Psykologi profesjonstudiet vs. medisin

[Menvh]

Jeg går i tredjeklasse på videregående, og fristen for å søke videre studier er om kun noen få måneder. Jeg har vært usikker på hva jeg vil studere lenge. For en stund siden bestemte jeg meg for at jeg ville studere psykologi (profesjon) fordi jeg alltid har synes psykologi har vært interessant. Likevel er det mer forskning og den naturvitenskapelige delen av psykologi jeg er mest interessert i (foreløpig, har jo ikke begynt å studere). På grunn av dette har jeg begynt å tenke på å studere medisin isteden, for så å ta videreutdannelse innen psykiatri. Problemet er at jeg ikke har fysikk 1 og kjemi 1+2, som er nødvendig for å studere medisin. I det tilfelle måtte jeg ha tatt begge fag som privatist det kommende året, og dermed ikke kunnet begynt å studere før neste år. Meget høye karakterer i disse fagene hadde vært nødvendige, og jeg må gå opp til eksamen der et forsøk skal gjennomføres, til tross for at jeg ikke har gjort forsøk i disse fagene før. Dette ble langt, men, det jeg i utgangspunktet lurer på er; hvordan er mulighetene for jobb ved profesjonsstudiet i psykologi i forhold til å ta medisin – psykiater? Er det verdt det å jobbe så hardt og måtte utsette studiet et år eller mer for å studere medisin hvis jeg kan begynne på psykologi profesjonsstudiet til høsten?

[Gjest Yellow Taxi]

Det er allerede en tråd om dette: http://forum.kvinneg...howtopic=237019

Om du er mest interessert i naturvitenskap ville jeg helt klart gått for medisin. Psykologi er fryktelig samfunnsvitenskapelig. Jeg ble smårar av det og sluttet, skal begynne på medisin nå til høsten. MEN man har mulighet til å få nesten identiske stillinger som psykologspesialist og psykiater

Bare og spørre om det er noe spesielt du lurer på. Jeg har jo ikke begynt på medisin enda, men kan i alle fal svare grundig om profesjonsstudiet i psykologi.

Endret 17. januar 2013 av Yellow Taxi

[Rubies_]

Det er et veldig vanskelig spørsmål å besvare, i og med at alle har forskjellige preferanser og interesser som påvirker det valget man tar. Psykologi er det riktige for meg - riktignok ikke forskningsdelen, men fortsatt psykologi. Jeg har aldri hatt interesse av å studere medisin, så for meg ble jo valget temmelig enkelt.

Alt jeg kan si er at det er gode jobbmuligheter etter endt profesjonsstudium i psykologi. Dersom du er opptatt av å arbeide med forskning eller biologisk psykologi, trenger du jo faktisk heller ikke å gå profesjon. En mastergrad/doktorgrad innenfor det feltet holder lenge.

[AnonymBruker]

Jeg ble smårar av det og sluttet, skal begynne på medisin nå til høsten.

Hva!? Utdyp? :O

Anonym poster: d0c2f83f9f7e0f9ba67e80b5f54099cf

[Menvh]

Det er allerede en tråd om dette: http://forum.kvinneg...howtopic=237019

Om du er mest interessert i naturvitenskap ville jeg helt klart gått for medisin. Psykologi er fryktelig samfunnsvitenskapelig. Jeg ble smårar av det og sluttet, skal begynne på medisin nå til høsten. MEN man har mulighet til å få nesten identiske stillinger som psykologspesialist og psykiater

Bare og spørre om det er noe spesielt du lurer på. Jeg har jo ikke begynt på medisin enda, men kan i alle fal svare grundig om profesjonsstudiet i psykologi.

Det eneste problemet er at hvis jeg skal studere medisin, så må jeg ta fysikk og kjemi som privatist og få gode nok karakterer til å i det hele tatt komme inn. Vet ikke om dette er oppnåelig uten lærer...

[Menvh]

Det er et veldig vanskelig spørsmål å besvare, i og med at alle har forskjellige preferanser og interesser som påvirker det valget man tar. Psykologi er det riktige for meg - riktignok ikke forskningsdelen, men fortsatt psykologi. Jeg har aldri hatt interesse av å studere medisin, så for meg ble jo valget temmelig enkelt.

Alt jeg kan si er at det er gode jobbmuligheter etter endt profesjonsstudium i psykologi. Dersom du er opptatt av å arbeide med forskning eller biologisk psykologi, trenger du jo faktisk heller ikke å gå profesjon. En mastergrad/doktorgrad innenfor det feltet holder lenge.

Er det i så fall mulig å forske/ta doktorgrad etter man er ferdig på profesjonsstudiet, og eventuelt har jobbet en stund, eller er det en master i psykologi som må være grunnlaget for dette?

