Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Camilla
Skrevet

Jeg har vært sammen med en mann i noen år. Det var og er mannen med stor M for meg. Men..han var utro mot meg, flere ganger. Det spiste meg opp, men unnskyldninger og løfter gjorde at jeg ble med på å fortsette forholdet. Jeg har hatt det helt jævlig. Hver gang han var på noe uten meg satt jeg hjemme og gråt, jeg fikk et kontrollbehov (mobil og facebook) hvor jeg flere ganger fant dritt. Han behandlet meg heller ikke noe fint på så mange andre områder. (men på noen var han selvfølgelig fantastisk)

Jeg har brukt så utrolig mye tid på negative tanker og på å bekymre meg for om han går bak ryggen min igjen. Men jeg klarte/klarer IKKE å forlate han. Og jeg klarte overhode ikke å se at jeg kunne klare å bli interessert i andre menn enn han. Jeg mistet meg selv. Og ble nesten deprimert fordi jeg ikke var sterkere, og har latt meg bli der jeg er/var.

Pga en spesiell situasjon har vi nå vært borte fra hverandre i nesten 3 mnd, og det har faktisk vært deilig. Jeg har klart å gjøre andre ting, og ikke bare sitte inne å bekymre meg (jeg visste at han ikke festet osv, men var veldig opptatt med "situasjonen" så jeg var ganske trygg på den biten.)

Jeg har klart å se ting i andre menn, jeg har ikke blitt interessert i noen andre, men jeg har sett at andre menn faktisk også kan være interessante, kan være flotte.. bare fordi jeg har vært rundt litt andre mennesker. Jeg har følt at jeg har blitt mer meg selv igjen, og det har vært så utrolig deilig.

Nå er han tilbake, og bekymringene og de negative tankene kommer også tilbake. I dag sa han at han skulle noe i helgen, og det knyter seg i magen og jeg mister fokuset på de positive tingene. Jeg må gjøre det slutt, jeg må ikke falle tilbake igjen der jeg var. Noen gode råd hvordan jeg skal få det til enklest mulig?

Videoannonse
Annonse
Gjest Mrs. Random Nick
Skrevet

Jeg er av den oppfatning at mennesker som tilfører en (mange) negative tanker bør man kutte ut kontakten med. Jeg leser at det er vanskelig for deg å kutte kontaken med han. Har du snakket med en psykolog om dette? Kanskje en fagperson kan være med på å gi deg større pågangsmot til å sette dette ut i livet pluss at du da også får oppfølging.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...