Gjest Anonym Skrevet 19. januar 2013 #1 Skrevet 19. januar 2013 hei Jeg er litt bekymret for datteren min på seks år....eller jeg kunne trenge å høre fra dere andre da jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag. Hun er så redd for alt,tør nesten ikke å gå på do alene,tør ikke gå i gangen alene,tør ikke stelle seg på badet alene og det hun er redd for er hekser. Hun har sett på ulike tegnefilmer,f eks tornerose eller i eventyr hvor de beskrives... Jeg har hele tiden forsøkt å verne henne fra filmer og slikt som jeg mistenker kan bli skumle for henne men det sitter i henne. eventyr har jeg helt sluttet å lese for jeg merker hun blir urolig av fortellinger hvor det er fantasi,magi o.l. Dette har vart lenge nå og det er i en sånn grad at det er hemmende.... er dette vanlig? er det bare en fase? vil det gå over? er det noe jeg bør gjøre? Hun sier også at hun sliter med disse "dårlige tankene" når hun skal legge seg og er redd.Har prøvd å sankk emd henne om det selfølgelig og prøvd å hjelpe henne å finne en måte å snu tankene med å tenke på noe morsomt,se på koselige bilder på veggen ,tenke på noe hun gleder seg til, men ofte så greier hun ikke det. noen med lignende erfaringer?
Miss moneypenny Skrevet 20. januar 2013 #2 Skrevet 20. januar 2013 Jeg var faktisk livredd for hekser selv da jeg var på ca den alderen, eller kanskje litt større, etter å ha lest heksene (eller hva den heter) av Roald Dahl. Det gikk over
Gjest O___o Skrevet 21. januar 2013 #3 Skrevet 21. januar 2013 Når hun snakker om heksene - kan det være at hun mener noe annet? Å være redd ved leggetider og mørket kommer, kan selv voksne mennesker være, men når det er såpass hemmende at hun ikke kan gå i ganger og til toalettet alene - så virker det i grenseland til angst. Er det konkrete steder hun blir helt spesielt engstelig for - mer enn andre steder osv?
Gjest TS Skrevet 21. januar 2013 #4 Skrevet 21. januar 2013 Når hun snakker om heksene - kan det være at hun mener noe annet? Å være redd ved leggetider og mørket kommer, kan selv voksne mennesker være, men når det er såpass hemmende at hun ikke kan gå i ganger og til toalettet alene - så virker det i grenseland til angst. Er det konkrete steder hun blir helt spesielt engstelig for - mer enn andre steder osv? Hun er spesielt redd for å gå på badet, på rommet sittt og i yttergangen-er redd også på dagtid. hun tør ikke gå på rommet sitt alene selv på dagtid. Har selv vært innom tanken om at denne frykten egentlig kan være et uttrykk for noe annet,men vet ikke... Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, enkelte dager er dette værre for henne enn andre dager og noen dager er det så hemmende at jeg blir bekymret for henne. hun er i utgangspunktet ei jente som er var for alt . Jeg var slev livredd etter å ha sett litt av filmen heksene da jeg var et par år eldre,men det var likevel ikke t problem og frykten fikk ikke "overhånd"liksom. Men hun har ikke sett på noe som ligner denne,bare disney-filmer. Håper det går over og at det bare er en fase.uff er jo vondt å være så redd..
Gjest O___o Skrevet 21. januar 2013 #5 Skrevet 21. januar 2013 Hun er spesielt redd for å gå på badet, på rommet sittt og i yttergangen-er redd også på dagtid. hun tør ikke gå på rommet sitt alene selv på dagtid. Har selv vært innom tanken om at denne frykten egentlig kan være et uttrykk for noe annet,men vet ikke... Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, enkelte dager er dette værre for henne enn andre dager og noen dager er det så hemmende at jeg blir bekymret for henne. hun er i utgangspunktet ei jente som er var for alt . Jeg var slev livredd etter å ha sett litt av filmen heksene da jeg var et par år eldre,men det var likevel ikke t problem og frykten fikk ikke "overhånd"liksom. Men hun har ikke sett på noe som ligner denne,bare disney-filmer. Håper det går over og at det bare er en fase.uff er jo vondt å være så redd.. Jeg mener på ingen måte å bekymre deg unødvendig, for jeg tror du har mer enn nok av bekymringer - men jeg synes du skal ta det opp med fastlegen hennes / din Jeg synes dette høres mer alvorlig ut - enn at det bare " går over av seg selv ". Han vil kanskje kunne berolige deg, med at det ikke er noen ting - eller han kan gi deg råd om hvordan dette kan møtes / håndteres.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå