Er jeg en dårlig mamma? Føles sånn noen ganger...

[AnonymBruker]

Og de gangene jeg føler meg dårlig er i visse situasjoner i forbindelse med søvn. Jeg har en datter på 1 år og 3 mnd. Når hun er frisk så sover hun stort sett natten gjennom, men det hender jeg er inne med smokk eller vann i løpet av natten.

Det som er vanskelig og som gjør at jeg føler meg dårlig er de gangene hun f.eks er forkjøla (noe som er forholdsvis ofte nå om vinteren) og når det er tenner på vei.. Da våkner hun rett som det er etter et par-tre timer etter hun er lagt for kvelden.

Jeg forsøker alltid med smokk, men den vrir hun seg ofte bort fra hvis hun ikke er helt i form. Deretter prøver jeg vann. Ofte skriker hun når jeg prøver vann. Hun skriker så kraftig at hun brekker seg. Da tar jeg henne opp og forsøker å trøste og bysse. Det hjelper sjelden. Hun kaster vekk kosen sin og smokken og hun slår vekk vannflasken. Hun spenner seg og skriker seg bort. Forrige dagen skrek hun så mye at hun dirret. Da gikk jeg ut av soverommet med henne og satt meg i sofaen og hun roet seg omsider. Hun driver med tenner om dagen og er forkjøla.

Etter hun roer seg så sitter hun rolig, men blir ofte i bedre humør og smiler og babler, men plutselig gråter hun litt igjen og virker utilpass. Men i det jeg spør om vi skal gå på rommet å sove så blir hun jo helt hysterisk igjen og begynner å hyle. Jeg syns det er vanskelig å vite om det er fordi hun har vondt eller fordi hun ikke vil eller tørr. Det som er rart er at da jeg legger henne for kvelden og spør om hun vil legge seg så svarer hun ja.

Jeg tror hun våkner fordi hun har vondt og jeg lurer på om hun ikke vil legge seg igjen fordi hun er redd for å få vondt igjen når hun legger seg. Hun er ofte våken i 2-3 timer når hun våkner slik. Noen ganger kjører jeg bil for det liker hun og er rolig da og da slapper jeg mer av også. Hun sovner alltid når vi kjører bil og da legger jeg henne i seng.

Jeg burde ikke tatt henne ut av soverommet hennes, men slik som hun skriker og brekker seg så føler jeg det er feil å gå å trave på rommet i flere timer mens hun hyler seg varm og til hun brekker seg. Jeg er redd for at hun skal bli redd og engstelig hvis vi er på rommet og hun er helt hysterisk, selv om hun er i mine armer. Det samme føler jeg når hun blir hysterisk når jeg spør om hun skal legge seg igjen. Jeg vil ikke "tvinge" henne på rommet dersom hun er engstelig og redd i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til rommet.

Samtidig så tar jeg jo meg i å tenke at hun har meg rundt lillefingeren og storkoser seg med å styre på dette punktet når hun våkner. Og hvis det er tilfelle så er jeg redd for hvordan det skal bli når hun blir større.

Jeg tar meg i selv å irriterer meg over henne for hun virker så vrang i slike situasjoner, men samtidig får jeg dårlig samvittighet tilfelle hun faktisk har vondt.

Akkurat nå synes jeg dette er det vanskeligste i å være mamma. Jeg føler jeg feiler uansett i denne situasjonen.

Anonym poster: b89569683de1c83b2df749fd971fa84c

[Gjest Gjest]

Jeg synes du gjør helt rett jeg. Følg magefølelsen din så går dette helt fint. Man bør aldri la barn skrike seg i søvn, du gir henne den tryggheten hun trenger ved å være så tilstede. Lykke til, synes du er kjempeflink:)

[charactouy]

Vi har alltid tatt barnet (20mnd nå) ut av rommet når det våkner om natta - spesielt ved sykdom. Og det har aldri vært noe problem med nattesøvn. Gjør det som gjøres må for at barnet skal roe seg.

Om hun er forkjølet, kan det være vondt å ligge pga trykk i ører og nese - da hjelper det godt med nesespray/dråper og/eller paracet.

Så lenge dette er løsninger som fungerer for deg og ditt barn, synes jeg ikke du skal bry deg så hardt om hva andre mener. Barnet ditt blir sett og tatt vare på, det er det viktigste. Senere er senere, nå er nå. Og akkurat nå har jenta di bruk for mamma'n sin om natten. Forsøk å gjøre noe positivt utav det for deg selv - vi har ofte satt på yndlingsmusikken (til både oss voksne og barnet) og gynget i stolen med dempet belysning inntil barnet er rolig nok til å legge seg. Det er mange netter jeg har slumret en times tid i stolen før jeg har oppdaget at barnet er sovnet og at jeg kan bære det i seng - det er faktisk ganske koselig, om man velger å se det slik

[makkapakka]

Om du gjør riktig eller ei, så blir dette riktig i din situasjon og ikke alle andres.

Det er vondt å få tenner særlig hvis ungen har tykke gummer. Når ungen legger seg ned blir smertene i tennene enda værre, og særlig om natten. Ikke rart ungen ikke vil være på soverommet.

