Den jeg er mest glad i er.. katten min

[AnonymBruker]

Er dette normalt? Ja jeg elsker faktisk katten min høyest. Og jeg er glad i familien min og har mange venner, og også noen veldig gode venner.

Men har bare knyttet et kjærlighetsforhold til katten min (platonisk, ikke noe kjærlighet som jeg har for en kjæreste), så ja er dette normalt å være sterkere knyttet til et dyr enn mennesker?

Anonym poster: 7f5c22b852699c1f753c3574cdf58857

[Santflows]

Jeg vil ikke si om det er normalt eller ikke men jeg har ganske likt forhold til katten min selv som du beskriver. I tillegg til at jeg skjønner henne på en helt annen måte enn det jeg gjør med mennesker. Though hun er en bitch iblant da, men haha

Endret 16. januar 2013 av Santflows

[Djungelvrål]

Jeg er også veldig glad i katten min men hadde self valgt venninna mi om det sto om livet liksom.

[AnonymBruker]

jeg er mer gla i 2 av dyrene mine enn noen menneske, de andre dyrene er jeg like gla i som mine 5 nærmeste mennesker, men jeg stoler på og kominisere langt bedre med dyrene.

Anonym poster: 61f6e8e627e7427cc43bd5f0dcc87563

[Djungelvrål]

Så hvis det sto om livet til venner eller katten så ville du valgt katten?

[Thalassos]

Er dette normalt? Ja jeg elsker faktisk katten min høyest. Og jeg er glad i familien min og har mange venner, og også noen veldig gode venner.

Men har bare knyttet et kjærlighetsforhold til katten min (platonisk, ikke noe kjærlighet som jeg har for en kjæreste), så ja er dette normalt å være sterkere knyttet til et dyr enn mennesker?

Anonym poster: 7f5c22b852699c1f753c3574cdf58857

Syns ikke du skal tenke så mye over hva som er normalt og ikke, så lenge du er et oppegående menneske som bryr deg om de rundt deg også.

Jeg liker mennesker som elsker dyr

[AnonymBruker]

Så hvis det sto om livet til venner eller katten så ville du valgt katten?

hadde jeg fulgt hjerte hadde jeg valgt katten, men jeg følger vanligvis fornuften.

i et samfund der alle andre også hadde sett på dyr likeverdig mennesker, hadde både ene hunden og ene katten gått forran alle andre.

Anonym poster: 61f6e8e627e7427cc43bd5f0dcc87563

[Santflows]

^Dyr er like mye verdt på jorda som mennesker.

[AnonymBruker]

Så hvis det sto om livet til venner eller katten så ville du valgt katten?

Hvem ville du reddet; Katten din eller et menneske i sult i et land der det dør flere i minuttet?

Da blir nok ikke moralen like høy lenger

Anonym poster: 0c593dbda7a68b07b9e98618fda4ee24

[Apefinger]

For oss "ekstreme" dyreelskere, er det normalt. For de som ikke er like begeistret for dyr (dvs kan ha en katt men bare fôrer den og har den fordi at) så er det nok rart.

[AnonymBruker]

hadde jeg fulgt hjerte hadde jeg valgt katten, men jeg følger vanligvis fornuften.

i et samfund der alle andre også hadde sett på dyr likeverdig mennesker, hadde både ene hunden og ene katten gått forran alle andre.

Anonym poster: 61f6e8e627e7427cc43bd5f0dcc87563

Samme her, hadde jeg virkelig hatt ett valg, ville nok hunden min blitt reddet først.

Men pga skammen som ville fulgt i ettertid fra alle andre, så ville jeg vel valgt menneske.

Anonym poster: f97b43d54cfe8257bcb2be8ac9b6e9df

[ninuska_]

Jeg har aldri vært så glad i et dyr før jeg fikk katten min. Tidligere ville jeg nok reddet alle venner og bekjente før et dyr - nå vet jeg sannelig meg ikke.

Han har vært en stor støtte i livet mitt, særlig i en periode hvor jeg følte meg svært ensom etter samlivsbrudd og hvor ingen stilte opp for meg (for jeg var den som gjorde det slutt av ulike årsaker). Hvor jeg ble kronisk syk midt oppi det hele, og det var bare oss. Selv om jeg har mange gode venner, og til og med en fantastisk kjæreste nå, så tror jeg ikke at jeg stoler på noen som før. Utenom pus. Pus er alltid der når man trenger han, for å stikke snuta si opp i ansiktet hvis man gråter eller for å ligge ved meg i senga i to dager i strekk hvis jeg er syk. Og det er slik andre veien rundt, å ligge ved pus på gulvet når han er dårlig, bekymringer og gleder som følger med. Det er grunnen til at jeg setter han høyest.

Så jeg syns ikke det er så unormalt, og jeg kan fint forstå det

Endret 16. januar 2013 av ninuska_

[Gummiloppa]

Jeg syns ikke det er unormalt

[Gjest Lille-pus]

"...så tror jeg ikke at jeg stoler på noen som før. Utenom pus. Pus er alltid der når man trenger han, for å stikke snuta si opp i ansiktet hvis man gråter eller for å ligge ved meg i senga i to dager i strekk hvis jeg er syk. Og det er slik andre veien rundt, å ligge ved pus på gulvet når han er dårlig, bekymringer og gleder som følger med. Det er grunnen til at jeg setter han høyest."

Hvem var det som var der da jeg trang dem mest ? Hvem var det som valgte meg ? Som ventet så lenge på meg ?

Som situasjonen er akkurat nå i dag, med bare dem og meg.... så setter jeg dem høyest.

Så er selvsagt plassen på toppen også ledig for noen som tør dele den med dem, man er jo ikke helt urimelig og jeg vet det er plass der oppe... på den øverste hyllen

Endret 16. januar 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Dere som er "unormalt" glad i dyrene deres, at dere setter de før mennsker osv.. Beklager at jeg nevner det, men tenk frem til den dagen dyret dør.

Jeg brukte 1 år på å komme meg over et slikt tap.

Anonym poster: 6a188a200b74ea6302bedf2dd336f90b

[AnonymBruker]

Dere som er "unormalt" glad i dyrene deres, at dere setter de før mennsker osv.. Beklager at jeg nevner det, men tenk frem til den dagen dyret dør.

Jeg brukte 1 år på å komme meg over et slikt tap.

Anonym poster: 6a188a200b74ea6302bedf2dd336f90b

Ja, jeg blir på gråten av tanken. Men det er fortsatt verdt det. Jeg har alltid vært knyttet til dyr, og de tre kattene jeg hadde i barndommen diltet alltid etter meg og var mest knyttet til meg. Jeg har mistet alle tre, 1 påkjørt, 1 avlivet og 1 gitt bort pga. allergi, og sorgen er verdt de årene jeg fikk med dem.

I et samfunn der det hadde vært akseptert ville jeg lett valgt kattens liv over de fleste menneskers. Ikke nære venner og familie, men bekjente og fremmede. Hun er bestevennen min, og elsker meg uansett

Anonym poster: 936b6a5427419322ff9679d649d880d5

[missdior]

jeg syns ikke du er unormal jeg elsker også katten min utrolig høyt, og tror ikke jeg kunne ha satt henne tilside uansett. hver gang jeg kjører bil, og hun er med i reisebagen, så farer tankene gjennom hodet mitt;" hvis vi krasjer nå, så dør faktisk wilma!" og da kan jeg begynne å gråte

[AnonymBruker]

Hvem var det som var der da jeg trang dem mest ? Hvem var det som valgte meg ? Som ventet så lenge på meg ?

...fordi du er den som gir dyret mat hver dag...? *kynisk*

Vær så glade i dyrene deres som dere vil, for all del, men ikke tillegg dem så mye menneskelige tanker, følelser og egenskaper.

Anonym poster: 08328caaa174020ba57508426f34410a

[ninuska_]

Så er selvsagt plassen på toppen også ledig for noen som tør dele den med dem, man er jo ikke helt urimelig og jeg vet det er plass der oppe... på den øverste hyllen

Her er det heldigvis en mann som finner seg i å dele øverste hylle med pusen til enhver tid

Dere som er "unormalt" glad i dyrene deres, at dere setter de før mennsker osv.. Beklager at jeg nevner det, men tenk frem til den dagen dyret dør.

Anonym poster: 6a188a200b74ea6302bedf2dd336f90b

Jeg har allikevel et annet syn på dette. Vi skal alle en gang dø - det er uunngåelig. Det er som om jeg skal tenke på den dagen besteforeldre og foreldrene dør - det er ingenting jeg går rundt og tenker på.

Og ja, det blir selvsagt et stort tomrom, som tiden kommer til å lege, men jeg velger heller å fokusere på all den tiden pus og jeg får sammen her og nå. Og hvor heldig jeg er som har fått ha en så flott pus i livet mitt.

Endret 16. januar 2013 av ninuska_

[Stinelin]

Jeg er også utrolig glad i katten min!

Tenker av og til at det er fantastisk at hun velger å bo hos oss. Hun kan jo gå dit hun vil, men velger å ligge her i sofaen og kose seg. Hun gir så mye glede, og aldri aldri noe negativt (ok, når hun kommer inn med mus da). Søt, lodden, snill og god, og alltid klar for kos. Krever lite, men gir så mye tilbake!

Hadde selvsagt først reddet menneskene jeg er glad i ut av et brennende hus, men tror jeg hadde satt livet på spill for å få ut katta også. Tror faktisk det er bare mannen, sønnen og et par av mine bestevenninner som hadde blitt reddet før henne, hehe...