bo sammen med venner eller randoms?

[AnonymBruker]

Jeg skal flyttet til en ny by neste år for å studere. Men jeg har funnet ut at jeg ikke vil bo alene, for jeg bor alene nå, men synes det er fryktelig kjedelig..

Så jeg vil bo sammen med noen... Jeg har en del venner(+ bestevenninne) som studerer i den byen jeg skal til. Så nå lurer jeg på om det er noen av dere som har erfaringer med å bo sammen med venner, eller å bo med noen du ikke kjenner fra før. Hva er best?

Og hva er det perfekte antallet personer å bo sammen? Jeg tenker to eller tre...

Jeg synes det høres morsomt ut å bo sammen med venner, meg jeg er litt redd for at at vi skal bli lei av hverandre, og vennskapet skal bli ødelagt. Men når det er sagt så er disse vennene venner fra folkehøgskolen, så vi er vant til å omgås 24/7.

Anonym poster: 4fd9b85d85a224af1f72d6ad2cc5f925

[AnonymBruker]

Dersom dere har gått på folkehøyskole, er dere nok vant til å å litt oppå hverandre ja. Dessuten er det vel slik at dere ikke studerer det samme, og da tilbringer dere jo mye tid fra hverandre også

Jeg tror det kommer til å bli bra!

Anonym poster: c6c70502bc5218079670c53a827e4bc3

[CaveWeta]

Jeg trivdes best da jeg bodde med venninner fra studiet, men etter et par år skar det seg. Det ble rett og slett for mye da vi studerte det samme, samme hobbyer, jobba på samme stedet og bodde sammen.. Nå bor jeg på andre året med 3 ukjente i et kollektiv eid av studentsamskipnaden. Har bodd med de jeg bor nå i hhv ett år (2 av de) og et halv år (den siste). Fordelen med å bo med ukjente er at det er mer akseptert å tilbringe tid på rommet sitt, men det er også kjedelig siden jeg nå ikke har noe særlig til felles med de jeg bor med nå. Det blir bare mest småprat når vi møtes på kjøkkenet. Nå hører det også til historien at jeg er møkkalei av å bo i kollektiv, så jeg prøver ikke så hardt å bli best-buddies med de.. Gleder meg vilt til jeg er ferdig med studiene nå til våren og skal ut å søke jobb. Jeg vil tro at det går bra å bo med folk fra fhs

[AnonymBruker]

Hvis der er venner, eller egentlig generelt må dere være mer enn 3 til sammen. Ellers komme det alltid til å bli to mot en i noen saker. Det høres teit ut, men det er helt sant.

Anonym poster: 539c53a3c1700470162fd116050c31ee

[frøkna]

Jeg har bodd med en venninne og det var helt supert siden vi kjente hverandre fra før! Har også bodd med kompiser.. Det ødela vennskapet nesten helt..

Flyttet til ny by for å studere og flyttet inn med random, og fått mange nye bekjentskaper og vennskap jeg ikke ville fått om jeg hadde flyttet inn med noen jeg kjente fra før!

Det jeg prøver å si, er du keen på å bli kjent med nye og er villig til å ta risikoen det er å flytte inn med fremmede (kjemien kan være grusom, hører historier) så go for it!

Bo med venninner kan også være kjempekos om dere er enige og like på alle tingene man bør være enige om før man flytter inn sammen.

[Gjest Søgni]

Jeg har prøvd begge deler. Det jeg syntes var negativt og positivt, trenger jo ikke å bli det for deg. Det kommer jo helt an på hva du foretrekker, og hvem du faktisk havner sammen med.

Det positive med å bo med venner, er at du vet hvem du havner sammen med, og at det er noen du garantert liker og kommer overens med. Samtidig tror jeg, som frøkna er inne på, at det er lurt å tenke over hva man skal være enige om og ikke. Det er jo dumt å risikere et vennskap..En god venn er ikke nødvendigvis en god samboer. Siden du har gått oppå disse menneskene før, så er du kanskje forberedt.

Jeg mener det har sine fordeler å bo med ukjente også. Det gjelder sikkert ikke alle, men da jeg bodde med vennene mine, så syntes jeg det kunne bli litt intenst, litt lite privatliv, og litt vel sosialt. Det kan det jo bli med ukjente også, noen kollektiv utvikler seg jo nærmest til en liten sekt der man gjør alt i fellesskap.

