Ja da var det enda en familie i statistikken, samlivsbrudd.

[Gjest Black Sun]

Ja da var det enda en familie i statistikken, samlivsbrudd.

Meg : 40 +

Hun : 40 +

Gutt 1 : 14+

Gutt 2 : 12+

Gutt 3 : 20+, min gutt ifra ett meget kort forhold.

Litt bakgrunn om oss.

Vi kom sammen på midten av 1990 tallet. Har vært samboere siden den tid.

Hun kom ifra en familie med en meget streng far, som ofte svingte med beltet når ting ikke gikk slikt han ville og ungene i huset ikke ville oppføre seg.

Samt at hun fortalte at hun var blitt seksuelt misbrukt av enten farfar eller bestefar. Dette er forsøkt snakket om senere, men hun vil ikke gå inn på det.

Hun ble kastet ut og bodde rundt omkring hos venner og bekjente, da hun ikke hadde kontroll på økonomien sin og hennes far mente det var til pass for henne.

Så etter 20 +/- år er det slutt, tanken på parterapi er lik null. Selv om ungene ønsker det. For det er noe å hente der, tross alt.

Vi kjøpte hus i 1997, og pusset det opp for cirka 2 ++ millioner.

Vi skrev aldri samboerkontrakt.

De siste årene har forholdet vært kjølig, utenom når vi har kranglet. Og det har vi.

Jeg har i cirka 6++ år tilbrakt livet i ett annet soverom. Dette for at hun så på all kontakt som sexpress. I løpet av disse årene har vi kun hatt sexuial intercourse en gang.

Gutt 2 har mer eller mindre bodd på soverommet og ligget i samme seng som henne.

Sex var kjedelig da hun er meget omfrangsrik og hun klarte ikke annet enn to stillinger. Og aldri bidro til å få gang på ting.

Men jeg overlevde det og.

Og det med tankene at hun var vill i starten av forholdet på sexen.

Nå har hun riktignok funnet seg en venn, som bidrar til hennes glede.

Men jeg er ikke sjalu, på ingen som helst måte. For selv om en bor sammen så eier en ikke hverandre.

Men det var så ille en stund at når jeg gikk på jobb om natten så hadde hun overnattingsgjester her.

Og gutt 2 spurte om mamma og (x) skulle gifte seg eller bo sammen. Hun forklarte at det ikke ville skje. Og jeg støttet henne i det.

Men hvem tror dere at som pådrar seg herpes ?, og legen hennes spør om vi har hatt sex sammen ?. Joda det var hun det.

Hun sier ikke at hun har vært utro men ok, om hun har vært det så er det opp til henne å si det.

Ellers kan jeg si at både ungene og jeg har blitt spyttet og slått på.

Jeg har fått telefoner på kveld og natt når jeg er på jobb at hun ødelegger ungene, og det er ungene selv som sier det.

Så vil dere sikkert spørre om hvorfor jeg har vært i forholdet ?, jo for jeg vil beskytte ungene mine !!.

Jeg vet hva hun kan gjøre. Men for å ha sagt det, så har jeg også vært sint, meget sint.

Heldigvis har jeg tunge bevis for hennes oppførsel av ting jeg ikke vil og kan gå inn på her.

Når vi var hos familievernkontoret så passet hun på å legge ut om at mitt sykdomsbilde ikke tilsa at jeg skulle ha omsorgen for gutt 1.

Det er ikke psykisk sykdom vi snakker om.

Samt mange andre ting som jeg ikke følte var relevant.

Gutt 1 har sagt ifra dag en at han vil bli med meg, da hun er slem mot han. Samt at han er den som har tatt mot til seg og si stopp til henne.

Så det jeg trenger er tips og råd om hvem, hva og hvor en kan finne få hjelp.

Jeg blir sittende med en inntekt på underkant av 400 000 nkr og her er det ville tilstander.

Det er billigere å eie enn å leie. En liten leilighet koster ifra 9000 til 15 000 kr.

Og siden jeg har hund, så begrenser det seg.

