AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #1 Skrevet 15. januar 2013 Det går helt fint når jeg skal på jobb, men jeg gruer meg hver gang jeg skal reise bort i noen dager. Og det skal jeg i neste uke Hunden skal være sammen med samboeren min og lider egentlig ingen nød, men av erfaring vet jeg at hun kommer til å ligge å deppe på en av mine gamle gensere, ligge i timevis å vente foran trappa, bli kjempeglad når hun hører en lyd fra gangen og enda mer deppa når det ikke er jeg som kommer. Hun spiser veldig lite og vil nesten ikke leke. Hun er omplasseringshund og er nok veldig redd for å bli forlatt Er det noen som har noen kloke eller trøstende ord å komme med? Anonym poster: f078ae0d1a8072032774239e99a1ac09
Gjest Herr Heftig Skrevet 15. januar 2013 #2 Skrevet 15. januar 2013 Tenk så glad hun blir når du faktisk kommer tilbake.
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #3 Skrevet 15. januar 2013 Tenk så glad hun blir når du faktisk kommer tilbake. Det hjalp litt. Takk! Anonym poster: f078ae0d1a8072032774239e99a1ac09
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2013 #4 Skrevet 16. januar 2013 Har du tenkt å beholde henne for godt? At hun ikke blir omplassert igjen? Det kan hjelpe å tenke slik, at du selv vet at du aldri kommer til å forlate henne og da trenger du ikke å få dårlig samvittighet når du drar fra henne i et par dager, fordi du vet jo at du uansett kommer tilbake til henne igjen. Kanskje denne følelsen overføres til hunden etter hvert jo lenger tiden går? Anonym poster: 57edc21938e95ea6ed95021b77e8297d 2
Olive Skrevet 17. januar 2013 #5 Skrevet 17. januar 2013 Det første halvåret jeg hadde omplasseringshund hadde jeg klump i halsen hver gang jeg låste døra fordi han alltid er "mer trist" enn min andre hund. Det hjelper meg alltid å tenke på at jeg tross alt bestandig kommer tilbake. De må vel skjønne tegninga etterhvert? Min kan nå hvertfall fint være hos min bror en uke uten store traumer Du kan jo se på det som trening.. 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2013 #6 Skrevet 18. januar 2013 Tusen takk begge to Hun skal aldri omplasseres igjen nei, hun blir hos meg! Så fint å høre at det har blitt bedre med tiden, Olive. Anonym poster: f078ae0d1a8072032774239e99a1ac09
Gjest O___o Skrevet 18. januar 2013 #7 Skrevet 18. januar 2013 Det går helt fint når jeg skal på jobb, men jeg gruer meg hver gang jeg skal reise bort i noen dager. Og det skal jeg i neste uke Hunden skal være sammen med samboeren min og lider egentlig ingen nød, men av erfaring vet jeg at hun kommer til å ligge å deppe på en av mine gamle gensere, ligge i timevis å vente foran trappa, bli kjempeglad når hun hører en lyd fra gangen og enda mer deppa når det ikke er jeg som kommer. Hun spiser veldig lite og vil nesten ikke leke. Hun er omplasseringshund og er nok veldig redd for å bli forlatt Er det noen som har noen kloke eller trøstende ord å komme med? Anonym poster: f078ae0d1a8072032774239e99a1ac09 Det høres helt normalt ut! Hunden min var ikke omplassert - og den ble like mutt da jeg var borte, selv etter 10 år. Hunder er flokkdyr. Går du og samboeren din tur - og den ene går langt foran - og den andre langt bak, vil hunden din mest sannsynligvis bli veldig forvirret og løpe fram og tilbake og sørge for at "alle er med" og at "flokken er fulltallig"
pingeline Skrevet 18. januar 2013 #8 Skrevet 18. januar 2013 For ikke å snakke om at alle mennesker som skal ut av huset er en potensiell gåtur/biltur/lekerunde i hagen. Da lønner det seg å se så trist og sørgmodig ut som mulig sånn at eier blir overtalt til å ta hunden med. Det gjorde min forrige hele sitt liv. Det var tigging på lik linje med når han ba om å få middagsrestene mine. Min nåværende snur rompa til og løper inn før jeg har gått ut døra. Ikke godt for selvtilliten!
Rubies_ Skrevet 19. januar 2013 #9 Skrevet 19. januar 2013 Jeg føler med deg! Er aldri borte i flere dager, men har dårlig samvittighet når jeg drar ut uansett, selv om jeg bare skal på butikken eller på uni. Heldigvis har du rett i det du sier - hunden lider ingen nød så lenge den har en person den stoler på sammen med seg
AnonymBruker Skrevet 25. januar 2013 #10 Skrevet 25. januar 2013 Det gikk bra! Tusen takk for alle gode ord. Det er godt å høre at man ikke er den eneste som bekymrer seg Hun har vært trist mens jeg var borte, men i dag kom jeg hjem til verdens gladeste hund Anonym poster: f078ae0d1a8072032774239e99a1ac09
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå