Hva tenker du om en mann som drar fra familien?

[Gjest Oppgitt]

Vi står midt oppe i et samlivsbrudd. Vi har barn, som ikke vet at vi skal gå fra hverandre enda. Plutselig gir mannen (altså barnas pappa) beskjed om at han har reist til en annen by, og at han ikke vet når han kommer hjem igjen. Han har reist uten å si ha det verken til barna eller meg, og han kan ikke si når han kommer hjem.

Igjen står jeg med barn som er kjempelei seg og ikke skjønner hvorfor pappa har reist fra dem, hvorfor han ikke har fortalt at han skal reise og hvorfor han ikke har sagt ha det. De er redde for at han ikke skal komme hjem igjen, og han tar ikke telefonen når vi prøver å ringe han. (Jeg vet at han har det bra, altså)

Hva tenker dere om dette? Hva synes dere jeg skal gjøre?

[Gjest G]

Jeg tenker at han ikke fortjener å ha barn. Ang hva du skal gjøre så må du sko deg på å gjøre ting alene heretter.

[Wolfmoon]

En ting er å ikke ønske og leve i et samliv lenger, det kan jeg respektere. Det er noe ganske annet å ganske enkelt stikke av fra barna uten å snakke med dem

Lykke til TS, du går en vanskelig tid i møte, men nå må du stå på egne ben for barna sin skyld. Mannen har allerede vist at han ikke egner seg som far, dessverre

[Gjest Oppgitt]

Jeg tenker at han ikke fortjener å ha barn. Ang hva du skal gjøre så må du sko deg på å gjøre ting alene heretter.

Ja, det er det jeg også lurer på, om jeg heretter må gjøre alt alene. Kan jeg egentlig stole på han? Hvis jeg hadde vært like egoistisk og bare reist uten å avklare noe på forhånd, så ville jo barna stått helt alene. Jeg synes ikke det går an å oppføre seg så uansvarlig når man har barn.

[makkapakka]

uansvarlig feiging.

Ta godt vare på barna og fokuser på det, det er viktig at de har det bra nå! Hva angår mannen din det får han selv ta tak i!

[Gjest Oppgitt]

En ting er å ikke ønske og leve i et samliv lenger, det kan jeg respektere. Det er noe ganske annet å ganske enkelt stikke av fra barna uten å snakke med dem

Lykke til TS, du går en vanskelig tid i møte, men nå må du stå på egne ben for barna sin skyld. Mannen har allerede vist at han ikke egner seg som far, dessverre

Det er jeg som vil ut av forholdet, av grunner jeg ikke tenker å gå grundigere inn på her, men oppførselen hans i denne saken sier vel det meste.

Ja, jeg skjønner at jeg må stå på egne ben. Jeg syntes egentlig at vi skulle fortelle barna sammen at vi skal flytte fra hverandre og prøve å avdramatisere det, si at vi er venner, vi er begge glad i barna, at dette skal gå fint osv., men kommer han ikke snart hjem, må jeg vel fortelle det alene? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest Lille-pus]

Jeg tror han akkurat nå forsøker å skjerme seg selv, flykte fra en situasjon han føler han ikke har hverken oversikt over eller kontroll med.

Det unnskylder ingenting altså, det er i så tilfellet kun en forklaring.

Du vet han har det bra sier du. Betyr det at han responderer på sms eller skriftlig på en eller annen kommunikasjonsform ?

Tror du at du kan få et svar på ca nårtid han kommer hjem ? Får du det så kan du legge opp forklaring til barna etter nårtid pappa kommer hjem.

Siden det er deg som ønsker å avslutte/har avsluttet så kan det kanskje være vanskelig for ham å 'leke vi er alle venner' leken nå.

Det forstår jeg,og det unnskylder fremdeles ingen ting.

Jeg tror du skal forberde deg på at heretter må du selv styre alt som har med deg selv å gjøre, og delvis med ungene.

Jeg sier delvis fordi de jo har en far som skal fortsette å være far for dem (?)

Edit: Trykkfeil

Endret 17. januar 2013 av Lille-pus

[Gjest Oppgitt]

Jeg tror han akkurat nå forsøker å skjerme seg selv., flykte fra en situasjon han føler han ikke har hverken oversikt over eller kontroll med.

Det unnskylder ingenting altså, det er i så tilfellet kun er forklaring.

Du vet han har det bra sier du. Betyr det at han responderer på sms eller skriftlig på en eller annen kommunikasjonsform ?

Tror du at du kan få et svra på ca nårtid han kommer hjem ? Får du det så kan du legge opp forklaring til barna etter nårtid pappa kommer hjem.

