AnonymBruker Skrevet 18. januar 2013 #1 Skrevet 18. januar 2013 Den siste måneden har jeg svevd på en rosa sky etter å ha møtt en helt fantastisk gutt. Jeg fikk meldinger fra morgen til kveld og han ville helst se meg 24 timer i døgnet og jeg rakk knapt å komme hjem fra han før han spurte om jeg ville finne på noe igjen. Han fortalte meg hvor betatt han var og hvor bra han syns jeg var og for første gang på lenge følte jeg meg trygg. Så kom slutten på ferien min og det var på tide at jeg flyttet hjem igjen (Jeg bor 2 timer unna) I begynnelsen var det helt greit, han gledet seg til jeg skulle komme til hjembyen på helgebesøk og var klar for å finne på noe sekundet jeg kom hjem og vi hadde det kjempe koselig som vanlig. Så skjedde det rare, brått så begynte han å trekke seg unna og jeg hørte lite, så sluttet han å svare på meldinger, men tok fortsatt telefonen hvis jeg ringte osv. Han forklarte det som at han hadde fått panikk ettersom han har en veldig travel hverdag, fordi han nylig kom ut av et langt forhold hvor han hadde mistet seg selv litt, og fordi han var redd fordi jeg hadde flyttet vekk. Jeg responderte etterhvert med å si at jeg forstod hva han mente, men at jeg ønsket å "legge ballen død" ettersom jeg ikke orket å bruke energi på å være lei meg eller på å løpe etter han. Det så vel egentlig ut som om det hele kom som et sjokk på han og han så utrolig deppa ut. Jeg føler vel kanskje heller ikke at det var det beste for meg, for jeg har jo tross alt blitt veldig glad i han. Derfor har jeg tenkt mye gjennom dette den siste uka og klarer ikke å slutte å tenke på om han faktisk har brukt det at han er redd som en unnskyldning for å dumpe meg eller om han faktisk har følelsene, men at han rett og slett bare har fått panikk og er redd for å miste seg selv og livet sitt igjen? Er det i det hele tatt noe håp for å få reparert det igjen? Jeg vil jo tross alt ikke miste han. Håper på tilbakemeldinger! Alle råd tas i mot med stor takknemlighet! Anonym poster: cc2d513d4f27846318cad91a64a8efca Anonym poster: cc2d513d4f27846318cad91a64a8efca
Nettinettet Skrevet 18. januar 2013 #2 Skrevet 18. januar 2013 Siden ingen andre har svart deg så skal jeg dele mine tanker rundt dette. Vi mennesker har en tendens til å bli revet med når herlige følelser oppstår og man opplever noe man kanskje ikke har opplevd på en stund. Det å ha noen som bryr seg, som liker en, som tar vare på en og som man er intim med kan raskt skape sterke bånd, uten at man egentlig har kjent på følelsene. Ofte vil det oppstå slike pauser etter en stund fordi man begynner å bli kjent og kjenne på hva man egentlig føler. Er det bare en forelskelse i forelskelsen eller er det noe dypere? Det finner man ut når savnet kommer og man kjenner at dette var noe som føltes godt også når man blir bedre kjent. Så hva gjør man når man har tatt pause men ikke har lyst til å ha pause alikevell? Jeg ville sendt han en melding om at jeg kommer da og da, kan vi ta oss en prat? Hvis han ikke ønsker det så savner ikke han deg på samme måte som du gjør, men vil ha det så kan dere ta det derfra. Det er ekstremt viktig å bruke tid, bli kjent og kjenne på følelsene underveis i startfasen. Det er både vondt og godt på en gang for sånn er det med følelser, usikkerhet og begjær. En del av totalpakken før man er blitt skikkelig trygg på hverandre og vet at følelsene er gjensidig. Lykke til. 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2013 #3 Skrevet 18. januar 2013 Det var et fint svar, nettinettet. Jeg er ikke TS, men du hjalp meg veldig med svaret ditt. Takk! Anonym poster: cd51ed71eb0ea330dd31723269db33b3 2
Nettinettet Skrevet 18. januar 2013 #4 Skrevet 18. januar 2013 Det var et fint svar, nettinettet. Jeg er ikke TS, men du hjalp meg veldig med svaret ditt. Takk! Anonym poster: cd51ed71eb0ea330dd31723269db33b3 Hyggelig å kunne bidra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå