Ingen blomst eller kondolanser fra jobben, så sårt..

[Rakel]

Jeg mistet nylig min yngre bror under tragiske omstendigheter og er for tiden sykemeldt.

Dette at jeg ikke får noen hilsen fra jobben burde kanskje ikke betydd noe oppi det vonde, men jeg kjenner at det er utrolig sårt at hverken kollegaer eller arbeidsplassen har sendt noe kondolanse, melding eller noe som viser at de bryr seg. Jeg har arbeidet deltid på samme arbeidsplass i 10 år.

Det er ellers alltid innsamlinger til den som har fått baby, avslutning, runde tall, langtidssyke eller har mistet noen nære. Det har vært vanlig å sende en blomst ved disse anledningene.

Selv har jeg aldri fått noe i de 10 årene jeg har vært der. Jeg har fått baby, hatt rundt tall og vært langtidssyk etter fødselen, uten at jeg har giddet å henge meg oppi det. Tenkte vel at det skyldtes en forglemmelse eller lignende..

De fleste vet hva som har skjedd har jeg forstått. På facebook har det kommet kondolanser, men ikke fra kollegaer.

Jeg er så sint på meg selv for at jeg lar dette påvirke meg, men klarer ikke få vekk klumpen i brystet og følelsen av at ingen på jobben bryr seg. Det er som om jeg tidligere hadde en mistanke men at jeg nå eendelig fikk det bekreftet.

Hele tiden siden begravelsen når det kom blomst på døren, så håpet jeg det var fra jobben. Et kort med kondolere, eller føler med deg.. men ingenting kom dessverre, hverken fra arbeidsplassen eller fra kollegaer. Jeg tenkte overhode ikke ellers på hvem jeg fikk blomst fra og håpet egentlig på minst mulig her og at blomster heller ble sendt min bror i begravelsen.

Det var kun fra jobben jeg håpte å få. Kanskje jeg tenkte at dette nå være et tegn på at tidligere skyldtes det forglemmelser som jeg trodde. For alle arbeidsplasser sender jo blomster når nært familiemedlem dør, eller?

Jeg skal levere sykemeldingen til sjefen morgen og har for første gang lyst å si noe, men vet ikke om det er så lurt..?

Kanskje best å bare bite det i meg og prøve å ikke tenke på det?

Uff, trodde aldri dette skulle svi sånn, pleier ikke å henge meg opp i slike ting, men dette var virkelig sårt.

Endret 29. januar 2013 av Rakel

[AnonymBruker]

uff,jeg skjønner deg litt jeg. Tenkte at du var rar først,men dette er faktisk folk du unngås med en del. Hvorfor leke roboter som ikke bryr seg da?

Husk at det er ikke sikkert at det betyr at de ikke bryr seg. Jeg er nok verdens dårligste venn, for ofte tar jeg heller avstand når sånt skjer. Jeg tør ikke innrømme ovenfor vedkommende at jeg vet det har skjedd, fordi jeg er redd for reaksjonen og for at JEG skaper de reaksjonene.

Men jeg bryr meg veldig og tenker masse på det.

Er du sikker på at alle vet hva som egentlig har skjedd da? I og med at du har "kun" 25% stilling i det siste og at du har vært på ferie og sykemeldt? ikke sikkert at jobben har fått det med seg?

kondolere forresten! Må være utrolig tung for deg, vær så snill ikke gjør det verre selv!

Anonym poster: d45ac5c13f3174a33ea4b338db8b057e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes det er vondt, og synes ikke du skal være sint på deg selv for de følelsene. Selv om det kanskje er en forglemmelse, at noen har trodd noen andre har tatt ansvar for å ordne med blomst eller liknende, ville i hvert fall jeg vært lei meg, og grudd meg til å gå tilbake på jobb, litt i frykt for at ingen kom til å si noe da heller. Muligens irrasjonelt, men veldig forståelig i en sårbar situasjon.

Anonym poster: 5fb3cf6d511be9a5da5409232f1babb3

[Rakel]

Jeg er sikkert helt rar nå for tiden også, pleier normalt ikke bry meg sånn.

Har gode arbeidskolleger føler jeg selv, snille og omsorgsfulle.

Får prøve å ikke la dette virke inn sånn.

Det er ikke sikkert alle vet det, men har forstått at de fleste vet hva som har skjedd.

Det er ikke lett å vite hva man skal si, det har jeg kjent på selv mange ganger, og jeg er også typen som trekker meg vekk og er redd for å si eller gjøre noe feil. Kjenner godt til det..

Nei, skal prøve å ikke tenke på dette nå, men heller fokusere på alt det positive, på alle de gode vennene og på den flotte familien jeg faktisk har. Det er nok best.

[AnonymBruker]

Ingen av stedene jeg har jobbet har det blitt sendt blomster ved søskens død. Men ved ektefelle/samboers død har det blitt gjort. Regner med at de også ville sendt blomster ved barns død (men det har heldigvis ikke skjedd).

Tenk deg hvor mye blomster det blir å ordne med hvis dette er en stor arbeidsplass, og alle skulle fått blomster når de mister noen i familien, for hvem skal vurdere hvilke familiemedlemmer som er nære nok kollegaen sin? Noen er kanskje nære søskenbarn, tanter, onkler, besteforeldre, ste-alt mulig rart, kanskje også tremenninger. Man må sette grensen ett sted, og jeg tror at det er vanlig å sette den ved ektefelle/samboer/barn.

Jeg tror nok ikke de har glemt deg, og det vil du nok få se når du kommer på jobben igjen

Anonym poster: c4cdb4af819d9dcda259c8f1c2dbedd5

[AnonymBruker]

Ingen av stedene jeg har jobbet har det blitt sendt blomster ved søskens død. Men ved ektefelle/samboers død har det blitt gjort. Regner med at de også ville sendt blomster ved barns død (men det har heldigvis ikke skjedd).

Tenk deg hvor mye blomster det blir å ordne med hvis dette er en stor arbeidsplass, og alle skulle fått blomster når de mister noen i familien, for hvem skal vurdere hvilke familiemedlemmer som er nære nok kollegaen sin? Noen er kanskje nære søskenbarn, tanter, onkler, besteforeldre, ste-alt mulig rart, kanskje også tremenninger. Man må sette grensen ett sted, og jeg tror at det er vanlig å sette den ved ektefelle/samboer/barn.

Jeg tror nok ikke de har glemt deg, og det vil du nok få se når du kommer på jobben igjen

Anonym poster: c4cdb4af819d9dcda259c8f1c2dbedd5

Teit svar, Ts skriver i innlegget at de sender ut blomster og oppsatsser ved mange anledninger. Og Ts har ikke mistet et søskenbarn, tante, onkel eller ste-. Hun mistet sin yngre bror. Jg blir provosert over svaret ditt, dessverre. Ts skriver også at kollegaene ikke sendte noe da hun hadde rundt år, eller folk baby.

Ts, forstår deg så godt, frustrasjonen din. Hvorfor skal arbeidsplassen din hedre og minne, og huske alle andre, mens du som trofast har vært der i 10år, ikke en gang får en tekstmelding eller noe. Jeg synes det er skammelig, kollegaene dine burde skamme seg, de har kjent deg i ti år og de kan ikke en seg privat sende en blomst eller hilsen? Beklager, men fy faen for en skuffelse. Når du sitter der midt i sorgen så prøver du å støtte deg på all støtte og omtanke som vises, når man er i din situasjon er man sårbar og knekt. Man trenger støtte, omsorg og omtanke som man kan støtte seg til.

Kondolerer på det sterkeste..

Anonym poster: b127b6b094a5bbf8ec4441853e438e8a

[AnonymBruker]

Kondolerer så masse!

Om du med sikkerhet vet at dette ikke har skjedd tilfeldig også med andre i liknende situasjoner, og med sikkerhet vet at de ikke har spesifikke retningslinjer, og i tillegg vet at det ikke var "tilfeldige" bekjente som sendte de andre oppmerksomheter - og vet det er den/de med HR/personal ansvar ellerledelse som gjerne sender disse tingene på vegne av andre ville jeg sagt ifra.

Jeg ville levert sykemeldingen, og si det du sier her.

At du flere ganger tidligere har merket at du ikke har mottatt samme oppmerksomhet som andre, men valgt å se bort fra det.

Og at nå som dette er skjedd, og du fortsatt ikke får en eneste hilsen - så føles ikke det noe godt. Og at dette er alt du egentlig vil si.

Men om du skal si dette må du være sikker på at dette gjelder spesielt deg, og at det ikke er "tilfeldigheter" som gjør at andre har fått oppmerksomheter. Det kan jo hende du har lagt merke til de som har fått - og ikke lagt merke til alle de andre, som kanskje er flere enn deg, av rene tilfeldigheter.

Men ja, etter en så lang ansettelse ville jeg tatt dette opp og sagt at det virkelig ikke gir en god følelse.

Dog må du være forberedt på at du ikke får den responsen du ønsker - eller føler at enhver oppmerksomhet etter dette bare er "falsk", selv om det kanskje ikke er det.