Jeg kunne ha skrevet mye mer, men akkurat nå er jeg sliten. Høsten 2012 har vært meget krevende på sykdomsiden. Og jeg har fått flere fysiske skader som har dukket opp i den senere tid.

[Gjest Lille-pus]

La oss ta det praktiske aller først

Tiden til å sørge vil komme, men nå tror jeg det er de praktiske, konkrete tingene som vil være de viktigste:

Dere er samboere. Hvordan er det med eierforholdet på huset ? Står dere som eiere i grunnboken begge to ? Er dere låntagere på huslånet begge to ?

Har dere frem til nå betalt inn like mye hver til avdrag og renter på lånet ?

Jeg ser etter hvilke muligheter du kan ha til å kjøpe ut hennes del av huset og dermed beholde noe stabilt i både ditt liv og i barnas liv.

Konti som hun har hatt disposisjonsrett på bør du få endret slik at hun ikke lenger har disposisjonsrett på disse.

Det samme gjelder den andre veien, der du har disp.rett på henens konto så få dette fjernet.

Livsforsikringer som begunstiger hverandre bør endres.

Edit: -

Edit 2: Og få bestilt takst på huset.

Jeg vet ikke hvilken del av landet dere bor, men om det er i de delene hvor teknisk takst er normal standard så få tatt både teknisk- og verditakst.

Taksten vil gi deg/dere en god oversikt over hvilke muligheter hver enkelt av dere kan ha til å beholde huset.

Endret 16. januar 2013 av Lille-pus

[Gjest Black Sun]

TS her, Takk for svar Lille-pus

Det er det som ett av mange problem, huset står på henne.

Det ble gjort for min jobb medførte meget stor fare for at jeg kunne falle ifra. Dermed ville ikke den gamle eksen ha mulighet for å ta noe ifra henne og ungene.

Dårlig planlagt, men hvem visste det en vet nå :frown:

Hun har tilgang til ungene sine sparekontoer, som alle aksje utbyttene har gått inn på.

Det triste med at hun har tilgang der er at hun har brukt penger på seg selv og søsteren ifra guttene sine kontorer.

Bare ett eksempel, hun var i London høsten 2012. Brukte alt av penger og tappet ungene sine kontoer for penger, blant annet for å kjøpe billig snop til søsteren.

Heldigvis har jeg skrevet inn / ut hva som er blitt overført til VPS`ene. Og alt viser hos VPS klienten.

Hun sperret meg ute for noen år siden på sin konto når hun fikk forskudd på arv. Selvsagt får jeg ikke tilgang og ikke se hva pengene hennes går til.

Jeg står oppført som medlånstaker, men det er jeg som har kjempet for billige lån / renter og så videre.

Livsforsikringen bør jeg sjekke opp ja. Den er jeg meget sikker på at den tilfaller henne.

Å kjøpe henne ut av huset er jo mitt ønske, men jeg får ikke se taksten da hun mener jeg skal skaffe en takstmann selv. Siden jeg har betalt alt av faste regninger så er min konto slapp.

Samt at jeg nå for tiden går sykemeldt i påvente av operasjon av flere ledd i kroppen.

Om min tilstand etter disse operasjone vet jeg lite og ingenting annet enn at det er 50 % sjangse for å bli bedre.

Så dette blir kjekt fremover.

Håper flere har gode tips og råd, for som jeg skrev så vil ungene at vi skal snakke sammen.

Samtaleterapi / parterapi, men det vil ikke hun.

Og ja jeg har lest mye på nettet i forhold til dette med samlivsbrudd og samboere og det er ikke mye kjekk lesing.

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Dette er langt fra noen trøst, men heller en oppmuntring.

Jeg har selv gått gjennom noe lignende for 3 år siden og i noen korte stunder så vurderte jeg faktisk selvmord. Jeg var så nedbrutt og maktet ikke harselleringen jeg fikk fra eksen og hans familie. Long story, short: jeg ga fra meg alt av verdier på huset, som vi eide sammen. Farsarven min gikk med. Jeg rømte med kun det jeg gikk i og en koffert og kuttet ut all kontakt med eks og hans familie.

Den eneste tingen jeg angret på var at jeg ga opp for lett for å beholde det som er mitt.

Nå, når jeg leser innlegget ditt, kan jeg ikke gjøre/si noe annet enn at jeg føler med deg. Jeg heier på deg!

Ønsker deg masse lykke til!

Anonym poster: 5da2783d8615c3b4bfa864f8e83dec43

[Gjest Gjest]

TS her, Takk for svar Lille-pus

Det er det som ett av mange problem, huset står på henne.

Det ble gjort for min jobb medførte meget stor fare for at jeg kunne falle ifra. Dermed ville ikke den gamle eksen ha mulighet for å ta noe ifra henne og ungene.

Dårlig planlagt, men hvem visste det en vet nå :frown:

Hun har tilgang til ungene sine sparekontoer, som alle aksje utbyttene har gått inn på.

Det triste med at hun har tilgang der er at hun har brukt penger på seg selv og søsteren ifra guttene sine kontorer.

Bare ett eksempel, hun var i London høsten 2012. Brukte alt av penger og tappet ungene sine kontoer for penger, blant annet for å kjøpe billig snop til søsteren.

Heldigvis har jeg skrevet inn / ut hva som er blitt overført til VPS`ene. Og alt viser hos VPS klienten.

Hun sperret meg ute for noen år siden på sin konto når hun fikk forskudd på arv. Selvsagt får jeg ikke tilgang og ikke se hva pengene hennes går til.

Jeg står oppført som medlånstaker, men det er jeg som har kjempet for billige lån / renter og så videre.

Livsforsikringen bør jeg sjekke opp ja. Den er jeg meget sikker på at den tilfaller henne.

Å kjøpe henne ut av huset er jo mitt ønske, men jeg får ikke se taksten da hun mener jeg skal skaffe en takstmann selv. Siden jeg har betalt alt av faste regninger så er min konto slapp.

Samt at jeg nå for tiden går sykemeldt i påvente av operasjon av flere ledd i kroppen.

Om min tilstand etter disse operasjone vet jeg lite og ingenting annet enn at det er 50 % sjangse for å bli bedre.

Så dette blir kjekt fremover.

Håper flere har gode tips og råd, for som jeg skrev så vil ungene at vi skal snakke sammen.

Samtaleterapi / parterapi, men det vil ikke hun.

Og ja jeg har lest mye på nettet i forhold til dette med samlivsbrudd og samboere og det er ikke mye kjekk lesing.

Slik du forteller vil jeg tro du har eierandel i huset. Dette for ellers har du ikke fått huslån. Du må skjekke kjøpekontrakten. Grunnboken kan du skjekke. Der ser hvordan eiendom er tinglyst. Regner nesten med banken vet din eierandel .

[Gjest Lille-pus]

Jeg blir litt forvirret over hvilke ex'er som kunne blitt involvert her

Men, fakta:

Dere kjøpte huset, og huset er tinglyst og oppfølrt i grunnboken på henne alene ?

Hadde dere til sammen hele kjøpesummen, eller ble det tatt opp et lån i tillegg til egenkapital ?

- hvis det ble tatt opp lån; Ble lånet tatt opp med dere begge som låntagere ?

Jeg trodde nemlig ikke man fikk ta opp lån på en eiendom man ikke offisielt eier noe i.

Summen som ble brukt til oppussing; Var dette penger en av dere hadde på konto, var det penger dere til sammen hadde på konto, eller er dette lån som har blitt tatt opp over tid for å pusse opp ?

Jeg prøver å hjelpe deg til å se om du på en elelr annen måte kan ha muligheter til å få tilbake noen av de pengene du har lagt inn her.

Overføring av aksjeutbytte til barnas VPS konti: Jeg forstår det som det er ditt utbytte som er overført til barnas VPS ?

På VPS kontiene står det ikke rene kontanter. VPS kontiene er aksjekontoene hvor de aksjene man eier er registert og oppført med dagens verdi.

For å tappe en VPS konto må du selge den porteføljen som er registert på kontoen.

Alle forståelse for at det går en kule varmt hos deg nå, og at oversikten ikke er slik den burde vært.

