Begynner å bli deprimert, vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt perioder som har vært verre enn andre, men hittil har det gått fint så lenge jeg har kjent han. Nå merker jeg at det går nedover igjen. Jeg sover, eller ligger iallefall i sengen, halve dagen, klarer ikke å ta meg sammen, gråter av alt mulig og i det hele tatt føler jeg meg fullstendig ødelagt, tilsynelatende uten grunn.

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til en jeg holder på med oppi alt dette. Han vet at jeg ikke har det rosenrødt hele tiden, og han gir inntrykk av at han gjerne vil høre på om jeg trenger å prate, men jeg vegrer meg for å dra han inn i dette. For å vise han hvor ødelagt jeg egentlig er, og at jeg egentlig ikke har noen konkret grunn til å være så nedstemt.

Når vi treffes tror han jeg er trøtt, og erter meg for det, når sannheten er at jeg ser trøtt ut fordi jeg gråter hele tiden. Men hva skal jeg si da? Jeg vil ikke skremme han med drama, jeg vil ikke vise at jeg er så svak, og jeg er redd for at han kommer til å oppdage det fordi jeg sprekker en dag vi er sammen og ikke klarer å holde fasaden lengre...

Anonym poster: c8eaf74dc6b1554f6c1aad3520090439

[solch]

Off, vet hvordan du har det. Men om han er verdt å holde på, burde han takle at du har problemer. Bare det ikke blir for mye, altså, du trenger ikke å gå til han hver gang du har det kjipt. Har du ikke noen andre venner eller familiemedlemmer å snakke med? Kanskje søke hjelp?

[AnonymBruker]

Off, vet hvordan du har det. Men om han er verdt å holde på, burde han takle at du har problemer. Bare det ikke blir for mye, altså, du trenger ikke å gå til han hver gang du har det kjipt. Har du ikke noen andre venner eller familiemedlemmer å snakke med? Kanskje søke hjelp?

Jeg går ikke til noen når jeg har det kjipt, det hadde bare vært greit å kunne slippe å late som om alt er i orden hele tiden. F.eks å kunne si at jeg ikke tror vi kan treffes den og den dagen, fordi jeg har det litt vanskelig og ikke orker å late som noe annet, uten å trenge å forklare noe mer enn det.

Anonym poster: c8eaf74dc6b1554f6c1aad3520090439

[AnonymBruker]

Regner med at du går til psykolog?

jeg er også deprimert og det er ganske vanskelig å skjule det. De forstår kanskje ikke at jeg er deprimert, men jeg fremstår som en ganske kjip person. For jeg er jo ofte likegyldig når alle andre ler og klarer ikke å spille glad når jeg egentlig bare har lyst til å grine.

Så tror nok det greieste er å legge kortene på bordet og si at du jobber med det. godtar han ikke det så godtar han ikke det, men da hadde han nok dumpet deg uansett om du fortalte det eller ikke for man merker at noe er galt.

Anonym poster: 28ef4d963678fe4030b53136f0a42c74

[Nettinettet]

Jeg går ikke til noen når jeg har det kjipt, det hadde bare vært greit å kunne slippe å late som om alt er i orden hele tiden. F.eks å kunne si at jeg ikke tror vi kan treffes den og den dagen, fordi jeg har det litt vanskelig og ikke orker å late som noe annet, uten å trenge å forklare noe mer enn det.

Problemet med å late som om alt er bra overfor andre, og hive alt av vonde følelser over skulderen og leke flink pike, er at det en dag vil gå galt. Tro meg! INGEN har det bra hele tiden og ingen kan være lykkelig hele tiden og det å lære seg å lytte til sine egne begrensninger er viktig for den helhetlige lykkefølelsen.

Som AB over her spurte så håper jeg at du har snakket med dette om andre enn oss her inne? Tilbakevendene depresjon er fullt mulig å bli kvitt, og derfor er det viktig å ta tak i det så fort som mulig slik at dette ikke blir en videre belastning i livet ditt. Det handler om å få noen verktøy fra mennesker som virkelig har peiling på dette som du kan bruke når du ikke har det bra, som vil hjelpe deg til å komme deg raskere enn du gjør på egenhånd.

Jeg har fortsatt dårlige dager, men jeg griner aldri en hel dag og synes aldri så mye synd på meg selv lenger. Jeg bruker verktøyene jeg har fått og har et helt annet syn på livet nå enn før jeg tok tak i problemene mine. Livet er bedre når du tar kontrollen over det og får hjelp til det du ikke selv mestrer. Og kjærligheten blir enda bedre når du kan være deg selv 100% og også ha de dårlige dagene med han du er glad i. Omsorgen du får fra han gjør livet enklere i seg selv!

Endret 19. januar 2013 av Nettinettet