Likevel var nok året jeg bodde sammen med vennene mine det beste kollektivåret mitt. Vi hadde det morsomt og vi kom nok nærmere hverandre enn før. Det var alltid noen der hvis man trengte en prat om noe...og alltid noen der, som man liksom ikke bare kunne "stenge ute" på samme måte som folk man ikke kjenner så godt, en dag der man helst skulle bodd alene på en øde øy.

[Wonders]

jeg har bare bodd med randoms. Enklere, lettere med privatliv, regler går ikke over i disrespekt...

Jeg vil gjerne si at når jeg bodde bare med to jenter ble det mye klabb og babb. Jeg bodde med en mix av jenter og gutter i mange år. Vi var 5 stykker. Aldri noe drama...

[AnonymBruker]

Har bodd med både venninner og kompiser, jeg var den eneste som var opptatt av å ha det pent og ryddig (tok oppvask, ryddet og vasket). Flyttet tilslutt, bodde resten av tiden med random folk. Det gikk bedre.

Anonym poster: 56fe7d50ca63188a4d5a69691027b1ef

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvordan vedkommende person er og hvordan dere kommer overens.

Anonym poster: 507d9454ba62c8d948872726d85f9bcf

[Singha]

Har bodd med venner og med randoms. Var veldig kjekt å bo med venner helt til vi ble lei av hverandre/det skjedde drama som gjorde at vi ikke var venner lengre. Da var det kjipt.

De randoms jeg bodde med var veldig mye yngre enn meg så vi fikk ikke noe særlig kontakt eller huseiere som jeg bare leide rom hos. Ingen av disse situasjonene var særlig kjekke. I begge typer situasjoner følte jeg at jeg trengte meg på.

Jeg har og bodd med familie (eller, har hatt familie som har leid rom hos meg (en veldig gunstig økonomisk avtale for dem, jeg utnytter ikke familie!)), og det var ganske greit.

Alt i alt, om jeg skulle måtte bo med andre igjen ville jeg nok valgt å prøve å finne et bokollektiv med mennesker på min egen alder som ikke har et for annerledes syn på livet, og ikke bodd med venner eller leid av noen som selv bor i huset eller leiligheten.

[AnonymBruker]

Jeg ville satset på å bo med tre personer du ikke kjenner og som også er studenter. Da kan du selv velge når du vil treffe vennene dine, samtidig som du kan ha litt deg-tid hjemme. Det å bo med venner er veldig bra når det er bra, men veldig dårlig når det er dårlig. Jeg synes ikke det er verdt å risikere. Du beholder jo vennene dine selv om du bor med tre fremmede, og det er deilig å ha to ulike social circles. Det er dessuten større aksept for å ha en dårlig dag i kollektiv blant folk du ikke kjenner enn å ha en dårlig dag med bestevenninnen din gnålende på soveromsdøren din. Jeg bor med fire jeg ikke kjente fra før og det går veldig greit. Vi er nære nok til at vi kan sitte alle rundt bordet og drikke vin og kjase, men vi har også alle våre egne venner og saker vi driver med. Av og til er vi så trøtte at vi kan gå en hel dag uten å snakke til hverandre (bortsett fra 'vil du ha kaffe?'), og det er det ingen som reagerer på. Vi har dessuten en lav terskel for å ta opp ting angående vasking og andre problemer vi måtte ha med hverandre, fordi ingen tar det personlig. Jeg bodde en kort periode med ei venninne, og jeg ble veldig irritert når hun griset ned kjøkkenet, fordi jeg tok det som et personlig slag mot vårt vennskap. Jeg klarer ikke å skille mellom 'venninnen Lisa' og 'kjøkkengriseren Lisa', for meg er det samme person, mens for henne var det at hun var en kjøkkengris totalt irrelevant for våre vennskap.

Anonym poster: c5880f1ab5a43b6e4bbab1de089dc702

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Før jeg skrev innlegget ville jeg helst bo med venner, men nå tror jeg egentlig heller at jeg vil bo med randoms

jeg vil ikke risikere vennskapet! men men, får se. men takk for alle synspunkter

hilsen TS

Anonym poster: 4fd9b85d85a224af1f72d6ad2cc5f925

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å bo med randoms, en miks av begge kjønn og med vaskehjelp! Det koster ikke all verdens når man spleiser på det, og det sparer deg for myyyyye irritasjon.

