Uenig om alkohol - tviler på forholdet

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med mannen min kun i noen år, ingen barn. Stort sett har vi det bra, men alkohol har blitt et stort problem for oss. Han drar ut ca en gang i mnd, og tar seg 5-6 øl hjemme en lørdag iblant. Her er problemet, jeg har vokst opp med en far som har hatt problemer med alkohol og har et svært anstrengt forhold til det. Jeg liker det rett og slett ikke når han drikker, spesielt hjemme. Dette gjør han veldig irritert, og vi har mye krangler om det her. Jeg har begynt å tvile på om vi i det hele tatt kan komme til noen enighet. Han mener jeg må slutte å se på at han tar seg noen øl som ett problem, men jeg klarer det ikke... Noen tanker eller tips? Ellers har vi et godt ekteskap synes jeg.

Anonym poster: 9e7dcce70858e2527a0699d9eced8154

[AnonymBruker]

Du kommer sikkert til å få flest svar om at det er du som må ta deg sammen og tilpasse deg, men jeg forstår deg veldig godt. Jeg har vokst opp under tilsvarende forhold som deg, og jeg kunne rett og slett ikke vært sammen med en som drikker eller er beruset med meg tilstede. Og i særdeleshet en som ikke vil ta hensyn i det hele tatt.

Anonym poster: 04ee42fd0f1e0f7e6b0a5f23140aacee

[Pooo]

Det er jo trist hvis dette skal ødelegge forholdet. Har dere prøvd å inngå et slags kompromiss? Eks han får drikke hjemme, men langt mindre enn at han blir påvirket av det? Jeg har ikke så mange gode forslag, men terapi kan kanskje hjelpe. Både par-og egenterapi? Det kan være lettereå ha en mellommann i en slik situasjon....

[Gjest Katten.]

Det å ta seg fem-seks øl hjemme en lørdag i blant og dra ut én gang i måneden er tross alt et ganske lavt alkoholkonsum til Norge å være.

Personlig ville jeg hatt et stort problem om jeg måtte kutte ut noe jeg kun gjør en sjelden gang i blant (f.eks. nyte litt whiskey etter en lang dag). Du vil nok være tjent på å finne noen med helt lik innstilling til alkohol, evt søke profesjonell hjelp mtp hvordan barndommen fortsatt påvirker deg.

[kaffemor]

Nå har ilkke jeg vokst opp med noen alkoholproblemer i familien, så kan ikke sette meg helt inn i din situasjon. Samtidig skjønner jeg at du synes det er ubehagelig. For meg høres det ut som om han ikke drikker så ofte, men et kompromiss må det vel gå an å komme frem til? At han tar seg to øl i steden for 5-6 for eksempel? Han blir jo ikke full av 2 øl, og samtidig kan du ikke nekte han å drikke hvis han er en voksen mann (når det er i et så lite omfang). Han burde jo ha forståelse for at du synes det er ubehagelig når han blir beruset foran deg, særlig med din bakgrunn!

[Gjest annemor30]

Fins det menn som ikke drikker?

[AnonymBruker]

Fins det menn som ikke drikker?

Akkurat det lurte jeg på også. Det er normalt å drikke, og mannen til ts gjør det kun en gang i mnd. Sånn sett har ho vært heldig. Nå er problemet at noe plager deg, som for folk flest er naturlig. Da er det du som må tilpasse deg.

Jeg syns du skal snakke med noen som kan hjelpe deg og ta tak i problemene

Anonym poster: 3fff28c8ce8842642daba2f60d084671

[Gjest Gjestus]

La mannen din få ta seg ein øl i av og til. Det er ikkje ølet eller mannen som er eit problem det er du... Det du beskriver er heilt normalt. Viss dette var drikkekulturen til din mann når dere blei i lag og gift er det litt seint å komme nå å forvente at han skal slutte å drikke.

Eg foreslår at du tar deg ein tur til ei vennine eller ein lang tur han han opnar øla si den laurdagen ein gang i blant :-)

[Gjest Gjest]

Samme problem her. Jeg tenker at du må få ham med til en terapeut for at han skal ta inn hva du mener, og at reaksjonen din ikke er noe du kontrollerer selv, eller "bare kan ta deg sammen". Jeg har slitt med dette hele livet. Og med mannen i over ti år. Han tok det ikke inn før jeg hentet separasjonspapirer og forberedte flytting. I Norge er dette så tett knyttet med det sosiale og med kultur at mange er ikke istand til å (eller villige til) å avstå for noen som helst grunn. Deres egen angst for "annerledeshet" er så stor at de villig ofrer ekteskap og i noen tilfeller barna med. Det ligger i egen manglende evne til å være sosial uten rus. Fobier forståes bare dersom de ikke går ut over ens egen livførsel og skal taes hånd om av proffe.... Gud forby at noen må avstå fra ølen sin av den grunn...

