Føler meg så ensom.

[AnonymBruker]

Hva er galt med meg?

Før var vi tre jenter som alltid vi sammen, overnattinger, fester, hverdager, skoler og ferier - vi var knoll,tott og knolltott(om jeg kan si det sånn) Så fikk hun ene seg kjæreste, jeg flyttet ut av byen og fikk kjære og det samme gjorde hun siste. Min daværende kjæreste og jeg flyttet etter en stund tilbake til hjembyen min, og flyttet inn sammen der. Dette var rett etter episoden på utøya hvor hun ene i ''gjengen'' min var med. Hun ble veldig tilbaketrukken, og var ikke med andre enn de som hadde vært der. Hun sluttet helt kontakt med oss, hun siste var fortsatt samme kjæresten og vi snakket bare mindre og mindre.

Så ble det slutt mellom meg og kjæresten min, og jeg begynte å kjenne på det å være alene. Vi jentene hadde jo brutt all kontakt nesten, det gikk fra daglig kontakt til bare et par sms i måneden. Så jeg prøvde å komme meg ut, være med andre mennesker. Det fungerte veldig bra, frem til jeg fikk en ny kjæreste.

Flyttet ut med han, og fant ut at disse nye ''vennene'' mine prøvde å gjøre alt for å ødelegge mellom oss, samtidig som min nye daværende kjæreste sine venner også prøvde å ødelegge.

Vi sluttet da kontakt med de fleste av våre gamle såkalte ''venner'' og begynte å være sammen bare oss to. I helgene er det sjeldent vi er ute å drikker, og de gangene vi er det er det bare oss to som går på byen.

Vi bruker enhver kveld her hjemme alene, ser tv, spiser, sover og går en tur i ny og ned.

Nå jobber sambo kvelden denne uken og jeg sitter her hjemme å føler meg skikkelig ensom, kjenner jeg blir deprimert av det hele og alt jeg gleder meg til er i pausene hans når jeg kan ringe han å snakke med han fem minutter.

Utenom det gjør jeg ingenting..

Det sliter virkelig på humøret og ha det sånn her. Merker jeg blir så sliten, lei meg og sint av hver minste ting.. Uff..

Anonym poster: a1964260a01eb2ed4e1c6becbe53d8cb

[AnonymBruker]

.

Anonym poster: f68c02017dd7eaed885cc4c49409a880

[solch]

Vi kjenner nok alle på denne ensomheten iblandt. Jeg føler igrunn på den veldig ofte, her jeg vandrer for meg selv igjennom dagene fylt med skole og kveldsjobb. Venner har jeg ikke tid til lenger, og cafébesøk alene er blitt en vane. Dagene er ganske mørke, på natten gråter jeg, på dagtid prøver jeg å drikke vekk angsten min. Heldigvis vet jeg det vil bli bedre! For det blir bedre!

[AnonymBruker]

TS og solch, sender dere begge en stor

Husk:

1. Vi er midt i januar, årets mest traurige måned. Det vil nok lysne etter hvert!

2. Dere er ikke alene. Mange mennesker føler det akkurat likt inni seg, dog det ikke alltid er lett å få øye på.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Anonym poster: 20069467d19a1894ac04c27727a2ec57

[AnonymBruker]

Sender deg også en stor klem ts, også til dere andre som har det på samme måte

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i ensomheten du føler, jeg har det på samme måte. Jeg har også kjæreste, men pr. dags dato er det ett avstandsforhold. Har ganske mange bekjente, men kun en nær venn. Han bor selvfølgelig også i en annen by, så blir ikke ofte jeg får tilbringe tid med han. Blir med andre ord mye alenetid på meg også. Snakker selvfølgelig med kjæresten jeg også, men kjenner veldig på det at jeg trenger noen å tilbringe tid sammen med, finne på ting med etc. Samtidig er jeg litt glad for at jeg er kvitt en del mennesker jeg tidligere hadde i livet mitt. De ville ikke det beste for meg og ofte mye sjalusi inne i bildet.

Ikke enkelt å gi deg noen fornuftige råd. Gjerne forsøke med noen nye hobbier, trening etc.? Gjerne du kan treffe noen nye mennesker gjennom nye fritidsaktiviteter?

Anonym poster: dcded485949d09a719a9b7169f8e7bd8

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar, jeg driver å søker meg jobb. For tiden går jeg hjemme hele dagen, noe som også tærer på humøret. Håper virkelig det blir bedre ut over året, heldigvis jobber han bare sent en uke i måneden. Skal begynne å trene nå, så blir nok litt lettere da også...

Anonym poster: f68c02017dd7eaed885cc4c49409a880