Anonym poster: f8b28175874f8da488eee8d4ff1a6161

[AnonymBruker]

Vel, så vidt jeg vet har arbeidsgiveren din plikt til å kontakte deg etter en viss tid som sykemeldt. Men jeg er usikker på om det gjelder når du ikke jobber i 100%, men jeg vil da tro deg.

Jeg forstår veldig godt at det føles sårt for deg å ikke få noen oppmerksomhet fra jobben i denne tiden.

Den ene gangen jeg har hatt ent nært familiemedlem som har gått bort har jeg også tatt av noen kilo ufrivillig. Det skjer desverre ofte at man ikke har matlyst i en slik tid. Håper det ordner seg for deg etter hvert.

Anonym poster: 1f7c3982a21a2cbd5c6ffe88a317ac5e

[AnonymBruker]

1) Jeg ville ikke tatt opp dette med sjefen. Hva ønsker du å oppnå med det? Er det sjefen, eller andre ansatte som pleier å sette igang innsamlinger? Tipper andre ansatte. Vil du at sjefen skal be noen begynne en innsamling til deg? Det kan fort snu seg til noe negativt. Det hadde vært annerledes hvis jobben sendte og betalte blomster. Men nå vil du "tvinge" kollegene dine til å samle inn penger?

2) Folk glemmer. Folk har nok med seg selv. Du jobber bare 25 %, og da blir du dessverre litt perifer. Det er ikke noe ønskelig, men sånn er det bare.

3) Jeg tror at den som skrev at man satte grenser et sted har et poeng. Det blir fort veldig mange innsamlinger. Det er sårt for deg, det skjønner jeg. Særlig siden du aldri har fått noe før.

4) Prøv å fokusere på noe annet enn å være bitter på jobben fordi du ikke har fått blomster. Det er lett å kanalisere de vonde følelsene feil vei. Kanskje det kan være godt for deg å gå tilbake i jobb, istedenfor å sittte hjemme med sorgen. Du jobber bare 25 %, kanskje du burde prøve å gå tilbake i jobb? Det er lov å snakke med kolleger om at du har mistet broren din, kanskje de da blir mer bevisste på at de har "glemt deg" og kanskje du vil oppleve en positiv overraskelse ved å komme tilbake?

Anonym poster: a2e750be0ff0f9fa65e9ce1ad705bd55

[Miss moneypenny]

Kondolerer! Føler med deg og sender deg en klem! Skjønner godt at du syns det er trist å ikke få noen hilsen fra jobben!

[Havbris]

På min arbeidsplass er det vanlig å vise folk som har mistet noen i slekta, en oppmerksomhet. Vi har ikke større avdelinger enn at vi vet nok om hverandre til å vite at noen har mistet en. Om ikke en leder husker på dette, er det alltid medarbeidere som vet nok om en annen medarbeider til å vite om omstendighetene. Men jeg stusser over at din venninne, som også jobber på samme sted som deg, ikke tok mer grep om dette, siden hun visste om at du hadde mistet broren din.

Hadde jeg mistet broren min, så hadde mine kolleger vist meg oppmerksomhet i form av blomster eller annet., uansett om det var spleiset på.

Men jeg er usikker på om du skal ta opp dette som eksplisitt tema for samtale med din leder mht sykmelding. Kanskje noen andre kan gi deg bedre råd angående dette?

Endret 16. januar 2013 av Havbris

[Gjest Loverdose]

Kondolerer...

[Gjest Sunheart]

Kondolerer så mye over ditt tap :hug:

[Gjest Gjest]

kondolerer så mye.Det er slik at Arbeidsgiveren har ikke lov å informere ansatte om andre som jobber der,grunner til sykmld etc. dette er pga taushetsplikt. men vis andre vet dette og pleier å samle inn er det jo noen ildsjeler som må engasjere seg,vis dette som regel er deg,da er det jo ikke rart ..

ofte når noen dør er det slik at en ønsker ikke å komme for nær i frykt for å si noe feil. jeg ringte min arbeidsgiver og bad om at ingen sendte blomster i mitt tilfelle.

du vil nok få svarene du trenger på dette når du er tilbake i jobb. lykke til med din fremtid,bearbeid din sorg og gi deg selv tid til å fordøye,huske minner og tenne lys.

[AnonymBruker]

Først av alt: Kondolerer.

Jeg skjønner at det føles sårt, men jeg tror ikke det er veldig vanlig at arbeidsplasser sender kondolanser når man mister andre enn foreldre, partner eller egne barn. Men en melding fra leder hadde jo definitivt vært på sin plass...

Anonym poster: 59a89cfe16cd5a7730fe30df6068607b