" vi har ikke så mye mer å snakke om ".

[AnonymBruker]

Jeg prøver å få kontakt med min samboer hver dag, men han sitter bare på dataen fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Nå skulle han legge seg og jeg sa" ok, takk for en koselig prat i dag da". Da svarte han at jeg har jo ikke noe viktig å si?! Han sitter med høretelefon hele tiden, så jeg må pirke i han for å si noe. Veldig koselig :-/ så sa han at vi har jo ikke noe mer å snakke om såå.

Vi har et barn sammen og 2 hunder. Visst vi snakker sammen så er det bare aggressivt og hissig, kjenner dette tærer veeeldig på humøret huff, dagens utblåsning.

Anonym poster: 8bc8d8a6653faee5ef4fe3c8cb013b4e

[frøkna]

terapi?

Dette er noe det virker som gnager på dere begge. Du er ironisk, og han svarer surt tilbake. Har det vært sånn lenge? Kanskje ta en kjærestetur sammen om dere får skaffet barnevakt?

[AnonymBruker]

terapi?

Dette er noe det virker som gnager på dere begge. Du er ironisk, og han svarer surt tilbake. Har det vært sånn lenge? Kanskje ta en kjærestetur sammen om dere får skaffet barnevakt?

Terapi hadde virkelig vært noe, men tviler sterkt på at han ville vært med på noe slikt. Har vært slik en god stund nå, men blir egentlig verre og verre. Barnet er 8 mnd og vi har ikke hatt barnevakt enda, kanskje på tide.

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Jeg prøver å få kontakt med min samboer hver dag, men han sitter bare på dataen fra han kommer hjem fra jobb til han legger seg. Nå skulle han legge seg og jeg sa" ok, takk for en koselig prat i dag da". Da svarte han at jeg har jo ikke noe viktig å si?! Han sitter med høretelefon hele tiden, så jeg må pirke i han for å si noe. Veldig koselig :-/ så sa han at vi har jo ikke noe mer å snakke om såå.

Vi har et barn sammen og 2 hunder. Visst vi snakker sammen så er det bare aggressivt og hissig, kjenner dette tærer veeeldig på humøret huff, dagens utblåsning.

Anonym poster: 8bc8d8a6653faee5ef4fe3c8cb013b4e

Jeg har alltid funnet at desto mer en prater med et menneske, desto mer har en å si til mennesket. Om dere ikke prater og han oppriktig (ikke i irritasjon over at du "hakket" med kommentaren din) mener at dere ikke har noe å prate om så er dere jo redusert til to foreldre og hundeeiere som deler tak, mat og seng(?). Bortsett fra at logistikken med barn og hunder er lettere under ett tak enn to, og at det er billigere, ser jeg ikke da poenget i det hele.

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

[AnonymBruker]

Jeg har alltid funnet at desto mer en prater med et menneske, desto mer har en å si til mennesket. Om dere ikke prater og han oppriktig (ikke i irritasjon over at du "hakket" med kommentaren din) mener at dere ikke har noe å prate om så er dere jo redusert til to foreldre og hundeeiere som deler tak, mat og seng(?). Bortsett fra at logistikken med barn og hunder er lettere under ett tak enn to, og at det er billigere, ser jeg ikke da poenget i det hele.

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

Jeg prøver jo å få kontakt hele tiden, men det jeg snakker om er jo ikke viktig nok, ikke viktigere enn filmene han ser på datamaskinen. Jeg spurte isted om jeg ikke fikk snakke til han visst det ikke var viktig?

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måten av og til. Han sitter mye og spiller når han er hjemme. Han jobber turnus der han er borte noen uker i strekk og deretter hjemme med helt tomme dager. De bruker han mye foran PC-en. Jeg har ingenting imot akkurat det at han spiller. Syns det er fint at han kobler av når han er hjemme og får slappet av og gjøre det han har lyst til, men samtalene våre... de blir jo ganske tomme! Vi har vel generelt lite å snakke om. Vi er kanskje ikke på samme mentale nivå heller, og det er jo trist ... Føler han er mer umoden enn meg, enda han er 2 år eldre enn meg...

Har tenkt dette en god stund nå. Elsker han på andre måter, men ønsker den drømmepartneren som går kveldstur med meg, som jeg kan ha en dyp samtale med og som jeg kan finne på og dele dagene mine med . Slik føles det ikke nå.

