Hva tror dere han føler?

[snirkeline]

For seks mnd siden gjorde min samboer gjennom tre år det slutt med meg. Etter noen tunge uker etter bruddet hvor jeg fortsatt bodde sammen med ham, roet det seg litt, men i slutten på oktober ble vi enig om at vi måtte ta en pause og jeg flyttet ut.

Årsaken til bruddet er at jeg har vært uærlig med ham i to år. Jeg har skjult mitt finansielle rot og jeg har på tross av flere oppfordringer fra hans side konsekvent ikke orket å snakket om det eller ta hånd om det. Han på sin side føler jeg har lurt ham, og har vel mer eller mindre sagt at det jeg har gjort med ham er det slemmeste han noensinne har opplevd. Sterke ord, men det er det som har blitt sagt.

Når jeg flyttet ut var det med løfter om at vi skulle møtes igjen i desember og vi skulle date litt igjen. Men ingenting av dette har selvsagt skjedd. Jeg har innfunnet meg med at det er slutt, men det som jeg ikke klarer og forstå er at han ikke kan si det.

VI har tastet litt frem og tilbake og jeg har vært klinkende klar på hva jeg ønsker. Han har sagt alt i fra at han vil date litt på nyåret men er redd for mine forventninger. Han har sagt at han er redd for at middag og evt sex skal bety at jeg vil flytte inn igjen. At han ikke skal kunne gi det jeg forventer. Jeg på min side har gang på gang spurt han direkte om hva det er han ikke kan gi meg uten å få noen svar.

Han sier også at han ikke vet hva han føler. Jeg blir gal gal gal av sånne svar og presser enda mer. Han er også redd for å møtes og jeg tror han er redd for at jeg skal presse på for at vi skal bli sammen igjen. I tillegg har "sviket" mitt bragt opp en del andre ting fra hans fortid og jeg tror at dette har påvirket hans reaksjoner og følelser også. Mens jeg på min side vil bare at vi skal møtes for å få noen svar. Har sagt til ham at vi trenger ikke engang snakke om oss når vi møtes. Vi trenger bare finne ut hvordan det føles.

Jeg har spurt han direkte om han leker med meg - da ble han fornærmet. Han har sågar meldt meg frivillig som "medarbeider" i en organisasjon hvor vi begge er aktive selv om jeg i forkant sa at jeg ikke visste om jeg orket det etter et brudd. Er det normalt når du gjør det slutt med noen som har behandlet deg så dårlig som jeg har gjort? Mitt instinkt ville jo være å få så mye avstand som mulig, og være klar i at jeg vil ikke ha noe med deg og gjøre. Han på sin side svarte at han så det og oss som to separate saker!?

Vi er også venner på FB, det er bilder av oss sammen på veggen hans, jeg har fortsatt endel ting stående i leiligheten hans. Det er ingen logikk i det han sier og det han gjør! Kan det være at han faktisk ikke vet hva han vil?

Jeg vil bare møtes for å finne ut av saker og ting. Og jeg vet at mange sikkert mener at jeg må gjøre det slutt for min egen del. Men - jeg elsker denne mannen fortsatt og jeg håper i det lengste at han skal kunne se at jeg fortsatt er den samme som han forelsket seg i, bare denne gangen enda bedre uten stygge vonde hemmeligheter. Jeg gikk på en smell som jeg håndterte ufattelig ufattelig dårlig.

Jeg har også sagt at jeg aner ikke hva jeg vil føle etter å ha møtt ham, og skulle det gå som jeg ønsker med oss så kommer ikke jeg til å flytte inn til ham igjen med det første, uansett. Til det har det blitt sagt for mye, og selvtilliten min og tilliten til ham har jo også fått en knekk.

Så nå gjør jeg som følger; prøver å fokusere på meg selv, trene, være positiv, ikke ta kontakt med ham på en stund, prøver å leve livet og skape gode dager for meg selv. Uansett hva som skjer så vil jeg ha kommet litt videre når han engang bestemmer seg for at vi må møtes.

Men skal jeg fortsette å kreve et svar fra ham eller skal være positiv og ufarlig hvis/når han tar kontakt? Eller skal jeg innfinne meg i at det er over? Han gjorde det jo slutt med meg for seks mnd siden - face to face. Skulle tro han klarte å si at han ikke ønsker å ha noe mer med meg å gjøre nå.

Uff...dette ble en gal dames ralling. Beklager det. Håper alikevel noen har noen innspill.

