Fortelle hva jeg føler?

[AnonymBruker]

Hei, har en jente som jeg liker, vi har vært sammen et par ganger, men føler meg alltid så dum når jeg er med henne og er liksom så vanskelig å være seg selv. Slo vel heller aldri helt ann sånn jeg hadde håpet, og ingenting har skjedd mellom oss.. Så skulle jeg inn i militæret (3-4 måneder siden), og da hr det jo bare blitt teksting, alltid på mitt initiativ. Men får jo alltid hyggelige meldinger tilbake, og syns ikke det virker som det er 100% Sjanseløst, selv om det kanskje er det. Men jeg er så keen på å være med henne og prøve mer isteden for å gi opp. Likevel føler jeg ofte at jeg blir masete, når det alltid er jeg som starter. Kunne nesten ønske hun ikke svarte på meldingene, så hadde jeg kunne lagt det fra meg, og ikke vært i tvil hele tiden, for det er jo så jævelig.

Spørsmålet da er om jeg bare burde avsløre alle følelsene mine, eller prøve å planlegge lenge i forveien å møtes, eller bare legge det på hylla...??

Anonym poster: 607f1e19d0de3b4ea63d13b38f731df9

[ramada]

Skjønner hvordan du har det, har selv vært i samme situasjon. Endte med at jeg valgte å gi opp, og det har jeg angret på siden!

[AnonymBruker]

typen min er sånn. Det er verre. tro meg.

Få ut følelsene, se om hun føler det samme:) Lykke til!

Anonym poster: 6c78115e10a007b880ae94b1b442740a

[Wonders]

Det du skrev her var fin. Enkelt og ryddig. Kvinner liker informasjon. Så er det tiden som viser hva som skjer.

[AnonymBruker]

TS her. Men er ikke det litt rart? Siden vi ikke har sett hverandre på lenge.. Er det bedre å spørre om å finne på noe, og så ta det litt videre derifra? For hvis jeg innrømmer alt har hun så overtaket atte hjelp.. Blir fort så mye press da, syns sånne ting er vanskelig nok fra før!

Anonym poster: 607f1e19d0de3b4ea63d13b38f731df9

[AnonymBruker]

Forstår hvordan du har det:)

Kan være noe med at det skjærte seg litt da du gikk inn i militæret? Jeg ville ihvertfall satt pris på at du fortalte meg om de følelsene om jeg var henne Det er ingenting rart med det. Er bedre å få det ut enn å sitte å "ruge" på det i evigheter. Etter mer du venter, etter mer går du rundt å tenker på det.

Jenter liker jo menn som vet hva de vil ha, så da vil det jo uansett kanskje være ett pluss. For og si det sånn; jeg liker mye(!!!) bedre menn som sier ifra om ting enn om jeg hadde hørt fra han seinere at han ikke "tørte" å si det til meg.

Good luck:)

Anonym poster: 5ced41ea53f3de2a4b3d81d364e928e5

[Obiola]

Synes du skulle si det til henne, så slipper du å lure mer på det. Da får du vite om det er noen sjanse for at det kan bli noe mer mellom dere. Så er det lettere å komme over det om det skulle være at hun ikke er interessert! Er vanskelig å sette seg selv i en så sårbar situasjon, men kanskje det er verdt det.

[AnonymBruker]

TS igjen. Takk for råd! Og har funnet ut at jeg skal prøve, kan jo faktisk ikke skade. Men hvordan sier jeg det? Bør jeg si at det er helt greit at hun sier nei? Gi henne en lett vei ut liksom, for hun virker nesten for snill til å nekte... Og hvordan formulerer man sånne ting, bruker jo en evighet på å finne ut hva jeg skal skrive i vanlige meldinger til henne, så denne blir vel ferdigskrevet i Mars eller no

Anonym poster: 607f1e19d0de3b4ea63d13b38f731df9

[Obiola]

Skriv at du liker henne godt, og at du har lyst til å treffe henne og bli bedre kjent. Så er det bare å håpe på at hun er av typen som klarer å være ærlig, og ikke sier ja bare for å være snill.

Kan jo godt være hun er usikker på dine hensikter og derfor ikke har turt å ta så mye initiativ selv, er ikke alltid så lett å skjønne at noen liker deg om man ikke blir fortalt det direkte!

[Gjest Ts]

Gikk fort dårlig:'(

[Obiola]

Uffda. Hva sa hun?

[Gjest Ts]

Hun hadde følelser for en annen, så var vel greit sånn sett. Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre av meg, har liksom ikke tenkt på annet i er halvt år, og nå er det ikke vits lenger uansett

[Obiola]

Er ikke lett å bli avvist av en man liker, tar litt tid å komme over det. Men nå vet du i allefall hva du har å forholde deg til, blir litt enklere da. Verste er egentlig når man går og lurer og spekulerer. Synes du var tøff som fortalte henne det

[Gjest Gjest]

Bra at du sa fra til henne uansett. Nå vet dere hvor dere har hverandre, og ingen trenger å gå og gruble på dette. Den grublingen er nesten det verste, da har du håp, og tro på at det vil ordne seg.

Du har det tøft nå, men ikke noe å gjøre ved. Du må ta tiden til hjelp, og selv om du kanskje ikke glemmer henne, så vil det bli bedre. Regner med at du innerst inne har skjønt at hun ikke var så veldig interessert når hun aldri var den som tok initiativ til noe. Når det blir veldig enveis, er det en grunn for det.

Selv om det er liten trøst nå, så dukker det nok opp en ny når du er klar for det, en du kan føle deg trygg på at gjengjelder følelsene dine.

[Gjest Ts]

Takk for svar! Var jo forberedt på svaret, bare ikke på hvordan jeg kom til å reagere. Hadde aldri trua, så syns det er så rart at det føles så tungt.. På en måte er det greit å vite, men på en annen måte føltes det bedre å leve i håpet også