Anonym poster: cf9352a3057150c25c2d686e8ace667f

[AnonymBruker]

Jeg prøver jo å få kontakt hele tiden, men det jeg snakker om er jo ikke viktig nok, ikke viktigere enn filmene han ser på datamaskinen. Jeg spurte isted om jeg ikke fikk snakke til han visst det ikke var viktig?

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

Men en snakker ikke til et annet menneske - en snakker med det-

Altså: jeg er noe kryptisk, men det du refererer sier meg at du har inntatt en forsvarsposisjon. Du er sikkert sliten med småbarn og bekymret og så videre, og når han unnviker så angriper du. Og kanskje tar du også på deg offerrollen? (Type: "du hører aldri på meg", "er jeg ikke viktig?" "det er jeg som gjør alt her i forholdet" etc)

Han reagerer (lite konstruktivt men relativt normalt) med å trekke seg unna når du angriper. Desto mer du angriper, desto lengre unna trekker han seg. Gjerne inn i seg selv og vekk fra hele familiesituasjonen.

Så prøv å være nøytral i kommunikasjonen. Og prøv å legg fra deg offerrollen. Om han sier dere ikke har noe å prate om så kan du spørre om han virkelig mener forholdet dere imellom har nådd et slikt stadie. Og prøv å finn en barnevakt - 8 mnd i selskap med en baby er litt for mye for det mest stabile forhold.

Han bestemmer ikke når og om hva du vil prate med han om. Men alle trenger litt tid for seg selv. Kanskje du i stedet skal si til han at det er viktig for deg å prate sammen i et forhold?

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

[AnonymBruker]

Men en snakker ikke til et annet menneske - en snakker med det-

Altså: jeg er noe kryptisk, men det du refererer sier meg at du har inntatt en forsvarsposisjon. Du er sikkert sliten med småbarn og bekymret og så videre, og når han unnviker så angriper du. Og kanskje tar du også på deg offerrollen? (Type: "du hører aldri på meg", "er jeg ikke viktig?" "det er jeg som gjør alt her i forholdet" etc)

Han reagerer (lite konstruktivt men relativt normalt) med å trekke seg unna når du angriper. Desto mer du angriper, desto lengre unna trekker han seg. Gjerne inn i seg selv og vekk fra hele familiesituasjonen.

Så prøv å være nøytral i kommunikasjonen. Og prøv å legg fra deg offerrollen. Om han sier dere ikke har noe å prate om så kan du spørre om han virkelig mener forholdet dere imellom har nådd et slikt stadie. Og prøv å finn en barnevakt - 8 mnd i selskap med en baby er litt for mye for det mest stabile forhold.

Han bestemmer ikke når og om hva du vil prate med han om. Men alle trenger litt tid for seg selv. Kanskje du i stedet skal si til han at det er viktig for deg å prate sammen i et forhold?

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

Er de siste dagene jeg har begynt å " angripe" som du sier, for jeg begynner å bli lei. Han har mye tid til seg selv, og jeg trodde dette ville gå over. Jeg prøver å snakke om morsomme ting, som får stemningen litt opp, men dataen er mer interessant.

Når jeg skal si noe til han så må jeg si navnet hans hundre ganger før han gidd å fjerne høretlf, så når jeg har sagt mitt så tar han de på igjen med engang... I går la jeg meg inntil han og spurte om ikke han kunne legge vekk dataen litt så vi kunne snakke, men det var så spennende på filmen såå...

Jeg er alltid interessert i å høre hvordan dagen hans har vært på jobb, og hører godt etter.

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Jeg synes at vi har mye å snakke om, men han er liksom ikke så interessert. Jeg har endelig fått ræva i gir å begynt med lappen, er ganske nervøs når jeg kjører og har endelig bestilt kjøretimer, noe jeg synes er et stort steg. Jeg fortalte han dette, og da fikk jeg til svar" ja det var på tide!!".

Noen bruker mer tid enn andre, og det gjør jeg på akkurat dette, og da er det litt sårende.

Han er selvsagt veldig sliten etter jobb, han orker aaaldri å være med vår datter, men å fikse på bil med kompiser etter jobb, det er greit. Jeg får høre hele tiden at jeg er i permisjon og det er jo ferie..

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Er de siste dagene jeg har begynt å " angripe" som du sier, for jeg begynner å bli lei. Han har mye tid til seg selv, og jeg trodde dette ville gå over. Jeg prøver å snakke om morsomme ting, som får stemningen litt opp, men dataen er mer interessant.

Når jeg skal si noe til han så må jeg si navnet hans hundre ganger før han gidd å fjerne høretlf, så når jeg har sagt mitt så tar han de på igjen med engang... I går la jeg meg inntil han og spurte om ikke han kunne legge vekk dataen litt så vi kunne snakke, men det var så spennende på filmen såå...

Jeg er alltid interessert i å høre hvordan dagen hans har vært på jobb, og hører godt etter.

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

Det er litt det som bekymrer. Du er på god vei inn i mammarollen (også ovenfor han) og han er på god vei til å melde seg helt ut av AS familien som dere nettopp har startet.

Det beste ville være om du kan overbevise om rådgivning.

Kan du ikke det så prøv å sett av en "kjærestehelg" og prat om saker og ting (og ha mye gøy).

Dere burde uansett prøve å få til en kveld i uka/hver 2. uke for dere selv. Pluss en kveld hver der dere gjør deres egne ting (du går på trening kveldstid og han passer barnet - han spiller fotball, du er hjemme med barnet) Har dere et vennepar med barn, så kan dere bytte på 2. hver fredag feks?

Om alt annet feiler (om dere feks kommuniserer dårlig) så meld han inn igjen i AS familien. Sett av torsdager etter han kommer på jobb og dra et sted (hvor som helst) og la mannen ordne mating, middag, legging etc. La han (uten kommentarer og deg i nærheten) ta seg av ting. Ikke fordi jeg tror han ikke gjør noe nå, men fordi dere trenger å komme vekk fra "mamma" og "tennåringsgutt" rollene dere er på vei inn i.

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

[AnonymBruker]

Jeg kjøper ikke den at ts angriper på noen måte.

Han gjør noe negativt, og ho sier sannheten. På hvilken måte er det angrep å si "Du hører aldri på meg" og "er ikke jeg viktig"? dette er jo noe ho faktisk lurer da han tydeligvis er "ferdig snakket"med henne.

Du får ta det opp med han en eller annen gang han ikke sitter foran pcen,ts,og spørre om dere kan ha samtale om det. Si at det er på grensen til et ulykkelig forhold. Hvorfor tåler ikke gutter å høre sånt når de selv er skylden?

Anonym poster: 593a8f7a3dcc9319fbad576022705d06

[AnonymBruker]

Det er litt det som bekymrer. Du er på god vei inn i mammarollen (også ovenfor han) og han er på god vei til å melde seg helt ut av AS familien som dere nettopp har startet.

Det beste ville være om du kan overbevise om rådgivning.

Kan du ikke det så prøv å sett av en "kjærestehelg" og prat om saker og ting (og ha mye gøy).

Dere burde uansett prøve å få til en kveld i uka/hver 2. uke for dere selv. Pluss en kveld hver der dere gjør deres egne ting (du går på trening kveldstid og han passer barnet - han spiller fotball, du er hjemme med barnet) Har dere et vennepar med barn, så kan dere bytte på 2. hver fredag feks?

Om alt annet feiler (om dere feks kommuniserer dårlig) så meld han inn igjen i AS familien. Sett av torsdager etter han kommer på jobb og dra et sted (hvor som helst) og la mannen ordne mating, middag, legging etc. La han (uten kommentarer og deg i nærheten) ta seg av ting. Ikke fordi jeg tror han ikke gjør noe nå, men fordi dere trenger å komme vekk fra "mamma" og "tennåringsgutt" rollene dere er på vei inn i.

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

Jeg kan ikke gå på trening, være med veninner osv, pga han vil ikke være alene med vår datter. Han sier han ikke klarer det, men så har han aldri prøvd eller sette seg skikkelig inn i hvordan tingene fungerer. Jeg skal absolutt prøve å få han med på mer kjærestetid, for det hadde vi nok hatt godt av.

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Jeg kjøper ikke den at ts angriper på noen måte.

Han gjør noe negativt, og ho sier sannheten. På hvilken måte er det angrep å si "Du hører aldri på meg" og "er ikke jeg viktig"? dette er jo noe ho faktisk lurer da han tydeligvis er "ferdig snakket"med henne.

Du får ta det opp med han en eller annen gang han ikke sitter foran pcen,ts,og spørre om dere kan ha samtale om det. Si at det er på grensen til et ulykkelig forhold. Hvorfor tåler ikke gutter å høre sånt når de selv er skylden?