[Gjest Gjest]

Det er nok slik at han ikke vet hva han vil, og han trenger tid. Det bør du gi ham. Samtidig som du ordner opp i rotet ditt, slik at han (eller andre) kan stole på deg. Forsikre ham at du har lært "the hard way" at du skal være ærlig, i et forhold. Hvis ikke økonomisk rot er drepen i et forhold, er det ihvertfall å skjule det...

[Gjest LineaAlba]

Kanskje tilliten han har til deg har fått seg en ordentlig knekk. Samtidig er han glad i deg, så han slites nok mellom fornuft og følelser, som vi alle gjør under et brudd. Det er ikke lett å være sammen med noen som lyver for deg. Tenk deg at det var omvendt, hvor villig hadde du vært til å glemme alt som hadde skjedd for å prøve igjen, og hvor lett hadde det vært å bryte alt rett av? Hvis du vil ha han tilbake får du holde ut, hvis ikke må du bare gå videre. Det er ikke alltid man får svar på alt man lurer på etter et brudd, så på et tidspunkt må du bare gi slipp.

[snirkeline]

Ja, dere har nok rett. Jeg ser nå at selv om jeg har holdt meg til "avtalen" vår så trenger han mer tid.

Jeg har kanskje skutt meg selv litt leggen ved å si at jeg ikke orker å være venner. For som han sa - da har jeg også satt opp en sperre for hva vi kan prate om ettersom han ikke vet hva han føler.

Kan jeg sende ham en sms og si at jeg skjønner han trenger mer tid, og at det er "trygt" for ham å snakke/taste med meg. Som LineaAlba sa: hvis jeg vil ha ham tilbake må jeg holde ut. Og det betyr kanskje også tørre å være bare venner også.

Kan jeg sende ham en sms nå uten at det fremstår som en panikkhandling?

Har aldri hatt noen ordentlige forhold før, men denne mannen tok meg med storm....

[AnonymBruker]

Visst jeg var deg så hadde jeg gitt faen i hele fyren. Enten vil han, eller så vil han ikke! Det er slitsomt å være i et sånt vakuum som du er i nå. Send han en melding der du gir klart uttrykk for hva du ønsker og så skriver du samtidig at han får ta kontakt når han har bestemt seg, men ilke før det for du orker ikke å være i dette vakuumet. Så sletter du han på face og svartelister nummeret hans på mobilen for en stund.

Anonym poster: b7f6e43365e8391a543fa7e5ed5b09b3

[AnonymBruker]

ilke = ikke.

Anonym poster: b7f6e43365e8391a543fa7e5ed5b09b3

[snirkeline]

Ja, tanken på å bryte alle bånd har streifet meg flere ganger! Fordi jeg har sett på ham som feig, og fordi jeg har vært deprimert, lei og redd av og ikke få vite hva han vil. Og, jeg har jo spurt ham om han ikke tør gjør det slutt, om han tror at å ikke konfrontere/møte meg gjør dette lettere for oss uansett utfall, og om han vil jeg skal gjøre det slutt for ham. Han svarer fortsatt at han ikke er sikker på sine følelser for meg.

Men, han har jo gjort det slutt med meg før - face to face, så nå tror jeg - i stor grad - at mye går på tilliten hans til meg. Det må ha vært et sjokk å få vite hele og fulle sannheten om meg og at jeg har holdt det fra ham så lenge.

[Gjest Gjest]

jeg tror absolutt han vet hva han egentlig vil men han vil ikke såre deg. det er også vanskelig for han å plutselig skal være alene selv om det er det han ønsker.

da jeg gikk fra min samboer var jeg sikker på valget mitt men klar jeg syns det var vanskelig. jeg ga og løfter om å date igjen osv men jeg mente det ikke. ville vel bare skåne han eller noe.

tror løpet er kjørt ts

[Gjest LineaAlba]

Det ble jo slutt fordi du var uærlig med han. Da er det din jobb å vise han at du har forandret deg. Hvis du vil ha han tilbake, tror jeg ikke det skjer hvis du bare kutter all kontakt. Du må vise at du har lært, og at du vil kjempe for å få ham tilbake. Send gjerne en melding, be gjerne om å ta en prat sammen. Du må gjøre det klart for han at han ikke vil gå tilbake til det samme forholdet, men et nytt og bedre forhold der dere har mer åpenhet. Og at du skal ordne opp i de økonomiske problemene dine.