Lei av å forsørge kjæresten!

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg.

Vi har vært sammen i 4 år og han nærmer seg 30. Han har ingen utdannelse, ingen ambisjoner om å ta noen, og han har Navet (uten noen god grunn) og vært arbeidsledig i store deler av vårt forhold. Han er av den kunstneriske typen, som er litt uenig med samfunnets regler.

For 5 mnd siden gikk jeg rundt og gledet meg til barn og en lang fremtid med denne personen. Vi har masse felles interesser og drømmer og jeg er uendelig glad i han. Problemet er at han er en smånaiv drømmer og jeg er realist. Jeg har fast jobb, som ikke nødvendigvis var drømmejobben, men som jeg stortrives i og er veldig takknemlig for. Elsker å ha fast inntekt, og vil gjerne bo nærme familien min i en etterlengtet selveid bolig. Han vil ikke ta opp lån eller gifte seg, vil bosette seg i utlandet og prøve å leve av kunsten sin, samtidig som han vil ha barn og et fint sted å bo. Nå har jeg betalt husleie, fritidsaktiviteter og 90 prosent av maten vi spiser i ca 3 mnd, OG JEG HOLDER PÅ Å GÅ FRA VETTET.

Er deppa og nedbrutt for jeg ser følelsene mine og fremtiden vår forsvinne med økonomien.

Tankene mine veksler mellom å stikke så fort jeg kan til et noen ganger etterlengtet singelliv, og til at vi må jobbe oss gjennom dette for han kommer jo til å bli mer voksen og fornuftig snart og jeg er jo så glad i han.

Han har søkt på en del jobber og gått rundt med cver, men ikke tatt kontakt med nav før nå, og heller ikke et vikarbyrå, og nekter å søke på jobber utenfor sentrum.

Han sier han vil så gjerne ha seg en jobb og at han trodde han skulle få noe for lenge siden. Han føler han gjør det han kan, noe ikke jeg gjør, og klarer ikke å prate med han om det uten at jeg blir den urimelige som ikke støtter han. "Jeg får jo tilbake alt han skylder meg".

Prøver å forberede meg på en skikkelig alvorsprat men er så innmari konfliktsjy, og ender som regel opp med å bli helt stum.

Noen synspunkter?

Kan man forandre seg til det mer fornuftige?

Er det totalt urimelig å gå fra en person som ikke har de fremtidsutsiktene man ønsker?

Vi har hatt det litt turbulent tidligere, så vi har kanskje ikke det beste utgangspunktet for et langvarig forhold?

Anonym poster: 8f715cea711f849982526ba610067071

Anonym poster: 8f715cea711f849982526ba610067071

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke fortelle det hva du skal gjøre, men jeg ville kastet ut den fyren. Lykke til.

[Gjest winston]

Det kommer ikke til å bli bedre, og han kommer ikke til å få seg jobb. Hvem vil ansette en sånn døgenikt?

[AnonymBruker]

Kjære TS. Hvis du holder på å gå i fra vettet nå, så synes jeg det er bedre at du går fra han og beholder forstanden. Dette sier jeg fordi jeg selv har vært i en liknende situasjon.

Min ex-samboer levde også på meg, dvs, i ett år så hadde han ikke 1 kr. inn. Da betalte jeg alt ifra boutgifter, regninger, mat, tannkrem, sigaretter og toalettpapiret han tørka seg i ræva med.

Så etter ett år gikk han på NAV og fikk livsopphold, rundt 4000 pr mnd. Så da holdt han seg med røyk selv og handlet ca 2 poser med mat pr mnd.

Dette holdt han på med inntil nå for noen mnd siden, da fikk jeg nok. Da hadde irritasjonen bygget seg sånn opp over lengre tid, og jeg tålte ingenting fra han mer.

Han også er en drømmer, en som er sikker på å skaffe seg en jobb, men ingen positiv respons på søknadene han leverte inn. Han har heller ingen utdanning.

Og dess lengre tid det går dess mindre sjangse til å få jobb. Synd å si, men den type mennesker har også en tendens til å gå lei rutiner og kan gjerne ha lav terskel for å slutte i en jobb de eventuelt måtte få.

Gå noen runder med deg selv, og finn ut hvordan du ser for deg livet ditt om 10 år. Vil du da være komfortabel med å forsørge han og evnt barn??

Anonym poster: 098827ebd1ef4a0c6ebd646981543484

[Calypso]

Hadde en sånn boende hos meg i litt over en måned for en stund siden så det er ikke samme situasjon med tanke på at du har vært sammen med din en stund, men han var helt lik... bare at han her var musiker da.

Alt han gjorde var å ligge i senga mi med min pc, snylte på nettet mitt mens han åt min mat +++...

Jeg vet ikke hva du burde gjøre, men for min del så var det VELDIG deilig når han dro herfra, jeg følte meg plutselig så.. fri.

