Når venninner har forhold på si'

[Gjest Frustrert]

Jeg har da en venninne som er alenemamma. (Hun ble det sent i fjor høst.)

På begynnelsen av dette året innledet hun et seksuellt forhold til en mann som har sambo + nyfødt barn.

Jeg har forsøkt å ytre frempå at hun måtte passe på følelsene sine, men hun hevder bastant (nesten for bastant) at hun ikke er interessert i han annet enn for sex.

Javel, men HVORFOR KAN HUN IKKE FINNE SEG EN SOM ER SINGEL?!?

Istedet for en som har familie?

Jeg synes det er så rart, at hun som har barn, ikke har forståelse for at hun er med på å "ødelegge" et annet forhold. Eller hvorfor hun lar seg bruke til å være et leketøy for denne mannen.

Dette har i hvertfall ført til at jeg har mistet respekten for henne, og det kjennes ut som om vennskapet begynner å ebbe ut.

Hvordan skal dette ende?

[Arkana]

Jeg er enig med deg, men jeg synes ikke man skal blande seg inn i andres liv. Jeg hadde kanskje sagt min mening en gang, men ikke mast noe utover det, det er ikke min sak. Du står selvsagt fritt til å avslutte forholdet om du ønsker det, men jeg synes ikke det er din plass å belære henne.

[nessi]

Voksne folk får gjøre som de vil, bare de holder seg unna mannen min.

Er vel egentlig det jeg mener, men ikke like lett når det gjelder noen man kjenner. Jeg ville iallefall ikke latt det gått utover vårt vennskap dersom ei av mine venninner hadde en elsker hun ikke burde hatt.

[Gjest Frustrert]

Har ikke lyst til å belære henne heller!

Men, for min del, så tærer det på vennskapet. Spesiellt siden hun allerede vet hva jeg synes om slike forhold.

Sukk... :veldigsur:

[Gjest Anonymous]

Hadde hun vært forelsket i mannen, hadde jeg trolig stillt meg litt anderledes til forholdet.

Men hun trenger ikke akkurat denne mannen!

Hun er jo ikke interessert i ha noe forhold til han, utenom det seksuelle, og da mener jeg at da får man finne seg noen som ikke er etablert!

[Gjest GreenSky]

Har ikke lyst til å belære henne heller!

Men, for min del, så tærer det på vennskapet. Spesiellt siden hun allerede vet hva jeg synes om slike forhold.

Sukk...  :veldigsur:

Ærlig talt! Hva du synes om "slike forhold" er knekkende likegyldig. Det er hennes valg, og så lenge hun er fornøyd, burde du være glad på hennes vegne.

Du kan jo selvfølgelig si hva du mener om saken, men så mye mer en det kan du ikke gjøre.

[Gjest Frustrert]

Ærlig talt! Hva du synes om "slike forhold" er knekkende likegyldig. Det er hennes valg, og så lenge hun er fornøyd, burde du være glad på hennes vegne.

Jeg synes det hun gjør er moralsk forkastelig, og så lenge hun har et forhold til en mann som er gift, så kommer jeg aldri til å være glad på hennes vegne!

Og jeg kommer heller aldri til å akseptere det. Og det er det ingen som burde forvente seg heller.

[Gjest GreenSky]

Beklager hvis jeg var litt krass i stad. Det jeg mente å si var at denne mannen er etablert, sier du, men du kjenner jo heller ikke forholdet dem i mellom. Om han er utro eller ikke og hvilke kjøreregler de har seg i mellom blir jo umulig for utenforstående å vite noe om.

[Gjest Frustrert]

Beklager hvis jeg var litt krass i stad. Det jeg mente å si var at denne mannen er etablert' date= sier du, men du kjenner jo heller ikke forholdet dem i mellom. Om han er utro eller ikke og hvilke kjøreregler de har seg i mellom blir jo umulig for utenforstående å vite noe om.

Jeg overlever skal du se.

Men, jeg tviler for at denne mannen og dama har noen "avtale", alt er veldig hemmelig og i skjul når de møtes.

Jeg synes likevel det er forkastelig oppførsel.

