Spm til foreldre uten utdannelse

[Gjest Undrer]

Har bare noen spørsmål til dere som ikke fullførte vgs:

1) Hjelper dere ungene deres med leksene? Hvis ja, er det vanskelig?

2) Forventer dere at ungene skal få gode karakterer? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvis ja, føler du at du selv er et godt forbilde ettersom du selv ikke fullførte vgs?

[Kittykat]

1) Hjelper dere ungene deres med leksene? Hvis ja, er det vanskelig?

- Ja, jeg hjelper barna mine med lekser. Det er en selvfølge når man har barn som er på skolen. Og som alt annet så er noe av det litt vanskelig, mens noe er veldig lett.

2) Forventer dere at ungene skal få gode karakterer? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvis ja, føler du at du selv er et godt forbilde ettersom du selv ikke fullførte vgs?

- Ja, vi forventer at barna våre skal gjøre det bra på skolen. Jeg droppet skolen og det er noe jeg aldri skulle ha gjort. Jeg har innsett ( for sent ) hvor dum jeg var som gjorde dette og vil ikke at barna mine skal gjøre det samme. Mine foreldre lot meg dure frem med det, fordi de har ikke noe særlig utdannelse selv. Den største tabben de kunne gjøre, synes nå jeg.

Så vi har sagt til dem at de skal få seg en utdannelse. Et friår kommer ikke på tale. Fri kan de ta seg når de er ferdig på skolen. Så når det gjelder dette, så prøver jeg og være et så godt forbilde som mulig ved å fortelle dem hvor dum jeg var som gjorde det jeg gjorde og at ting har ikke alltid vært like lett i livet pga manglende utdannelse.

[momo]

Nå tar jeg fag for å få studiekompetanse. Altså kan jeg hjelpe barnet mitt lett med lekser, da jeg har matte og andre fag nå, så jeg får frisket opp mine kunnskaper.

Jeg forventer at mine barn skal gjøre det bra på skolen ja, men ikke noen urimelige krav. Men de skal jobbe med skolearbeidet, og gjøre det beste de kan. Jeg forteller hvor viktig det er med utdannelse.

Største barnet ser jo også at jeg nå må ta utdannelse som voksen, og derfor har vi dårlig råd og.

Men om mine barn vil bli frisør eller lege, bryr jeg meg ikke noe om, de skal finne det som gjør de lykklige. Men ta utdannelse for å bli noe, om det er yrkesfaglig, høyskole eller universitet.

[Karenina]

Så vi har sagt til dem at de skal få seg en utdannelse. Et friår kommer ikke på tale. Fri kan de ta seg når de er ferdig på skolen. Så når det gjelder dette, så prøver jeg og være et så godt forbilde som mulig ved å fortelle dem hvor dum jeg var som gjorde det jeg gjorde og at ting har ikke alltid vært like lett i livet pga manglende utdannelse.

Vet ikke helt hva du mener med friår her, om det er mellom ungdomsskolen og vgs, eller mellom vgs og universitetet, men hvis det er sistnevnte, vil jeg bare tipse om at mange studier faktisk anbefaler et eller to friår før man påbegynner studier, bl.a. Psykologi.

[Kittykat]

Vet ikke helt hva du mener med friår her, om det er mellom ungdomsskolen og vgs, eller mellom vgs og universitetet, men hvis det er sistnevnte, vil jeg bare tipse om at mange studier faktisk anbefaler et eller to friår før man påbegynner studier, bl.a. Psykologi.

Jeg skjønner, men da er vel sjansen stor for at de ikke begynner på an igjen når friåret er omme. Jeg tok meg et friår mens jeg gikk på vgs, stor tabbe....

Og jeg begynte ikke på an igjen, så ble jeg gravid kort tid etter osv..

Jeg kan forstå verdien av et friår, men er bekymret for at de skal falle helt ut da..

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg har ikke barn, og fikk toppkarakterer avgangsåret på VGS. Men jeg vil gjerne uttale meg likevel:

Jeg hadde syntes det var vanskelig! Mange av de tinga man lærer på VGS har man ikke fått frisket opp siden da, spesielt matte og naturfagskunnskaper, samt all pugginga i norsk litteraturhistorie. Jeg går ikke rundt med all denne informasjonen i hodet, så selv om jeg fikk 6er i matte pga høy puggefaktor, betyr det ikke at jeg er i stand til å forklare matte til en 16åring på en fornuftig måte..

[Gjest annemor30]

Nå har jeg utdannelse som jeg tok i voksen alder,men jeg prøver og lære mine barn gode holdninger til skolen og viktigheten av en utdannelse:) Her blir det alt fra medisinske ledere til ranere, så det blir spennende og se hva de blir tilslutt;)

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner, men da er vel sjansen stor for at de ikke begynner på an igjen når friåret er omme. Jeg tok meg et friår mens jeg gikk på vgs, stor tabbe....