[AnonymBruker]

Nå er jeg litt forutintatt på grunn av egen erfaring med min eks og det kommer til å skinne gjennom i det jeg skriver...

Da vi møttes hadde jeg et vikariat og jobbet 100%.

Han var arbeidsledig å sa at han søkte jobber.

Jeg måtte mase og gnage på han om å søke jobber. Det tok 1,5 år. fra vi ble sammen til han endelig faktisk søkte en jobb og kom seg ut i arbeid (måtte true med å gjøre det slutt før det skjedde). Da hadde jeg studert ett skoleår og jobbet nærmere 60% for å holde oss flytende.

Fyren takket nei til faststilling fordi han ville ha frihet til å reise og ta fri når han ville. Han ønsket seg dyrt hus, unger,hund, båt, fet bil og all verdens dupleditter, men han var ikke villig til å jobbe 100% eller få seg fast ansettelse. Logisk? Nei.

Jeg merket at den tøffe starten på forholdet vårt hadde skadet min tillitt til han som en trygg partner. Jeg prøvde å realitetsorienterte han om at hvis han ville ha alle de tingene han drømte om,så måtte han gjøre noe for det. ble dermed kalt negativ. Fyren var like rundt 30, skulle tro han visste dette allerede.

Vi var sammen i 3 år, jeg ble bare så utrolig bitter og lei av å være den som var realistisk når det kom til økonomi og hva som var praktisk gjennomførbart. Følte meg på slutten som en sur kjærring som sa nei til alle drømmene hans.

Sist jeg hørt noe fra han så hadde han tatt ferie på ubestemt tid fra jobben og dratt utenlands, så han har tydeligvis ikke forandret seg...

Anonym poster: df0dbcdb8d76cb78dc5c90513fc239b5

[Gjest Gjest]

Det er noe med det der med at man må kutte ut folk når de stjeler energi i tillegg til ikke å bidra til økonomien.

[eva-80]

Enig med de øvrige her.. Det er bedre å si stopp nå og heller bli kvitt han dessverre, før du ender som bitter i altfor ung alder. I verste fall om du ikke vil avslutte forholdet så avslutt samboerskapet. Si at han må flytte og dere kan date men adskilt økonomi og se hvordan det går.

[Nowayback]

-

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[Neket]

Da vet du hvordan det var å være mann før i tiden.

TS har da ikke smelt gubben på tjukken, og jeg gjetter han ikke står klar med tøflene i hånden, avisen under armen og middagen på bordet når hun kommer hjem fra en lang dag på jobb.

[Gjest Darthoven]

Du dumper i hvert fall ikke en du har både en fortid, og drømmer om framtiden med, før du i det minste har gitt ham et realt spark i rævva. Du skylder dine egne og deres drømmer og potensielle liv såpass at du tar mot til deg og stiller ham til veggen. At han er kunstnersjel og fritenker kom vel ikke akuratt som noen overraskelse? Det er vel den samme fyren du ble forelska i? Poenget her er bare at han er en latsabb som lar det gå så lenge som mulig før han tar tak i ting. Men om det finnes et snev av anstendighet og virkelighetsorientering i ham, så skjønner han, om du forklarer det på en måte som at det er et ultimatum fra din side, at this is it. Han må skjerpe seg, nå. Dersom det ordner seg, og han tar til vett, så vil han dessuten takke deg etterhvert. For jo lenger man går og utsetter noe så elementært og viktig som å klare seg selv, tjene sine egne penger osv, jo verre blir det.

Men om han ikke forstår alvoret (forutsatt at du gjør det klinkende klart hvor alvorlig det er) så er jeg helt på linje med de andre her - dump ham.

[Gjest Gjest]

Da vet du hvordan det var å være mann før i tiden.

Argumenter for den her påstanden, gutt.

[bebisss]

Enig med Darthoven her. Du kan se fremtiden med han, noe som betyr veldig mye, men om han ikke tar seg ett godt tak bak så vil dere få en fremtid som ikke er i nærheten av det du drømmer om.

Så jeg ville som sakt over, still ham intill veggen og forklar han alvoret og gi han en ørliten sjangs til å virkelig ta tak i dette ellers så mister han deg, om om han mister deg, skal han da snylte på venner eller familie? han KAN ikke miste deg for du betaler jo alt for han.