Jeg var våken med min 1mnd i strekk da han fikk jekslene eller alle de andre tennene enn de han har fremst. Han sov på kvelden fra kl 20 til kl 01 og så var rabalderet igang. Hele natten igjennom til kl 0700 om morgenen da sovnet han egentlig av utmattelse. Jeg tok han ikke ut av soverommet og ser at det du driver med er mye mer fornuftig enn det jeg gjorde. Jeg prøvde bare å få han til å sove igjen

[AnonymBruker]

Det er koselig med litt oppmuntrende ord

Jeg føler ikke så ille på det i dag som i går. Alt er verre når man er trøtt og sliten!

Anonym poster: b89569683de1c83b2df749fd971fa84c

[Vera Vinge]

Sånn blir sønnen min også når han er forkjøla eller får tenner. Magefølelsen min tilsier at han har vondt når han holder på sånn, ut fra måten han oppfører seg på og at det kun skjer når han er syk eller viser tegn til å få en tann nede (oppe har så langt vært uproblematisk). Jeg gidder ikke å styre på i timesvis, også for hans del, siden han da trenger å sove mer enda mer enn vanlig. Jeg gir da paracet, og han sovner på et blunk. Det virker da som han slapper av såpass at når han ikke har vondt at han kommer inn i den dype søvnen, noe som gjør at han da vanligvis ikke våkner mer før morgenen. Dette er ikke veldig ofte, men skjer med jevne mellomrom. Har diskutert det med fastlegen, som mener det er helt grei bruk av paracet.

Jeg er egentlig ikke glad i å gi paracet, men jeg har skjønt når sønnen min faktisk har vondt, og da gir jeg smertestillende heller enn å holde ham oppe. Jeg merker at søvn har mye å si for ham spesielt når han er syk.

Hva som holder datteren din oppe, kan jo ikke jeg si noe om. Men som de andre sier, så er det vanlig at det gjør mer vondt i hodet og tenner når de ligger. Vi hever forresten hodeenden av senga av den grunn, men likevel kan han oppleve ha vondt når han ligger der.

Når det gjelder den hysteriske skrikingen på soverommet, men så roer hun seg i stua, er noe jeg har sett på som litt mystisk med sønnen min også, siden han kan gjøre det samme. Jeg har oppdaget at han rett og slett ikke er glad i å ikke kunne se noen ting, spesielt hvis ting først er i ulage. Han kan skrike seg helt vill hvis vi ikke skrur på noe lys. Derfor har vi ingenting for vinduene hans til vanlig heller, sånn at han får litt lys på soverommet av naboens utelys (noe som er praktisk om morgenen, siden det er såpass med lys at han kan sitte og leke opp til en halvtime med kosedyrene sine i senga før han roper på oss).

[Miss moneypenny]

Vet du hva, jeg syns du høres ut som en utrolig god mamma

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg syns du høres ut som en utrolig god mamma

Tusen takk

Anonym poster: b89569683de1c83b2df749fd971fa84c

[AnonymBruker]

Har akkurat hatt en lik runde med min 2-åring. Og med tenner, forkjølelse og søvntrøbbel fikk prinsipper være prinsipper en stund. Hun fikk komme opp på fanget i stua, sove i min seng og være trygg. Når hun ble frisk igjen, og tennene var ute, så var det tilbake til rutiner igjen. Og det tok faktisk bare 2 kvelder før det var helt greit å sove i sengen sin igjen. Selv om jeg slakket på det meste, så var jeg fortsatt streng på at det ikke var tid for lek og tull selv om hun fikk komme opp. Og natta er natta, da er man stille og slapper av.

Følg magefølelsen din. Kampen om å sove stille i egen seng kan du ta når hun er frisk. hvor godt syns ikke du det er å bli tatt litt ekstra godt vare på når du er syk eller har vondt?

Anonym poster: 3a63da57fcf422b75a526f9fdaa45084

[Vera Vinge]

Jeg vil også si jeg syns du høres ut som en god mamma, som oppfatter datteren din sine signaler. Og er det kun snakk om når hun er syk eller får tenner, ville jeg ikke bekymret meg for å lage dårlige rutiner eller at hun snurrer deg rundt lillefingeren. Kanskje med mindre du har erfaring med at hun har veldig lett for å snu om på rutiner av selv kortvarig rutinebrudd.

[Gjest lisha]

Har akkurat hatt en lik runde med min 2-åring. Og med tenner, forkjølelse og søvntrøbbel fikk prinsipper være prinsipper en stund. Hun fikk komme opp på fanget i stua, sove i min seng og være trygg. Når hun ble frisk igjen, og tennene var ute, så var det tilbake til rutiner igjen. Og det tok faktisk bare 2 kvelder før det var helt greit å sove i sengen sin igjen. Selv om jeg slakket på det meste, så var jeg fortsatt streng på at det ikke var tid for lek og tull selv om hun fikk komme opp. Og natta er natta, da er man stille og slapper av.

Følg magefølelsen din. Kampen om å sove stille i egen seng kan du ta når hun er frisk. hvor godt syns ikke du det er å bli tatt litt ekstra godt vare på når du er syk eller har vondt?

Anonym poster: 3a63da57fcf422b75a526f9fdaa45084

enig i denne jeg

husker når mi holdt på å få jeksler, og når hun har vørt skikkelig forkjølet! det har blitt noen netter i sofaen på stua, sittende oppreist nesten hele natta, med pledd rundt oss. hun lå ofte slik at kinnet hennes lå på brystkassen min, og da ble hun roligere