Det er en periode med komplett kaos du er inne i nå.

Det jeg synes du skal gjøre i morgen er å skaffe deg en avtale med banken din.

Fortell kunderådgiveren i banken hva du står oppi, og be om hjelp til å sortere ut pengespørsmålene.

Jeg er litt inhabil her for jeg hadde selv verdens beste kunderådgiver som var utrolig hjelpsom.

[Gjest HeidiL]

Tøffe tak for deg, dette!

Og det er en skikkelig livskrise, la den komme og gråt når du må, snakk masse om det med venner, familie andre - snakk om det helt til du blir lei selv av å snakke om det.

Du kommer til å føle deg bedre, men det tar tid. Og noen dager er det litt ett skritt fram og tre tilbake..

I starten kan det være godt å bruke tid og krefter på det praktiske: Gå i gang med å lage avtaler, snakke med noen om fordeling av eiendeler, hus etc, bestill time på familievernkontoret og snakk om hvordan samarbeidet skal være videre. Dere må til obligatorisk megling når dere har barn under 16 år.

Det økonomiske er alltid et tema, og man får dårligere råd når man gjennomgår et samlivsbrudd. Vær innstilt på å bruke så lite penger som mulig en stund, slik at du får oversikt over økonomien. Alt av abonnement som kan sies opp, sier du opp. Selg det du ikke trenger, bytt evt til billigere bil hvis det er mulig.

Det er lite trøst å gi til deg i din situasjon, men det er mulig å gi deg håp: Du vil våkne en dag og tenke at det blir en fin dag. Men det er et stykke fram, så hold ut og se langt fram.

[Gjest Hanzo]

Ingen tips eller råd.

Men herregud, for ett drittmenneske du har levd med !

Hadde jeg bodd nærmere kunne dere fått bo her mens dere kommer dere iorden...

Huff, håper ting ordner seg for deg og barna dine.

[Gjest Black Sun]

La oss ta det praktiske aller først

Tiden til å sørge vil komme, men nå tror jeg det er de praktiske, konkrete tingene som vil være de viktigste:

Dere er samboere. Hvordan er det med eierforholdet på huset ? Står dere som eiere i grunnboken begge to ? Er dere låntagere på huslånet begge to ?

Har dere frem til nå betalt inn like mye hver til avdrag og renter på lånet ?

Jeg ser etter hvilke muligheter du kan ha til å kjøpe ut hennes del av huset og dermed beholde noe stabilt i både ditt liv og i barnas liv.

Konti som hun har hatt disposisjonsrett på bør du få endret slik at hun ikke lenger har disposisjonsrett på disse.

Det samme gjelder den andre veien, der du har disp.rett på henens konto så få dette fjernet.

Livsforsikringer som begunstiger hverandre bør endres.

Edit: -

Edit 2: Og få bestilt takst på huset.

Jeg vet ikke hvilken del av landet dere bor, men om det er i de delene hvor teknisk takst er normal standard så få tatt både teknisk- og verditakst.

Taksten vil gi deg/dere en god oversikt over hvilke muligheter hver enkelt av dere kan ha til å beholde huset.

TS her.

Taksten har hun fått, men jeg får ikke se den.

Jeg har ikke råd til hverken takstmann eller advokat.

Mesteparten av pengene har gått til faste utgifter som jeg har betalt.

Selvsagt har hun bidratt, det kan jeg ikke benekte.

Dette til tross for at jeg har tjent ca 100 000 mer i året enn henne.

Jeg har alltid vært av den oppfatning at trygge økonomiske rammer gir bedre grunnlag for stabilitet i de tidene som er og har vært.

Som gammel snekker er det jeg som har stått for det meste av tungt arbeid med husets utforming og så videre.

Vi bor på sør-vestlandet. Hvor prisene er meget høye på grunn av oljen her.

Takk for alle bidrag til tråden.

[Gjest Black Sun]

Ingen tips eller råd.

Men herregud, for ett drittmenneske du har levd med !

Hadde jeg bodd nærmere kunne dere fått bo her mens dere kommer dere iorden...

Huff, håper ting ordner seg for deg og barna dine.