[Gjest Coral]

Jeg er enig med deg' date= men jeg synes ikke man skal blande seg inn i andres liv. Jeg hadde kanskje sagt min mening en gang, men ikke mast noe utover det, det er ikke min sak. Du står selvsagt fritt til å avslutte forholdet om du ønsker det, men jeg synes ikke det er din plass å belære henne.

Veldig enig i dette. Har vært igjennom en lignende situasjon med en god venninne av meg. Jeg synes overhode ikke det hun gjorde var riktig, og i ett tilfelle der det passet slik sa jeg hva jeg syntes om det men uten å være belærende. Det er ikke min oppvave, man må selv ta ansvar for egne handlinger. Min venninne visste godt at det som foregikk ikke var riktig, og ga også uttrykk for dette. Klart jeg var glad da hun selv tok til fornuft og kom seg ut av situasjonen, men dette var noe som også var vanskelig for henne.

[Bø]

Men hvorfor bry deg om det i det hele tatt?

Dere må da ha andre ting dere kan prate om når dere er sammen. Og det er ikke sikkert venninnen din snakker sant når hun sier hun ikke er interessert i han.

Jeg hadde en elsker i en periode, som jeg følte mye for. Men det var det ingen som visste. Og som alenemor, så er det ikke bare å løpe ut og finne seg en annen elsker heller. Det må jo klaffe liksom. Man må respektere og like en elsker også...

[Bitte]

Vet du....dette kommer til å høres kynisk ut,men la gå: Det er jo ikke strengt tatt hun som gjør noe galt. Hun er jo singel!!

Men han derimot burde ha litt andre prioriteringer.

Skjønner at det nesten er umulig å ikke bry seg ,men jeg tror jevnt over at det går greit vis alle holder styr på seg selv.

Skjønner?

[Gjest Anonymous]

Er faktisk ganske enig med Bitte. Hu ner singel. han er den med samboer og barn.

la andre leve livet sitt uten og være fordømmende, man vet aldri, plutselig står du ovenfor et slikt dilemma selv :-?

[Gjest Meg]

la andre leve livet sitt uten og være fordømmende, man vet aldri, plutselig står du ovenfor et slikt dilemma selv :-?

Jepp, godt sagt Alex.

Man skal være litt forsiktig, så man ikke møter seg selv i døra...

[Gjest Frustrert]

man vet aldri, plutselig står du ovenfor et slikt dilemma selv :-?

Å gå inn i et seksuellt forhold til en gift mann? Nei, vet du hva, jeg plukker ikke i andres hage!

[Gjest Anonymous]

Neida jeg skjønner at du føler det slik, men jeg har lært at man aldri skal si aldri til noe som helst. Man vet ikke alltid hva livet bringer :-)

[Bitte]

For meg er det kanskje det som er det viktigste: Å ikke rope så mye negativt om slikt,for samme hvor moralsk du føler deg,kan man finne seg selv i en slik situasjon.

Det kan faktisk skje med de beste av oss.

[Suzy]

Jeg tror det beste du kan gjøre i denne situasjonen er å være ærlig og tydelig...

Med det mener jeg at du godt kan si hva du mener - nemlig at du ikke synes dette er bra, men at du også uttrykker at dette først og fremst knytter seg til at du er bekymret for henne.

Gjør det klart at sjøl om du ikke synes dette er lurt så vil du være her for henne og at hun alltid kan komme til deg uten at du skal hverken fordømme eller triumfere - for nå har du sagt hvor du står og er dermed klar til å være hennes venn.

Så gjennomfører du det. For før eller sener kommer hun til å bli svært såret og da trenger hun noen som ukritisk stiller opp med Kleenex, skulder og ører slik at hun kan komme seg ovenpå igjen

[Gjest Frustret]

Så, jeg kan ikke få uttrykke min frustrasjon, og moralske indignasjon fordi jeg kanskje en dag kan havne i en lignende situasjon?

Det er faktisk ikke alle som lar seg friste til utroskap, av den ene eller andre sorten...

[Suzy]

Så, jeg kan ikke få uttrykke min frustrasjon, og moralske indignasjon fordi jeg kanskje en dag kan havne i en lignende situasjon?

Det er faktisk ikke alle som lar seg friste til utroskap, av den ene eller andre sorten...

Det er aldri lurt å sette seg på den høye hest - uansett...

Hva syns du om mitt råd da??? :-?