Mistet nær familiemedlem i går, sorgen over tapet av min far kom da, normalt?

[AnonymBruker]

For 1 år og 3 mnd siden ca mistet jeg min far, veldig brått. Jeg har nok ikke klart å sørge skikkelig over dette tapet, fordi det har ikke godt helt opp for meg at han er vekke.

I går mistet vi enda ett familiemedlem, ikke fullt så nærmt men samtidig veldig nært. Og det slo seg i magen min, jeg klarte ikke slutte å grine, det gjorde så vondt, jeg var helt knust, og er det i dag også.

Er det virkelig mulig at jeg ikke har klart å bearbeide sorgen over min far godt nok at det slår tilbake på meg nå? for savnet er enormt, og jeg har det grusomt nå.

Og det er helt forferdelig å tenke på hva min mor går igjennom nå, som har mistet sin mann først og nå denne personen som hun var veldig nær. Og det er ingenting jeg kan gjøre for henne. vi bor ikke i samme by en gang.

Hvordan skal jeg klare å gå videre? Hvordan få ting til å føles bedre?

Jeg har grusome drømmer om min far, drømmer at han blir drept, og at jeg må prøve å redde han men klarer det ikke. Det skjer veldig ofte, og det er rett og slett helt jævlig å måtte drømme om sånt...

Anonym poster: c4cf69cab7c41ddc39e3e2a9fdb74591

[Havbris]

Det kan nok være at sorgen over faren din kommer frem nå. Sorg kan være så altoppslukende at det kan ta pusten fra oss. Men vi kommer aldri utenom den. Vi kan fortrenge masse, men sorgen kommer vi ikke utenom. Du har sikkert fortrengt sorgen over din far lenge, og nå kommer den til overflaten. Da ser du også at sorgen må ha preget moren din.

[Bernardette]

Jeg vil anta at det er normalt, ja.

Det har i alle fall hendt meg. Jeg mistet et kjært familiemedlem for over ett og et halvt år siden. Nylig var jeg i en annen begravelse, og fra det sekundet jeg begynte å tenke på personen som døde for ett og et halvt år siden klarte jeg ikke stoppe å gråte. Det var det som skulle til for at jeg ble trist akkurat den dagen.