Takk, men at hun skulle bli så rage er vell en faktor av mange ting i hennes og ikke minst vårt liv.

Og på en eller annen måte er / var jeg glad i henne.

Men de som jeg er mest glad i er ungene, og det er de jeg skal beskytte.

Men Gutt 1 vil bli med meg, da hun har vært voldelige mot han og han tok det opp på Iphonen sin. Som skrevet før så finnes det tunge bevis for hennes handlinger.

Men som den tosken jeg er så har jeg kun holdt ut for å beskytte ungene.

[Gjest Lille-pus]

Kan du være grei og melde deg inn tror du ?

Noe hjelp og noen tips formidles kanskje best per PM, og som gjest kan du ikke nås via PM systemet.

Som du ser er det ganske mange som har vært igjennom tilvarende prosesser selv, men det er ikke nødvendigvis all relevant informasjon man ønsker legge ut i et åpent forum.

Endret 16. januar 2013 av Lille-pus

[Gjest Black Sun]

Kjære TS.

Dette er langt fra noen trøst, men heller en oppmuntring.

Jeg har selv gått gjennom noe lignende for 3 år siden og i noen korte stunder så vurderte jeg faktisk selvmord. Jeg var så nedbrutt og maktet ikke harselleringen jeg fikk fra eksen og hans familie. Long story, short: jeg ga fra meg alt av verdier på huset, som vi eide sammen. Farsarven min gikk med. Jeg rømte med kun det jeg gikk i og en koffert og kuttet ut all kontakt med eks og hans familie.

Den eneste tingen jeg angret på var at jeg ga opp for lett for å beholde det som er mitt.

Nå, når jeg leser innlegget ditt, kan jeg ikke gjøre/si noe annet enn at jeg føler med deg. Jeg heier på deg!

Ønsker deg masse lykke til!

Anonym poster: 5da2783d8615c3b4bfa864f8e83dec43

Takk, all tilbakemelding er en trøst

Jeg har ikke vurdert selvmord og kommer nok ikke til å være nær der.

Selv om jeg er meget langt nede nå, så gjør jeg det jeg kan for ungene.

Gutt 1 har sperret seg inne i seg selv. Han kommer kun ned i stuen når hun har lagt seg.

Gutt 2 han reagerer med sinne, skikkelig sinne. Det er han som har tilbrakt sin del av tiden i dobbelsengen med henne.

Harsellering er jeg "vant" til i min jobb og ellers i mitt liv at det nesten, bare nesten preller av, men nå kjenner at jeg er nokså langt nede.

Jeg ga alt ifra meg til min eks på 90 tallet, det skjer ikke igjen,

Da jeg høsten 2012 fikk beskjed om den ene etter den andre sykdommen (fysisk) så rammlet mye oppå meg.

Og jeg kjente bunnen, godt jeg har en dyktig fastlege som har gitt klar beskjed om å ta kontakt om det skulle være noe som går på det psykiske plan. Så selv om jeg er langt nede og sliten, så er det litt fighter i meg enda. Det som holder meg oppe er ungene,

[Black Sun]

Kan du være grei og melde deg inn tror du ?

Noe hjelp og noen tips formidles kanskje best per PM, og som gjest kan du ikke nås via PM systemet.

Som du ser er det ganske mange som har vært igjennom tilvarende prosesser selv, men det er ikke nødvendigvis all relevant informasjon man ønsker legge ut i et åpent forum.

Hei Lille pus, da har jeg meldt meg inn og kan motta informasjon på pm.

Takk for alle bidrag og ikke minst hjelpen her inne. De det er mest fortvilende for er ungene.

De vil at vi snakker sammen, hun er låst.

Og for å ha sagt det, mange menn er dritt, men det finnes ofte like mange kvinner som også er det.

[Havbris]

Flott at du har registrert deg. Da får du råd fra folk som har vært i dine sko!

[Adhara]

Vil bare gi deg en jeg.

[Black Sun]

Vil bare gi deg en jeg.

Tusen takk til dere alle som bidrar i denne tunge tiden, dere skulle ha visst hvor mye det betyr for ungene og meg.