[Gjest Yellow Taxi]

Hva!? Utdyp? :O

Ikke noe galt om samfunnsvitenskap, men personlig er jeg mer interessert i naturvitenskap. For å si det banalt, etter å ha fått A i et fag så vil jeg føle at jeg har masse fagkunnskap, gode fasitsvar på potensielle spørsmål. I en god del psykologifag følte jeg at jeg isteden fikk 5-6-7-8 forskjellige retningers meninger/syn på et tema. Det åpner jo for mye spennende diskusjoner og refleksjoner, men personlig vil jeg heller vite noe sikkert.

[Gjest Yellow Taxi]

Det eneste problemet er at hvis jeg skal studere medisin, så må jeg ta fysikk og kjemi som privatist og få gode nok karakterer til å i det hele tatt komme inn. Vet ikke om dette er oppnåelig uten lærer...

Men om du ikke prøver så kommer du kanskje til å tenke "hva om". Jeg har nettopp gjort det! Tatt det som privatist altså.

Er det i så fall mulig å forske/ta doktorgrad etter man er ferdig på profesjonsstudiet, og eventuelt har jobbet en stund, eller er det en master i psykologi som må være grunnlaget for dette?

Alt du kan gjøre med master kan du gjøre med profesjon, men ikke omvendt.

[Menvh]

Men om du ikke prøver så kommer du kanskje til å tenke "hva om". Jeg har nettopp gjort det! Tatt det som privatist altså.

Ja, jeg tenker nesten sånn allerede. Hva om jeg hadde tatt realfag istedet for International Baccalaureate (undervisning på engelsk osv. tilsvarende studiespes.) Hvilke fag hadde du? Hvor lang tid tok det?

[kareen]

Å ta et ekstra år for å ta realfagene er jo verdt det når det handler om resten av livet ditt. Om du går seks eller syv år til med skole spiller vel ikke så stor rolle.

[Gjest Yellow Taxi]

Ja, jeg tenker nesten sånn allerede. Hva om jeg hadde tatt realfag istedet for International Baccalaureate (undervisning på engelsk osv. tilsvarende studiespes.) Hvilke fag hadde du? Hvor lang tid tok det?

Jeg hadde ingen realfag. Tok først et år hvor jeg tok opp karakterer og tok fys 1, matte r1, kjemi 1+2 og bi1, men bestemte meg på slutten rett før eksamen i det andre semesteret at jeg ville gå psykologi profesjon istedenfor medisin. Siden jeg hadde gode nok resultater for det allerede og fordi jeg hadde litt sosial angst (muntlig eksamen) så var jeg så teit at jeg ikke møtte opp til eksamen i kjemi 2 og biologi 1. Derfor tok jeg de på nytt nå før jul i tillegg til at jeg forbedret noen andre fag bare for å være 100% sikker på at jeg kommer inn uansett. Tok også s1 +s2 istedenfor r1 da det var mye enklere og ga ekstra 0,5 poeng.

Tok noen fag på bjørknes og noen leste jeg til selv. Fikk faktisk like gode om ikke bedre resultater når jeg leste selv, men dette var mye mer tidskrevende fordi jeg da pugget mer eller mindre alt. En lærer på et privatistgymnas forteller deg akkurat hva du må kunne, det er som regel forholdsvis lite av boka.

[Menvh]

Jeg hadde ingen realfag. Tok først et år hvor jeg tok opp karakterer og tok fys 1, matte r1, kjemi 1+2 og bi1, men bestemte meg på slutten rett før eksamen i det andre semesteret at jeg ville gå psykologi profesjon istedenfor medisin. Siden jeg hadde gode nok resultater for det allerede og fordi jeg hadde litt sosial angst (muntlig eksamen) så var jeg så teit at jeg ikke møtte opp til eksamen i kjemi 2 og biologi 1. Derfor tok jeg de på nytt nå før jul i tillegg til at jeg forbedret noen andre fag bare for å være 100% sikker på at jeg kommer inn uansett. Tok også s1 +s2 istedenfor r1 da det var mye enklere og ga ekstra 0,5 poeng.

Tok noen fag på bjørknes og noen leste jeg til selv. Fikk faktisk like gode om ikke bedre resultater når jeg leste selv, men dette var mye mer tidskrevende fordi jeg da pugget mer eller mindre alt. En lærer på et privatistgymnas forteller deg akkurat hva du må kunne, det er som regel forholdsvis lite av boka.

