Den ekstreme lykkefølelsen.

[AnonymBruker]

Jeg må nå komme med et innlegg for å få ut litt av trykket. For mange av dere vil det som kommer til å stå under her fremstå som kvalmende, sukkersøtt eller rett og slett ekkelt. Du er herved advart. For dere andre, leter jeg etter tilbakemeldinger fra noen som er i samme situasjon.

Det er altopprivende. Jeg kjenner det i brystet, jeg kjenner det i magen. Jeg har funnet mannen i mitt liv. Og det stopper ikke der, jeg er kvinnen i hans!

Vi har blitt kjent med hverandre under de merkeligste omstendigheter, men har nå blitt til de beste venner, elskere og støttespilerre. Lytter til hverandre, støtter hverandre. Gir råd, komplimenter, kommentarer, eller setter hverandre på plass. Lærer den ene noe den andre ikke vet. Har et genuint ønske om den andre partens framgang og suksess. De nettene jeg gråter meg i søvn fordi han ikke er der og holder rundt meg, får jeg en tekstmelding om at han savner meg så sårt at det gjør vondt. Jeg har aldri tvilt på at mine følelser er gjengjeldt. Vi krangler ikke, det er ikke sjauli, det er ikke misforståelser. Vi vet.

Det er HAN jeg skal ha barn med. Jeg som aldri har hatt lyst på barn! Det er han jeg vil oppleve fremtiden med, fordi de dagene vi har hatt i fortiden sammen har vært de beste i mitt liv.

Anonym poster: f97753dbd725d87028fac8d0dc48c4f6

[Gjest Thumbs up]

Herlig:D

[AnonymBruker]

Gratulerer! Håper du klarer å holde på lykkefølelsen livet ut med denne mannen, og ikke kræsjlander etter 1 eller 2 år når fasinasjonen og forelskelsen er over. Sier det ikke for å være slem med deg, men jeg kjenner igjen det du skriver fra en tid jeg svevde på skyer selv, og det gjorde han også.

Anonym poster: 2decd08639ff945b54b754e83cab120e

[AnonymBruker]

Gratulerer! Håper du klarer å holde på lykkefølelsen livet ut med denne mannen, og ikke kræsjlander etter 1 eller 2 år når fasinasjonen og forelskelsen er over. Sier det ikke for å være slem med deg, men jeg kjenner igjen det du skriver fra en tid jeg svevde på skyer selv, og det gjorde han også.

Anonym poster: 2decd08639ff945b54b754e83cab120e

Godt poeng. Men nå har vi vært sammen 1,5 år Og selvfølgelig er det hverdager innimellom all svevingen. Greia er at jeg at jeg har vært i mange forhold før og hatt troa på det, men aldri hatt denne gjennomgående trygge følelsen. Veldig takknemlig.

Anonym poster: f97753dbd725d87028fac8d0dc48c4f6

[Gjest Nimmel]

Så bra! Gratulerer! :D

Jeg traff min her, brukeren Mog, og er veldig glad for at KG eksisterer! Han er alt jeg vil ha, og er helt PERFEKT for meg. <3

Jeg blir sykt lykkelig og hjertet kjennes ut som det skal eksplodere hver gang jeg får en melding eller ser på bilde av ham eller snakker med ham. Lykkelig. Lykkelig! LYKKELIG! <3 <3 <3

[AnonymBruker]

Fint for deg, men seriøst, du gråter deg i søvn hvis han ikke er der? Bli litt selvstendig, kvinne!

Anonym poster: b900fa2018b4f38cdfcf17848b5e3b70

[Wonders]

Jeg blir fortsatt tårøyd a å snakke om min kjære...selv foran nære venner. Det er en så dyp og bevegelig rot av mitt hjerte som vet noe ikke bare går over i noe annet.

Selv etter over 10 år med han.... jeg er følsom

Endret 19. januar 2013 av Wonders

[Gjest winston]

Jeg må nå komme med et innlegg for å få ut litt av trykket. For mange av dere vil det som kommer til å stå under her fremstå som kvalmende, sukkersøtt eller rett og slett ekkelt. Du er herved advart. For dere andre, leter jeg etter tilbakemeldinger fra noen som er i samme situasjon.

Det er altopprivende. Jeg kjenner det i brystet, jeg kjenner det i magen. Jeg har funnet mannen i mitt liv. Og det stopper ikke der, jeg er kvinnen i hans!

Vi har blitt kjent med hverandre under de merkeligste omstendigheter, men har nå blitt til de beste venner, elskere og støttespilerre. Lytter til hverandre, støtter hverandre. Gir råd, komplimenter, kommentarer, eller setter hverandre på plass. Lærer den ene noe den andre ikke vet. Har et genuint ønske om den andre partens framgang og suksess. De nettene jeg gråter meg i søvn fordi han ikke er der og holder rundt meg, får jeg en tekstmelding om at han savner meg så sårt at det gjør vondt. Jeg har aldri tvilt på at mine følelser er gjengjeldt. Vi krangler ikke, det er ikke sjauli, det er ikke misforståelser. Vi vet.

Det er HAN jeg skal ha barn med. Jeg som aldri har hatt lyst på barn! Det er han jeg vil oppleve fremtiden med, fordi de dagene vi har hatt i fortiden sammen har vært de beste i mitt liv.

Anonym poster: f97753dbd725d87028fac8d0dc48c4f6

Du er heldig, men det vet du jo:)

Håper jeg får oppleve det samme en gang.

[Havbris]

Så hyggelig innspill her! Ingen pekefinger fra meg. Jeg traff mannen i mitt liv da jeg var 32, alt gikk fort for seg og nå har vi vært sammen i 22 år. Gled deg til fremtiden TS!

[Gjest Elissima]

Så koselig! Har det sånn jeg og Man vet når man har møtt The One!