Mennesker får fram det verste i deg - hvordan håndterer du dem?

[Gjest Rosemor]

Det er jo slik at kjemien ikke er like god mellom alle, og av og til møter du mennesker du ikke går overens med i det hele tatt, mennesker som får fram det verste i deg.

Det er ingenting galt med den andre, men kjemien er bare ikke der.

For eksempel er jeg vanligvis veldig tålmodig og stabil i humøret, men en kvinne har jeg ikke tålmodighet med i det hele tatt.

Hun har ikke gjort noe galt, men jeg har problemer med å takle personligheten hennes, og hun går meg på nervene.

Jeg må ta meg sammen for ikke å glefse til henne når hun spør meg om noe, jeg unngår henne i den grad jeg kan, men når jeg ikke kan unngå å tilbringe tid sammen med henne, må jeg ta hyppige pauser for ikke å miste humøret helt.

Hvordan håndterer dere mennesker som får fram deres verste sider?

Jeg håper jeg kan få et og annet tips som jeg kan ta med meg videre.

Endret 15. januar 2013 av Rosemor

[Steinar40]

Jeg prøver å ha absolutt minst mulig med dem å gjøre.

Ikke alltid like enkelt; f.eks på jobben dessverre.

Men livet er for kort til å bruke tid og krefter på sånne folk.

[Gjest]

Man unngår for en hver pris å være på samme sted som de som man ikke takler.

Kommer lite godt ut av det om man sprekker og sier ting man ikke burde til stakkaren.

[sebra]

Sånn har jeg det og med en kollega men på privaten så synes jeg hun er kjempe hyggelig. Jeg prøver å unngå henne så godt det går, men det veldig vanskelig da det er en liten arbeidsplass. Også sier jeg til meg selv mange ganger om dagen at hun egentlig er veldig hyggelig.

[Cordelia]

Jeg unngår personen som best jeg kan.

[AnonymBruker]

Prøver så godt jeg kan å finne noe med personen som er positivt, arbeidsmoral, verdier, hvordan personen er ovenfor andre mennesker.

Går ikke det så gjør jeg alt i min makt for å unngå mennesket.

Har gått så langt med en person at jeg lot være å si ja til vakter jeg visste hun var satt opp på.

Kall meg barnslig, men hun gjorde meg til et monster(og jeg henne), klientene hadde det best hvis vi ikke var der samtidig.

Anonym poster: ad20e220f55470c7af6ae99c9d3d5b4f

[Gjest Funky Punk]

Har ikke kontakt med slike mennesker, og om jeg MÅ omgås dem så lukker jeg bare ørene og orker ikke bry meg om den personen i det hele tatt

[louise1]

Sånne mennesker unngås, men om jeg MÅ være i samme rom som dem, så er jeg høflig om hun/han vender seg til meg. Høflig og knapp i ord

[AnonymBruker]

Har dessverre ei slik på jobb. Jeg unngår henne som best jeg kan og later bare som jeg ikke hører når hun kjefter og slik. Ellers spiser jeg aldri lunsj med henne og gidder ikke småprate med henne med mindre hun tar initiativ. Trøster med meg at det er få slike jeg ikke klarer å omgås og at vi er flere som reagerer på henne.

Anonym poster: b7eb28768e2775f49a0871028cb0445f

[Anglofil]

Har minst mulig med dem å gjøre.

Mvh Yvonne

[Gjest Rosemor]

Takk for alle svar.

Det er trist at det skal være slik at man vil unngå enkelte mennesker, men det er også godt å se at det ikke bare er meg.

Jeg må vel bare prente inn i meg selv at hennes personlighet er som den er, og at jeg må lære meg strategier for å takle det faktum at hun får fram det verste i meg.

Det er ikke hennes feil at hennes personlighet ikke er tiltalende i mine øyne.

[Gjest Nikki09]

Jeg og en kompis av eksen var sånn. Vi brakte frem det aller verste i hverandre og var veldig klar over det begge to. Til slutt ble vi bare enige om at vi skulle prøve å ikke ha noe særlig med den andre parten å gjøre, og heller prøve å oppføre oss som voksne hvis vi måtte være i samme rom. Han er egentlig en veldig hyggelig mann, men det er et eller annet som ikke klaffer mellom oss!

[hjertesukka]

Unngår dem i aller høyeste grad.

[Wonders]

Jeg utelukker dem ikke helt for det er viktig å forholde seg til alle typer mennesker. Men jeg deler aldri noe med dem. Vokter meg og jobber inni meg selv for å takle slike folk.

Handler like mye om meg som dem.

[Gurglemeie]

-

Endret 17. april 2024 av Gurglemeie

[TheHairyToothfairy]

jeg gir blanke f i dem. de får tåle det de får. er det personer som vekker sinna-jack, så må jeg nok unngå dem litt. men de får igjen, de også.

[Steinar40]

Takk for alle svar.

Det er trist at det skal være slik at man vil unngå enkelte mennesker, men det er også godt å se at det ikke bare er meg.

Jeg må vel bare prente inn i meg selv at hennes personlighet er som den er, og at jeg må lære meg strategier for å takle det faktum at hun får fram det verste i meg.

Det er ikke hennes feil at hennes personlighet ikke er tiltalende i mine øyne.

Det kommer også an på hvordan vedkommende oppfører seg.

Hvis det er snakk om egoistiske folk som ikke klarer å oppføre seg så kan de selvfølgelig noe for egen personlighet og oppførsel.

Men det er vel ikke akkurat det du tenker på her, selv om jeg tenker på dette først og fremst.

[AnonymBruker]

Enig, sånt er slitsomt. Jeg forsøker å unngå dem så mye som mulig, og å være lett og hyggelig, men upersonlig i tonen om vi møtes. Det verste er vel at jeg synes en del av slektningene mine er sånn... De har ikke gjort meg noe direkte fælt, som mishandling, men oppførselen deres er ganske slitsom, og vi har null å snakke om.

Anonym poster: 97f510b917dcdb3d359cec22c9e908b6

[Wolfmoon]

Jeg innrømmer glatt at det er noen personer som bare irriterer vettet av meg, uten at de egentlig har gjort noe. Vi passer ganske enkelt ikke sammen.

Jeg unngår de så mye jeg kan, og klarer jeg ikke det så klistrer jeg på meg et smil og prøver å være hyggelig, for så å lufte ut hos en venninne som har en tendens til å ha samme reaksjon på de samme personene. Og jeg innser ganske ofte at det ikke handler om at det er noe feil med dem, men jeg lever godt med at det er noe feil på meg og at jeg ikke trenger å like alle folk jeg møter

[Gjest Rosemor]

Takk for enda flere svar.

Jeg understreker at jeg behersker meg, men det blir veldig slitsomt til tider.

Jeg mener ikke å være nedlatende, men hvis jeg skal sammenligne henne med noen, blir det en yngre versjon av "Fru Flettfrid Andresen", uten fintrønderdialekten.

Det er ikke noe vondt i henne, men som sagt merker jeg at hun får fram det verste i meg.

Endret 17. januar 2013 av Rosemor