Jeg er heller ikke helt komfortabel med muntlig eksamen, og hadde foretrukket skriftlig. Foreløpig er karakterende jeg har fått i de andre fagene gode nok, men det spørs hvorden det går på eksamen (teller 80%!), så foreløpig er det bare realfag jeg må ta. Jeg planlegger å studere i Trondheim, så alternativet hadde vært å flytte dit og gjøre ta opp fagene der (har allerede leilighet med en venninne som forøvrig skal studere medisin og kan hjelpe meg med realfagene hvis det trengs :-P), regner med at det er tilsvarende kurs der som på Bjørknes. Takk for hjelpen, jeg er litt mer sikker nå ;-) Som noen over har sagt er det jo bare noen år fra eller til, og det har ikke så stor betydning i "det store bildet".

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg er heller ikke helt komfortabel med muntlig eksamen, og hadde foretrukket skriftlig. Foreløpig er karakterende jeg har fått i de andre fagene gode nok, men det spørs hvorden det går på eksamen (teller 80%!), så foreløpig er det bare realfag jeg må ta. Jeg planlegger å studere i Trondheim, så alternativet hadde vært å flytte dit og gjøre ta opp fagene der (har allerede leilighet med en venninne som forøvrig skal studere medisin og kan hjelpe meg med realfagene hvis det trengs :-P), regner med at det er tilsvarende kurs der som på Bjørknes. Takk for hjelpen, jeg er litt mer sikker nå ;-) Som noen over har sagt er det jo bare noen år fra eller til, og det har ikke så stor betydning i "det store bildet".

NTNU er flott!! Jeg hadde mye heller lest selv og spurt venninden min om hjelp, og eventuelt slengt en tusenlapp eller to i hennes retning hvis det ble mye, enn å betale 30-60 tusen hos et privatistgymnas! Om du er litt smart så melder du deg opp i ALLE fagene du trenger og litt til det første semesteret. Det blir mye jobb, men da har du en sjanse til om du skulle drite deg ut på en av eksamnene. Det tar vekk mye av presset

Endret 17. januar 2013 av Yellow Taxi

[Gjest O___o]

Som psykiater må du vel ha 6 år medisinutdanning + 1 1/2 år turnus etter fullført utdanning+ 5 år spesialisering i psykiatri.

Profesjonsstudiet i psykologi er vel 6 år.

[Gjest WendyClear]

Som psykiater må du vel ha 6 år medisinutdanning + 1 1/2 år turnus etter fullført utdanning+ 5 år spesialisering i psykiatri.

Profesjonsstudiet i psykologi er vel 6 år.

Men de aller fleste velger jo å ta spesialisering etter psykologistudiet også....

[Gjest O___o]

Men de aller fleste velger jo å ta spesialisering etter psykologistudiet også....

Selvsagt.

[AnonymBruker]

Jeg studerte medisin i Oslo i noen år før jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Sluttet, og nå heller jeg sterkt mot prof.psykologi. Jeg ville aldri trives i en legerolle. Fagene på medisin er interessante, men du må regne med spisse albuer og sterkt konkurranseinstinkt hos dine medstudenter og fremtidige kolleger. Ja medisin er mer naturvitenskapelig, men det er langt fra noen fasitsvar på hvordan sykdommer utarter seg, behandles etc. Det er mye mere skjønn i de medisinske fagene enn mange tror. I tillegg er legeyrket et utrolig stressende yrke der du har mye mindre tid til pasientene enn psykologene har. Jeg anbefaler deg heller fokusere på forskjellene mellom hvordan en leges arbeidshverdag er i forhold til en psykolog, og skaffe deg mest mulig kunnskap om dette. Jeg har diskutert dette med mange leger som angrer på yrkesvalget sitt. Og de sier at det er ikke innholdet på studiet man bør undersøke når man skal velge yrke, men heller undersøke hva det vil si å jobbe som lege eller psykolog, snakk med leger og psykologer og les deg opp på dette. Studiet kommer du deg igjennom uansett, men det er ikke studiet du skal drive med resten av livet, men yrket ditt.

Anonym poster: 9c2532fd9c393490fbd4865f0a83e7b6

[Gjest Yellow Taxi]

Og de sier at det er ikke innholdet på studiet man bør undersøke når man skal velge yrke, men heller undersøke hva det vil si å jobbe som lege eller psykolog, snakk med leger og psykologer og les deg opp på dette. Studiet kommer du deg igjennom uansett, men det er ikke studiet du skal drive med resten av livet, men yrket ditt.

Anonym poster: 9c2532fd9c393490fbd4865f0a83e7b6

Men privatpraktiserende (og nesten offentlige også) psykiatere og psykologspesialister gjør nøyaktig det samme, så da må man jo nesten kunne gå etter andre ting?

Forøvrig morsomt og lese resten av posten din, for jeg kunne gjerne tenke meg mindre tid med enkelt-pasienter. Vi skulle byttet studieplasser hehe!

Endret 17. januar 2013 av Yellow Taxi