Selv om jeg er sliten fysisk, og selvsagt merker det ellers i hodet så skal ikke dette knekke ungene og meg, så langt helsen holder.

Snakket med Gutt 1 nå for en liten stund siden, og han har sagt at han følger med Pappa.

Det ble også skrevet på meklingspapirene.

Selv om hun som skrevet la ut om at jeg ikke var / er i stand til å ta vare på ungene med det sykdomsbilde jeg har nå.

Og ikke minst den arbeidsituasjonen jeg hadde før jeg ble sykemeldt. Da jobbet jeg kveld / natt 12 timer i gitt turnus.

Og for å ha skrevet det og så har hun ikke vist evne eller vilje til å sette seg inn i den sykdommen som krever sprøyter. Ikke de andre sykdommene for den saks skyld.

Det var det Gutt 1 som valgte, Gutt 2 engasjerer seg ikke så voldsomt i det, da han er mamma sin.

Foreløpig er det kun fysiske skader og en livsviktig sykdom som inneholder bruk av sprøyter for resten av livet.

Men at hun kunne sitte på Familiekontoret å rakke ned på meg der, det var ikke kjekt i det hele tatt.

Nå har jeg funnet en leilighet i nærheten av skolebussen til Gutt 1, samt at det er i nærheten av huset vi bor i enda, så lenge det varer.

Ellers har jeg jo funnet mange ting hun har kastet, nesten alt ifra min familie er borte. Og ja jeg har sett ting forsvinne. Men hun har alltid sagt at det er godt sundt.

I det huset vi har nå, så har vi noe vi kaller roterom. Der hadde hun slengt det som var igjen av juleting ifra min familie, noe av det var selvsagt knust da det er betongulv der.

Merkelig hvordan vi mennesker kan være mot hverandre

Men en sak har alltid minst tre sider.

Jeg fant mye styrke på dette forum og er meget takknemlig for alle bidrag som kommer inn. Enten her eller på pm.

Jeg er ellers meget redd for fremtiden sånn generelt.

Som skrevet har jeg endel fysiske skader og har gått ca fire måneder sykemeldt i påvente av mr og røntgen.

Og det som dro lastet enda mer ned igår, var at min arbeidsgiver sa noe slikt som følger : husk du har gått sykemeldt så lenge at du kun har åtte månender igjen før vi kan si deg opp. Så start med å finne deg noe nytt.

Så da stiller jeg jo ihvertfall i dårlig klasse rent økonomisk, da det er kun ca 50 % sjangse for å bli god.

Den som kunne se inn i fremtiden.

[Black Sun]

Vil bare gi deg en jeg.

Takk det samme til deg og irrlys og alle andre som bidrar,

[Cordelia]

Kjip situasjon. Håper ting ordner seg etterhvert. Stå på og ikke minst stå på ditt.Lykke til!

[Gjest Lille-pus]

Du nevner en en livsviktig sykdom som innebærer bruk av sprøyter.

Det skulle ikke være en så 'enkel' liten ting som diabetes ?

Spør fordi det har da aldri være none hindring for å ta hånd om egne barn ?

Og spesielt ikke så store som dine barn er.

Kan omskolering være en mulighet mht. arbeid tror du ?

Endret 17. januar 2013 av Lille-pus

[Black Sun]

Du nevner en en livsviktig sykdom som innebærer bruk av sprøyter.

Det skulle ikke være en så 'enkel' liten ting som diabetes ?

Spør fordi det har da aldri være none hindring for å ta hånd om egne barn ?

Og spesielt ikke så store som dine barn er.

Kan omskolering være en mulighet mht. arbeid tror du ?

Det stemmer det diabetes, stoffskifte og noe radering av blodcellene. Heldigvis ikke kreft

Omskolering er alternativt med hensyn til de fysiske skavankene en har.

Men hun brukte jo sykdommene mot meg på FV. Og sa at det var ett altfor stort ansvar for ungene.

Nå er det jo de som har spurt om helsen, siden de har mye om kropp og slikt på skolen.

Hun har ikke vist tanken en gang. :omg:

Takk for bidrag.