[Gjest Herr Heftig]

Fins det menn som ikke drikker?

Selvsagt gjør det det.

[Tropic]

Er det noe problem for deg om han drikker kun ett glass? Ligger problemet i at du ser at han drikker, eller at du merker han forandrer seg?

Om det er pga forandring i han, hva med å bli enige om kun 1-2 øl istedenfor 5?

Om det er pga du ser at han drikker, kan det hjelpe om han heller ølen i et glass istedenfor å drikke fra flasken? Nå vet ikke jeg om dette hjelper for deg, men tenkte at du kanskje ikek tenker like mye over det om du ikke ser flaskene?

Hva om han kan prøve å drikke de lørdagene du ikke er hjemme? Kan det fungerer for deg?

Prøv å tenk igjennom hva som kan fungere for deg og foreslå dette for han. Du må også se dette fra hans side, og det er helt normalt å ønske å drikke litt alkohol en gang i blant, og det virker som han har et veldig normalt alkoholforbruk. Foreslå flere forslag til han og hør om han er villig til å tenke over om han er villig til å vurdere noen av disse.

Videre, kanskje du burde søke litt hjelp? Om du reagerer på han, hvordan reagerer du på venner når dere er på restaurant?

Endret 19. januar 2013 av Tropic

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje problemet ligger i selve alkoholen, ikke nødvendigvis mengder. Føler frykt for alkoholisme når han synes det er viktig å ta seg noen øl. Vet selv at dette er irrasjonelt... Liker heller ikke å se han beruset, men det går samtidig ikke på den samme frykten, så der er jeg ikke "vrang", så lenge det ikke er for ofte. Er nok frykten for alkoholisme og at det er så viktig for han at han ikke kan droppe å ta noen øl som er det største problemet.

Anonym poster: 247806d0cd1849df5d547a7b53003ec7

[AnonymBruker]

Mener at jeg ikke er vrang når han vil ut, men skjønner ikke hvorfor han har behovet hjemme. Selvom det ikke er så ofte.

Anonym poster: 247806d0cd1849df5d547a7b53003ec7

[Tropic]

Jeg tror kanskje problemet ligger i selve alkoholen, ikke nødvendigvis mengder. Føler frykt for alkoholisme når han synes det er viktig å ta seg noen øl. Vet selv at dette er irrasjonelt... Liker heller ikke å se han beruset, men det går samtidig ikke på den samme frykten, så der er jeg ikke "vrang", så lenge det ikke er for ofte. Er nok frykten for alkoholisme og at det er så viktig for han at han ikke kan droppe å ta noen øl som er det største problemet.

Anonym poster: 247806d0cd1849df5d547a7b53003ec7

Da er det jo litt verre. Hva med å dra sammen for å snakke med noen? Parterapeut eller lignende.

Han er ikek villig til å drikke foran deg da? Men heller ta med øl når han skal til kompiser ol? Gjøre det når du ikke er hjemme osv.

Endret 19. januar 2013 av Tropic

[up!]

Jeg skjønner godt at du har et traumatisk forhold til alkohol som følge av oppekstvilkårene dine. Samtidig visste du kanskje om dette allerede da du giftet deg med mannen din? Det er nok viktig for forholdet at du ikke prøver å kontrollere ham. Jeg tror ikke det er det du er ute etter å gjøre, selv om det fort kan føles sånn for motparten.

Kan dere snakke sammen om dette? Inngå et kompromiss, hvor du også er villig til å jenke på kravene? Fem- seks øl på en lørdag hvor dere bare er hjemme, synes jeg er mye. Og unødvendig. Jeg ville hatt større problem med dét enn at han gikk ut en gang i måneden.

Du sier at forholdet deres er godt ellers, det er bra Da er det kanskje grobunn for å finne en løsning begge kan leve med her

Edit: Hva slags løsning ville du vært komfortabel med her?

Endret 19. januar 2013 av up!