Og jeg begynte ikke på an igjen, så ble jeg gravid kort tid etter osv..

Jeg kan forstå verdien av et friår, men er bekymret for at de skal falle helt ut da..

Friåret kan også slå andre veien: At man virkelig ønsker en annen type jobb enn det man får som ufaglært, uudannet og kun 19 år, og dermed motiveres til mer skole. Det er også mange som liker et år på folkehøyskole eller reise som et avbrekk før man velger ut kursen videre. Det er mange veier til Rom og jeg tror det er viktig at "barnet" må få velge sin egen kurs. Jeg ville "presset på" slik at barnet fikk studiekompetanse som et minstekrav så ikke det setter stopper for videre utdannelse.

Beklager at dette ble litt off topic.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner, men da er vel sjansen stor for at de ikke begynner på an igjen når friåret er omme. Jeg tok meg et friår mens jeg gikk på vgs, stor tabbe....

Og jeg begynte ikke på an igjen, så ble jeg gravid kort tid etter osv..

Jeg kan forstå verdien av et friår, men er bekymret for at de skal falle helt ut da..

Jeg tror at et friår før og på vgs kan gjøre større skade enn et friår etter vgs. Det aller aller fleste fullfører vgs på 3 år, eller 2 år + 2 år læringetid, og med en gang du henger etter 99% av vennene dine tror jeg det er vanskeligere å komme tilbake. Plutselig havner du i en klasse der alle er yngre enn deg, der de allerede har dannet gjenger. Jeg syntes ihvertfall det var et massivt nederlag å henge etter på vgs, sammenlignet med mine to friår før høgskolen.

Mange tar friår før høyere utdanning, og etter 13 års skolegang så kan det være behov for det for mange. Det føles ikke like ille å ta friår om 70% av vennene dine også tar det, eller avbryter studiene fordi de ikke liker dem likevel. Dessuten kan et eller to år fri gjøre at man finner glede ved skolen igjen, man får høyere motivasjon og gleder seg til å begynne igjen.

Tror jeg da

Nå er jeg midt i en utdanning og har ingen barn, men foreldrene mine har ikke utdanning. Det var uaktuelt at jeg ikke skulle ha en form for utdanning. De støttet meg økonomisk hele veien, for utdanningen til søstra mi og meg var ekstremt viktig for dem. Nå trengte jeg aldri hjelp til lekser jeg da, men de passet på at jeg gjorde dem ihvertfall. De fulgte nøye med nivået mitt og fikk tilpasset leksene etter det og.

Anonym poster: 387a557d7af51dd51e3f8208c7fc840c

[nickless]

Ja , jeg hjelper m lekser. Enda er det ikke vanskelig , men blir det sikkert opp i trinnene.

Ja , jeg forventer gode karakterer. Ikke i alle fag , ingen skal måtte være best i alt , men karakterer som viser at det er lagt en innsats i skolearbeidet. Gi faen holdning godtas ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, og fikk toppkarakterer avgangsåret på VGS. Men jeg vil gjerne uttale meg likevel:

Jeg hadde syntes det var vanskelig! Mange av de tinga man lærer på VGS har man ikke fått frisket opp siden da, spesielt matte og naturfagskunnskaper, samt all pugginga i norsk litteraturhistorie. Jeg går ikke rundt med all denne informasjonen i hodet, så selv om jeg fikk 6er i matte pga høy puggefaktor, betyr det ikke at jeg er i stand til å forklare matte til en 16åring på en fornuftig måte..

Å, så deilig å høre at det er flere som har det sånn! Går alle dere andre rundt og husker alt dere har lært, altså?

Jeg har selv temmelig høy utdannelse, faktisk en doktorgrad innen naturvitenskapelige fag, men jeg går da allikevel ikke rundt og husker alt mulig jeg har lært i alle mulige fag fra barneskolen og til i dag? I tillegg var jeg godt voksen da jeg ble mor, så mange av tingene er det flere tiår siden jeg lærte. Jeg må derfor lære meg det meste på nytt sammen med barnet. Og det hjelper ikke på at den lange utdannelsen har gitt meg skikkelig avsmak for alt av lesing og pugging av ting jeg ikke interesserer meg for, så jeg regelrett gruer meg til å hjelpe til med leksene. Jeg synes selvsagt det er viktig at barnet får en god utdannelse, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal takle å sette meg inn i alt mulig enda en gang...

Sorry, dette ble litt OT. Men måtte bare få det ut en plass.

Anonym poster: 3c9fd9addfc114bcbe26bd3baa514597