Anonym poster: 593a8f7a3dcc9319fbad576022705d06

Jeg synes selv at jeg ikke angriper, jeg prøver bare å forstå og spørr derfor. Jeg synes ikke at menn skal holde på slik de vil og unngå problemer hele tiden, for de trenger mer tid for seg selv, noe jeg hører heele tiden! vi kvinner trenger det også.

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Jeg kjøper ikke den at ts angriper på noen måte.

Han gjør noe negativt, og ho sier sannheten. På hvilken måte er det angrep å si "Du hører aldri på meg" og "er ikke jeg viktig"? dette er jo noe ho faktisk lurer da han tydeligvis er "ferdig snakket"med henne.

Du får ta det opp med han en eller annen gang han ikke sitter foran pcen,ts,og spørre om dere kan ha samtale om det. Si at det er på grensen til et ulykkelig forhold. Hvorfor tåler ikke gutter å høre sånt når de selv er skylden?

Anonym poster: 593a8f7a3dcc9319fbad576022705d06

Å si "du hører aldri på meg" er for det første en løgn. Han hører da av og til på henne, får jeg håpe! Dermed gjør det henne mindre troverdig. For det andre er det lite konstruktivt. "jeg føler at du aldri hører på meg" er riktig, og beskriver hennes følelse. "Når du sier at vi ikke har mer å prate om føler jeg meg uviktig" er også kurrant.

Og denne (tilsynelatende) bagatellmessige ordbruken er forskjellen mellom de som kommuniserer godt, og de som kommuniserer dårlig.

Om ts sier at han aldri hårer på henne, hvorfor skal han høre på henne neste gang? Hun har jo alt slått fast at han aldri gjør det, og dermed har han intet å tape på å nettopp aldri høre på henne.

TS: du må kreve at han tilbringer tid alene med sin datter. Om han nekter så insister på familierådgivning: avtal en time og gå alene om han nekter plent. Jeg vil nesten gå så langt som til å råde deg til å etterlate ungen i hans oppsyn en dag enten han vil eller ikke - men selvsagt bare om du tror ungen ikke vil ta skade av det!

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

[AnonymBruker]

Å si "du hører aldri på meg" er for det første en løgn. Han hører da av og til på henne, får jeg håpe! Dermed gjør det henne mindre troverdig. For det andre er det lite konstruktivt. "jeg føler at du aldri hører på meg" er riktig, og beskriver hennes følelse. "Når du sier at vi ikke har mer å prate om føler jeg meg uviktig" er også kurrant.

Og denne (tilsynelatende) bagatellmessige ordbruken er forskjellen mellom de som kommuniserer godt, og de som kommuniserer dårlig.

Om ts sier at han aldri hårer på henne, hvorfor skal han høre på henne neste gang? Hun har jo alt slått fast at han aldri gjør det, og dermed har han intet å tape på å nettopp aldri høre på henne.

TS: du må kreve at han tilbringer tid alene med sin datter. Om han nekter så insister på familierådgivning: avtal en time og gå alene om han nekter plent. Jeg vil nesten gå så langt som til å råde deg til å etterlate ungen i hans oppsyn en dag enten han vil eller ikke - men selvsagt bare om du tror ungen ikke vil ta skade av det!

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

Han har stått opp med henne en gang( jeg hadde nyrestein ), når jeg våknet to timer etterpå så spørr jeg : gikk det greit å få i hun melken? ( hun pleier å tulle visst andre gir). da fikk jeg til svar at han verken har skiftet bleie eller gitt henne mat. Jeg har et kjempe lett system med mme, blande kaldt og varmt vann så er ikke så vanskelig akkurat..

Men grunnen til at jeg sier at han aldri hører på meg, er jo fordi han aldri gjør det? Nå er jo det godt ganske langt, derfor jeg sier at han aldri hører på meg, og " angriper". Har ikke sagt noe slikt før nå, men når ting går for langt så kan ikke jeg sitte å se på han dag inn og dag ut ligge på sofaen med chips og data. Han har en familie også!

Anonym poster: 9c8730e25efcac3ab5cf43ccb49d521c

[AnonymBruker]

Å si "du hører aldri på meg" er for det første en løgn. Han hører da av og til på henne, får jeg håpe! Dermed gjør det henne mindre troverdig. For det andre er det lite konstruktivt. "jeg føler at du aldri hører på meg" er riktig, og beskriver hennes følelse. "Når du sier at vi ikke har mer å prate om føler jeg meg uviktig" er også kurrant.