[AnonymBruker]

Jeg har også vokst opp med en far som er alkoholiker, og det har preget meg veldig i voksen alder. Jeg er veldig overbeskyttende overfor mine barn og alkohol. Nå har jeg ikke problem med at min mann drikker selv om jeg er der, eller tar seg en øl i ny og ne. Det liker jeg også å gjøre, så lenge barna ikke er hjemme. Men jeg takler ikke å se min bror drikke... Hvorfor? Fordi han blir prikk lik pappa, og det skremmer meg noe sinnsykt. Jeg har et veldig godt forhold til min bror, men når han drikker blir jeg veldig usikker og redd.

Kan det være noe sånnt som gjør det problematisk for deg? At han minner deg om pappaen din? Kanskje du kan forklare ham hva det gjør med deg? Jeg har hatt mange sånne samtaler med min mann, og han forstår godt at jeg ønsker å påvirke begge våres alkoholkonsum innad i vårt hus. Drikke får han gjøre, og han drar gjerne ut på byen med kompiser. Tar seg en fest i ny og ne (men sjeldnere etter han ble pappa).

Håper det ordner seg...

Anonym poster: 5dcf5ed59a11eae588281a191d8608f0

[AnonymBruker]

Jeg har også vokst opp med en far som er alkoholiker, og det har preget meg veldig i voksen alder. Jeg er veldig overbeskyttende overfor mine barn og alkohol. Nå har jeg ikke problem med at min mann drikker selv om jeg er der, eller tar seg en øl i ny og ne. Det liker jeg også å gjøre, så lenge barna ikke er hjemme. Men jeg takler ikke å se min bror drikke... Hvorfor? Fordi han blir prikk lik pappa, og det skremmer meg noe sinnsykt. Jeg har et veldig godt forhold til min bror, men når han drikker blir jeg veldig usikker og redd.

Kan det være noe sånnt som gjør det problematisk for deg? At han minner deg om pappaen din? Kanskje du kan forklare ham hva det gjør med deg? Jeg har hatt mange sånne samtaler med min mann, og han forstår godt at jeg ønsker å påvirke begge våres alkoholkonsum innad i vårt hus. Drikke får han gjøre, og han drar gjerne ut på byen med kompiser. Tar seg en fest i ny og ne (men sjeldnere etter han ble pappa).

Håper det ordner seg...

Anonym poster: 5dcf5ed59a11eae588281a191d8608f0

Her kan det kanskje være noe altså! Han minner meg om pappa når han drikker, blir veldig glad full, litt overivrig, kanskje litt kjepphøy. Ting som pappa også ble. Selvom dette er normalt, så kan det veldig godt hende at jeg forbinder dette med alkoholisme.... Takk for nyttige svar!

Anonym poster: 247806d0cd1849df5d547a7b53003ec7

[HerbGirl]

Synes også at 5-6 øl på en kveld er mye. Men at han tar seg 1-2-3 øl en gang i blant, ser jeg ikke noen grunn til å reagere på. Så lenge det er "en gang iblant" så er det aldri i nærheten av alkoholisme. Hadde det vært snakk om hver dag er det mere grunn til bekymring!

[Gjest Sobril]

Generelt sett synes jeg ikke mannen til TS har et høyt alkoholkonsum. Men... I lys av hennes dårlige erfaringer ville jeg kanskje valgt å snakke med noen om dette (psykolog). Ikke for at hun på død og liv må akseptere alt han drikker - man har forskjellige grenser. Men kanskje hun klarer å innse at så lenge mannen er snill og grei kan han heller ikke sammenliknes med faren?

Når dét er sagt er det også forskjell på hvor mye man tåler. Selv kan jeg bli rimelig skeiv etter to halvlitere, og hadde nærmest vært døddrukken etter seks...

Endret 19. januar 2013 av Sobril

[BunnyBlue]

Det ville vært dumt om forholdet skulle ryke på grunn av dette. Problemet burde jo absolutt kunne løses.

Jeg skjønner godt hvordan du har det, rusede personer ER ubehagelig når man selv vil slappe av edru, men samtidig så må han jo få lov til å ta seg noen øl i sitt eget hjem.

Har dere forsøkt å snakke om dette på et tidspunkt han ikke drikker, og dere begge er rolige? Fokuser på hva dere ønsker av hverandre, og hva dere kan leve med.

Dere kan også skrive hver deres liste med ønsker i prioritert rekkefølge, og bruke dem som grunnlag for å sammen skrive en liste med "spilleregler" vedrørende alkohol dere begge kan godta.

Blir det bare sur stemning selv om dere begge er innstilt på å finne en løsning uten krangling? Isåfall kan dere kanskje ha nytte av parterapi?