Målet føles så langt unna!

[AnonymBruker]

Jeg har forfalt og passerte 127,3 kg på julaften og bestemte meg for å ta tak i det. Jeg skal ned til 65 kg på mine 170 cm, men målet føles så uendelig langt unna!

Jeg er på treningstudio 4-5 dager i uken, jeg spiser sunt, jeg er og gjør det jeg skal med en vektreduksjon på 1 kg i uken de to første ukene.

Men målet føles langt unna, jeg lurer på om jeg noen gang når det. Jeg lurer også på om jeg kommer til å ha slapp hud, små hengepupper og diverse andre konsekvenser fra vektøkningen.

Hvordan holder man motivasjonen oppe? Jeg har satt meg delmål for hver 5 kg, og som mål å være under 100 kg innen 2013 er omme, men jeg skal ned hele 60 kg!

Anonym poster: 85c56bb5ecb572726b73aaef7fd5b19c

[AnonymBruker]

Det tar tid å gå opp alle kiloene, det vil ta tid å gå ned. Det er derfor man legger om livsstilen og prøver å tenke minst mulig på selve vekten.

Om du er ung vil nok huden følge godt med, puppene kan bli litt flatere.

Anonym poster: df679820b465f564b14959a11524d362

[Gjest *Maja*]

Med rolig vektnedgang så er det mindre sjanse for løs hud etc. Det er de som mister for mye fort som ofte får de problemene.

Med 0,5 kilo til 1 kilo i uka så går det fortere enn du tror. I beste fall er det 4 kilo i uka! Bare til sommeren kan det bli 24 kilo!

Og tenk på alle fordelene Selv om du er stor nå så vil du dag for dag få en bedre helse, sterkere kropp, mer energi og overskudd

[nickless]

Hoppet bare inn for å si lykke til og stå på!!!! Det sitter mellom ørene mye av dette med trening og kosthold , og glipper det noen dager , så ikke gi opp og tenk der var det løpet kjørt , ta deg i nakken og reis deg igjen! 2013 blir ditt år om du vil!!!

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg angrer sånn på alle gangene jeg har spist usunn mat, på at jeg var deprimert og ikke tok tak i det, på at jeg ikke bare dro og trente FØR det ble så ille.

Puppene er 85 F og har begynt å henge, noen små strekkmerker nederst på magen og over hoftebena. Når jeg ser på bilder av slanke og sexy jenter tenker jeg at jeg aldri kommer dit, fordi når vekten er på plass er det så mye annet som også må korrigeres

Anonym poster: 85c56bb5ecb572726b73aaef7fd5b19c

[Gjest *Maja*]

TS her!

Jeg angrer sånn på alle gangene jeg har spist usunn mat, på at jeg var deprimert og ikke tok tak i det, på at jeg ikke bare dro og trente FØR det ble så ille.

Puppene er 85 F og har begynt å henge, noen små strekkmerker nederst på magen og over hoftebena. Når jeg ser på bilder av slanke og sexy jenter tenker jeg at jeg aldri kommer dit, fordi når vekten er på plass er det så mye annet som også må korrigeres

Anonym poster: 85c56bb5ecb572726b73aaef7fd5b19c

Ikke ta sorgene på forskudd. Mange slanke jenter som også har strekkmerker og det er det lite en kan gjøre med. De blir lyse og usynlige med tiden.

Fokuser på alt som blir bedre når du når vektmålet ditt. Ikke hva som KAN være negativt.

Endret 17. januar 2013 av *Maja*

[AnonymBruker]

Men du må ikke tenke at du skal gå fortest ned. Bruk en livsstil som du kan klare å leve med, og ikke som du føler at du må slite deg gjennom. Unn deg litt sjokolade i helgene, drikk sukkerfri brus om du absolutt må ha brus, spis frukt, lag smoothier, grønnsaker og dipp, sukkerfri drops og tyggis.

Det skal ikke så veldig mye til :-) Du klarer dette!!

Anonym poster: c3ba36f0d48df2b1dd871cd61c982af9

[AnonymBruker]

Glem de 65 kg. Du snakker faktisk om en halvering av vekta di. Du skal sette deg delmål og de bør være små skritt. Da har du mulighet til å nå de om ikke alt for lenge. Sett deg små delmål i starten sånn at du faktisk har en god sjans for å nå de. Bare det å vite at du nådde målet ditt blir en seier. Den følelsen tar du med deg videre til neste delmål.

Du er ikke på en slankekur. Sånn jeg ser det så er du på en livsstilsendring. Det tar tid. Ta heller musesteg og få mestringsfølelsen.

Lykke til

Anonym poster: 1d53a2f39ba471e6ea50eb1d50563e11

[Pysa]

Jeg er også på vei ned, og målet er laaangt unna. Likevel trives jeg bedre med maten nå, fordi samvittigheten og selvrespekten er så mye bedre med dette kostholdet. Jeg koser meg på lørdager, selv om jeg når jeg kjenner etter ikke egentlig syns at sjokoladen er så god som jeg trodde den skulle være (jeg kunne spise enorme mengder sjokolade - hver dag!!).

Før hadde jeg alltid dårlig samvittighet, og tenkte at jeg aldri kom til å nå målet mitt. Nå er jeg på vei, og det føles fantastisk!

Husk at om du skeier ut en dag, så bare fortsetter du som før neste dag. Lykke til!