Og denne (tilsynelatende) bagatellmessige ordbruken er forskjellen mellom de som kommuniserer godt, og de som kommuniserer dårlig.

Om ts sier at han aldri hårer på henne, hvorfor skal han høre på henne neste gang? Hun har jo alt slått fast at han aldri gjør det, og dermed har han intet å tape på å nettopp aldri høre på henne.

TS: du må kreve at han tilbringer tid alene med sin datter. Om han nekter så insister på familierådgivning: avtal en time og gå alene om han nekter plent. Jeg vil nesten gå så langt som til å råde deg til å etterlate ungen i hans oppsyn en dag enten han vil eller ikke - men selvsagt bare om du tror ungen ikke vil ta skade av det!

Anonym poster: 5bb202e11c634fa79961d2f23e852cdc

jeg har virkelig ikke troen på dette, tror ikke at han hører forskjellen engang. Men hvis det virkelig er sant, så kan du jo prøve ut dette rådet ts.

kan du vær så snill ordlegge hvordan ho skal "kreve at han tilbringer tid med datteren" når han ikke tåler å høre noe og ikke vil snakke om noe?

kjenner mange menn som begraver seg fra virkeligheten og vil gjøre alt for å slippe unna konflikt,

Anonym poster: 593a8f7a3dcc9319fbad576022705d06

[wgsd]

Tror alle har godt av å savne hverandre.. Ikke bare en dag eller to(WOHO, endelig alene hjemme), men når det går en stund og man begynner å tenke på den som mangler.

Du har ikke mulighet til å ta med deg barnet ditt og dra på besøk til foreldre/slektninger/venner over en liten periode? Evt ta deg en ferietur med bare deg og barnet om du tør?

Jeg elsker å savne kjæresten min, får meg til å sette mye mer pris på henne når hun faktisk er her. Og som en bonus har vi enda mer å snakke om når man møtes igjen, hva vi har gjort på og opplevd når man var borte fra hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dere er ganske unge, tolker i hvert fall det ut fra det du skriver. Dere er begge slitne av den nye situasjonen med et lite barn i familien i stedet for to voksne. Du er kanskje den mest slitne og angriper han fordi han verken ser det eller hjelper deg nok.

Siden dere nå kommuniserer dårlig og krangler, kommer forholdet deres ikke til å bedres av seg selv. Det krever jobb. Ut fra det jeg leser tror jeg ikke dere klarer dette uten hjelp utenfra.

Det du bør gjøre er å bestille en time på familiekontoret bare deg (og barnet). Der får du råd og hjelp til hva dere kan gjøre videre. Så bestiller du en ny time hvor samboeren din også er med. Og da er det viktig at dette ikke er en invitasjon til terapi, men at du forteller han at du sliter og har bestilt en time til dere til samtale på familievernkontoret.

Med den rette hjelpen derfra er jeg sikker på at dere kan klare dette sammen. Uten hjelp utenfra kommer dere til å skyve hverandre ut og tilslutt gå fra hverandre.

Anonym poster: d82f5fd78e9cbcd6f3cc9a0f54bed27e

[Havbris]

Jeg tror dere er forbi det punktet der en "romantisk" helg uten barn kan gjøre underverker. For de som kommuniserer godt kan det gjøre underverker mht å få kjærestetid sammen, finne på noe moro. For de som kommuniserer lite, kan tausheten bli forsterket fordi man ikke har måter å snakke sammen på. Dere har grodd dere inn i et samhandlingsmønster som er negativt og jeg tror dere trenger hjelp til å bryte ut av dette, oppklare misforståelser og kunne snakke om det å være foreldre (hva det innebærer etc). Dette handler tydeligvis ikke bare om at mannen er taus. Dette handler om et fastlåst kommunikasjons- og samhandlingsmønster.

Ring et familievernkontor og bestill time. Om han ikke blir med i første omgang tar du timen alene. Dere er foreldre og skal skape et godt utviklingsklima for barnet deres, og da er dere forpliktet til å gjøre det dere kan for dette.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at du har nok med det ene barnet på åtte mnd. Så ta det med deg og flytt fra den fjotten. Han er ikke såpass engasjert at han gidder å stelle eget barn engang.

Du kommer til å løpe etter ham og gnage og han behandler deg som mora si de neste ti årene uansett. Sånne menn forandrer seg aldri. Tvert imot.