Siden det er deg som øbsker å avslutte/har avsluttet så kan det kanskje være vanskelig for ham å 'leke vi er alle venner' leken nå.

Det forstår jeg,og det unnskylder fremdeles ingen ting.

Jeg tror du skal forberde deg på at hertteer må du selv styre alt som har med deg selv å gjøre, og delvis med ungene.

Jeg seer delvis fordi de jo har en far som skal fortsette å være far for dem (?)

Jeg vet at han har det bra, fordi jeg har sendt sms til de han er hos, og igår så sendte han også en sms etter at et av barna hadde prøvd å ringe han, der han skrev at han hadde det bra.

Jeg har prøvd å få et svar på ca når han kommer hjem, og da skrev han om noen dager. Jeg har sagt det til barna, men det holder ikke for dem, og hvor lenge er egentlig noen dager...

[Gjest Lille-pus]

Hvor lenge 'noen dager' er det avhenger nok av den som definerer begrepet.

Jeg ville tro mellom tre-fire dager og en uke.

Kom det som en overaskelse på ham ?

At du hadde alt ferdig og han ble overrasket av nyheten ?

Det er så mange måter å reagere på, og flukt er en av dem.

[Marsipan]

Mange kloke ord fra Lille-pus!

Jeg tenker at din oppgave her er å stå stødig for barna dine når faren deres ikke klarer det, hvor vanskelig det enn er. Det skinner veldig igjennom at du er sint på denne tosken, og det er fullt forståelig, men ovenfor barna bør du faktisk prøve å glatte litt over. Ikke for å dekke ryggen hans, men for å trygge barna i en situasjon hvor de trenger det!

Det viktigste for barna akkurat nå er faktisk hvordan du håndterer situasjonen. Din reaksjon forteller nemlig dem hvor alvorlig situasjonen er.

Jeg vet det er noe dritt å skulle stå igjen og være den voksne, helt alene, men du klarer det for barna dine! Så får du heller filleriste den der feige mannen siden.

[Gjest Oppgitt]

Hvor lenge 'noen dager' er det avhenger nok av den som definerer begrepet.

Jeg ville tro mellom tre-fire dager og en uke.

Kom det som en overaskelse på ham ?

At du hadde alt ferdig og han ble overrasket av nyheten ?

Det er så mange måter å reagere på, og flukt er en av dem.

Det burde ikke ha kommet som noen overraskelse, da han flere ganger har gitt tydelig uttrykk for at han vil flytte fra meg, så han må jo ha tenkt tanken selv alle disse gangene. Han burde vel også muligens ha skjønt at hvis han sier det mange nok ganger så vil til slutt det føre til at jeg vil gå fra han.

[Gjest Gjest]

Si til barna at han kommer hjem om en uke i stedet for å si at du ikke vet, det skaper bare utrygghet hos dem. Så sier du til mannen din at du har sagt dette og så får han bare pelle seg hjem og snakke med dem da. Bestill også time på familiekontoret for dere alle sammen (hvis ikke barna er for unge til å bli med). lykke til!

[Gjest Oppgitt]

Mange kloke ord fra Lille-pus!

Jeg tenker at din oppgave her er å stå stødig for barna dine når faren deres ikke klarer det, hvor vanskelig det enn er. Det skinner veldig igjennom at du er sint på denne tosken, og det er fullt forståelig, men ovenfor barna bør du faktisk prøve å glatte litt over. Ikke for å dekke ryggen hans, men for å trygge barna i en situasjon hvor de trenger det!

Det viktigste for barna akkurat nå er faktisk hvordan du håndterer situasjonen. Din reaksjon forteller nemlig dem hvor alvorlig situasjonen er.

Jeg vet det er noe dritt å skulle stå igjen og være den voksne, helt alene, men du klarer det for barna dine! Så får du heller filleriste den der feige mannen siden.

Jeg prøver å oppføre meg normalt overfor barna og har ikke gitt noe som helst uttrykk for at jeg er sint eller oppgitt på grunn av pappaen. Jeg bare sier at han er glad i dem, og at han kommer hjem, men at han ikke vet når han kommer.

[Gjest Oppgitt]

Si til barna at han kommer hjem om en uke i stedet for å si at du ikke vet, det skaper bare utrygghet hos dem. Så sier du til mannen din at du har sagt dette og så får han bare pelle seg hjem og snakke med dem da. Bestill også time på familiekontoret for dere alle sammen (hvis ikke barna er for unge til å bli med). lykke til!

Men hva om han ikke kommer hjem om en uke? Da har jo jeg løyet for barna og de vil bebreide meg for det, for han har tross alt ikke sagt noe om en uke. Jeg har ingen innflytelse på han i forhold til å få han til å "pelle seg hjem" som du sier. Han har vel egentlig alltid gjort som han vil.