Jeg var selv sammen med en slik fattiglus som heller ranglet med venner hele natta og koste seg på mine penger. Før jeg flyttet til han mistet han jobben sin og hadde ingenting, jeg betalte for alt sammen når han var på besøk hos meg. Jeg ringte han uken før jeg skulle flytte til han at jeg ikke orket å gjøre det før han fikk en jobb, for jeg ville ikke bli dratt inn i de økonomiske problemene og ville han skulle finne en jobb før jeg kom. Han gråt som en svær baby, jeg kødder ikke, han hylgråt av all lungenes makt, skikkelig "wæææææ" gråt- jeg syntes synd i ham og flyttet alikevell, var der i 1.5 år og ikke en eneste CV ble sendt fra ham, ikke en eneste jobb! Nav hjalp ham litt, men alle mine gode penger ble slukt på mat og leie og bil etc. Og ikke bare det, men han tok det for gitt at jeg skulle betale alt, han forventet plutselig veldig mye av meg, og en gang ferska jeg han når han tok bankkortet mitt og skulle ta ut penger til seg selv. da klikka det helt for meg!

Om du ønsker en fremtid med han så fortell han det, og fortell han hvordan du føler det. Du kan ikke gjøre annet, han kan ikke være konfliktsky, han skylder deg en real forklaring på dette, og at han tar seg en jobb og dere sammen kan gjøre livet deres godt å leve uten å vri på kronene..

[Nowayback]

-

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[Gjest Gjest]

Mannen har stått for penger til husholdninga, mens kvinnen har tatt av seg det i huset.

Står ingenting om at denne mannen ikke bidrar med husarbeid, så inntil dette er avkreftet så kan vi si at det er en motsatt kjønnsrolle enn det som er vanlig, tradisjonelt sett.

Jeg skammer meg over deg, din historieløshet er ubeskrivelig.

[waco]

Veldig grovt sett, så før denne dama på mannen sin, mens han er hjemme. Går vi bare 50 år tilbake (kanskje mindre) og deretter tusener av år tilbake, så har alltid situasjonen vært motsatt. Mannen har stått for penger til husholdninga, mens kvinnen har tatt av seg det i huset.

Står ingenting om at denne mannen ikke bidrar med husarbeid, så inntil dette er avkreftet så kan vi si at det er en motsatt kjønnsrolle enn det som er vanlig, tradisjonelt sett.

hehe gutt 26, bare det at du må forklare innlysende sannheter forteller jo sitt.

Nittini av hundre kvinner vil finne det forkastelig og "ødelegge livet" dersom de måtte forsørge en mann (for eksempel en trafikkskadet), mens nittini av hundre menn ser det på sin alminnelig plikt å forsørge de som har mindre enn seg selv.

Forskjellen på menn og kvinner i et nøtteskall.

[AnonymBruker]

At du gidder. Voksne babyer er lite sjarmerende...

Anonym poster: 325a6ca16c005dd67adf50f3e0e4f110

[Nowayback]

-

Endret 20. juli 2023 av DelvisPresley

[waco]

INGEN menn ville tenkt å dumpe dama si fordi hun ikke har jobb, eller vil jobbe. Mens når en mann er slik, da sier alle "dumpa ham", som i denne tråden. Hadde en mann startet denne tråden, om sin kjæreste som ikke ville jobbe, hadde damene her sagt "det fins viktigere ting enn jobb", osv.. Det er FAKTA.

Det som er mest trist er at dette her vet jo kvinner flest selv. Men de er ikke flaue over det en gang! Det er det aller mest provoserende, - at kvinner ikke eier skam, - hvorfor i helvete skal kjerringer kaste ut typen dersom man går på en smell, mister jobben, blir arbeidsløs, syk, - mens menn gjør hva som helst for kvinnfolk dersom de er sjuke? Hele tiden så tilrettelegger menn så til de grader kvinner, og man skulle ønske seg litte granne takknemlighet?

- men nei da, - da er det om å gjøre for kvinnene å skryte til venninner at de har "pælma ut en sladderdask som gikk på en smell" fordi han personlige treneren, dansken på helsestudio trengte et sted å bo.

Kvinner illojale av natur, desto før vi menn oppdager og aksepterer dette, dess lettere blir det å være mann. Vi menn må slutte å forvente at kvinne har den samme form for lojalitet og trofasthet i dårlige tider slik menn har.

Går ting bra i livet, - du har masse penger og sånt, ja da er dama der. Skal man lære et kvinnfolk å kjenne, - se hvordan hun er når det går dårlig i livet ditt...

Endret 16. januar 2013 av waco

[Surriball]

gutt_26 og waco: er det ikke mulig å svare fornuftig på en eneste tråd uten å komme med mannesaksoppgulp? Herregud...

On topic:

Som de andre skriver over, gi ham EN sjanse til. Si at enten så gjør han en skikkelig innsats for å skaffe seg jobb - også utenfor sentrum, for det virker ikke som han er i posisjon til å være kresen - eller så må han flytte ut og dere avslutte forholdet. Det høres ikke særlig sunt ut, og du skal ikke være nødt til å gi slipp på alle dine drømmer fordi han er en latsabb og en "kunstnersjel".

Håper du finner ut av det!

... for øvrig har jeg lite til overs for kunstnersjeler... Det er som regel et annet ord for kresen døgenikt som ikke er interessert i å gjøre en innsats.