Anonym poster: 9d21773873f5ae93c62b38f20f5e30c6

[Singha]

Se på dem som en fin mulighet til å møte nye mennesker. Som en annen skrev over her er det jo veldig greit å ha gode gamle venner man kan dra til når de man bor med blir for irriterende.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med både venner og randoms. Jeg og vennene mine er ikke venner mere, de er heller ikke venner med hverandre. Det ble for mye og til slutt falt alt fra hverandre.

Men med randoms var det gøy, da ble jeg kjent med mange nye mennesker og fikk nye venner.

Så ville helt klart valgt randoms.

Anonym poster: dc77d3fc43370fc6ded2a2f8183eea48

[AnonymBruker]

Da jeg studerte bodde jeg kun sammen med folk jeg ble kjent med fra klassen.. Det fungerte kjempe bra! Vi valgte alle forskjellige retninger innenfor studiet slik at vi hadde ikke de samme fagene eller lab sammen.. Vi så hverandre i pauser, lunsj og hjemme i leil.. Det tror jeg var veldig bra.. Kan godt bli litt mye hvis du er sammen med personene 24/7.. Men vi hadde det kjempe gøy.. Anbefaler absolutt å bo med venner

Anonym poster: 0b3ac16f9ca2420dc6588951b5dd0aa5

[antibac]

Jeg bor med to kompiser. Han ene irriterer meg ofte grenseløst, da han er helt utrolig lat og er dårlig på å rydde og vaske. Er faktisk litt bekymra for vennskapet vårt. Han andre har jeg ingen problemer med.

Helst ville jeg nok bodd for meg selv, men det koster for mye.

Endret 21. januar 2013 av antibac

[AnonymBruker]

Da jeg studerte bodde jeg kun sammen med folk jeg ble kjent med fra klassen..

Det regner jeg ikke som å bo med venner. Det å bo med venner kaller jeg å bo med folk man kjenner før studiene, og som man har en forhistorie med. Da endrer situasjonen seg ofte ganske fort. Du har bodd sammen med folk du har blitt kjent med i studietiden, der deres felles utgangspunkt har begynt med å bo sammen. Det er mye lettere! Jeg ville aldri anbefalt noen å bo med barndomsvenner.

Anonym poster: c5880f1ab5a43b6e4bbab1de089dc702

[AnonymBruker]

etter at jeg gikk på folkehøgskole flyttet jeg sammen med bestevenninnen min derfra og to av hennes venninner. det gikk veldig bra - jeg ble fort venner med de to andre det eneste negative var at jeg synes det var slitsomt at det var vors hos oss hver torsdag og lørdag, men jeg blei jo som regel med (kunne jo ikke akkurat sitte aleine på rommet og sture heller) og at vi var litt slække med rengjøring osv. da vi var venner og ikke var så flinke til å mase på hverandre om sånne ting. det var veldig koselig å bo med venninner - vi hadde ikke en eneste krangel nå bor jeg sammen med tre jenter jeg ikke kjente fra før. to av dem er bestevenninner og henger sammen som erteris og hun andre ser jeg omtrent aldri for hun er enten på rommet eller hos kjæresten, men jeg synes det er deilig å være så mye for meg selv liker å ha privatliv... men om jeg fikk velge ville jeg nok heller bodd med min bestevenninne - koselig å lage middag sammen, prate og slappe av foran tven osv.

Anonym poster: 3da039132467eaefbdfee72717a0a66e

[Rubies_]

Jeg ville aldri ha bodd med mine nærmeste venner. Bare hvis det var snakk om en kortere periode i noen uker f.eks., men aldri langvarig. Det er noe med det å bo med venner - det skapes andre relasjoner til personene man allerede har en relasjon til. Det er vanskelig å bo med andre i seg selv, men kanskje enda vanskeligere å bo sammen med noen man i utgangspunktet respekterer og liker godt som venner. Det er ikke uvanlig at det kommer frem ting om disse personene som man kanskje ikke setter så mye pris på. De fleste har vel sine (u)vaner og ting som blir så mye tydeligere når man bor sammen enn når man bare er venner.

Å bo med tilfeldige mennesker er også vanskelig, men ikke i samme grad, tror jeg. Da risikerer man i hvert fall ikke å miste gode venner.