[Gjest Lille-pus]

'Burde' er et signal om at det var noe man hadde behov for å snakke sammen om, men ingen gjorde det.

Jeg tror du gjør lurt i å ikke anta for mye her om hva han burde ha oppfattet og hva han virkelig oppfattet, - og deretter fordøyde.

Vær fly forbannet på ham, men ta det ut med en venninne, med noen i familien din, med alle andre enn ungene og ham selv akkurat nå.

Det kommer tid og sted for å ta det med ham, men jeg tror ikke hverken tiden eller stedet er akkurat nå.

[Gjest Oppgitt]

'Burde' er et signal om at det var noe man hadde behov for å snakke sammen om, men ingen gjorde det.

Jeg tror du gjør lurt i å ikke anta for mye her om hva han burde ha oppfattet og hva han virkelig oppfattet, - og deretter fordøyde.

Vær fly forbannet på ham, men ta det ut med en venninne, med noen i familien din, med alle andre enn ungene og ham selv akkurat nå.

Det kommer tid og sted for å ta det med ham, men jeg tror ikke hverken tiden eller stedet er akkurat nå.

Jeg uttrykte meg uklart, jeg skjønner det. Jeg sa tydelig ifra i høst om at han måtte endre oppførsel, ellers ville jeg gå fra han. Jeg var helt alvorlig og tydelig da jeg sa dette. Han har ikke endret oppførsel, og da mener jeg at han burde ha skjønt at konsekvensen blir at jeg går fra han.

[Gjest Sunheart]

Menn skjønner ikke alvoret, før de sitter der alene og forlatt! Menn altså!

Håper det går bra med deg og du må bare være sterk oppi alt det her

[Marsipan]

Jeg prøver å oppføre meg normalt overfor barna og har ikke gitt noe som helst uttrykk for at jeg er sint eller oppgitt på grunn av pappaen. Jeg bare sier at han er glad i dem, og at han kommer hjem, men at han ikke vet når han kommer.

Førsteinnlegget ditt forteller noe annet. Og jeg er ikke ute etter å "ta" deg på noe vis, det håper jeg du forstår!! Men som kjent er det mye lettere å se ting fra utsiden enn når man står midt i det.

Dessuten lar jeg meg engasjere, fordi jeg har stått i denne situasjonen, som barn. Med en mamma, som prøvde, men som var så full av egen fortvilelse at det ikke var helt vellykket.

Hvor gamle er barna?

[Gjest Lille-pus]

Jeg uttrykte meg uklart, jeg skjønner det. Jeg sa tydelig ifra i høst om at han måtte endre oppførsel, ellers ville jeg gå fra han. Jeg var helt alvorlig og tydelig da jeg sa dette. Han har ikke endret oppførsel, og da mener jeg at han burde ha skjønt at konsekvensen blir at jeg går fra han.

Førsteinnlegget ditt forteller noe annet. Og jeg er ikke ute etter å "ta" deg på noe vis, det håper jeg du forstår!! Men som kjent er det mye lettere å se ting fra utsiden enn når man står midt i det.

Dessuten lar jeg meg engasjere, fordi jeg har stått i denne situasjonen, som barn. Med en mamma, som prøvde, men som var så full av egen fortvilelse at det ikke var helt vellykket.

Hvor gamle er barna?

Marsipan sier mye klokt her.

Prøv å se om du kan komme til erkjennelsen av at dette er ganske så korrekt.

Jeg får et inntrykk av at det nå, slik du ser dette, så er alt hans skyld ?

Helt ærlig så er det heller sjelden det erkun en part alene som kunne ha bidratt til at en slik situasjon hadde vært unngått.

Det har seg ofte slik at det man ikke gjør kan være like store bidrag som det man faktisk gjør.

Desverre.

Jeg får det inntrykket,at dere har hatt ganske alvorlige kommunikasjonsproblemer over noe tid.

De eneste som vet om det er tilfellet er dere to.

[Gjest Oppgitt]

Det er helt riktig at vi har hatt store kommunikasjonsproblemer over lang tid. Jeg har prøvd å få han med på familievernkontoret mange ganger, men han har ikke villet bli med. Jeg vet ikke egentlig hva annet jeg kunne ha gjort når han han har blitt sint hver eneste gang jeg har prøvd å ta opp problemene. Selvfølgelig ser imidlertid jeg også at alle saker har flere sider. Hovedproblemet slik jeg ser det, er at han ikke har vært villig til å jobbe for å løse problemene, og dermed har de bare utviklet seg og utviklet seg og nå er de enorme og følelsene mine for han er borte.