Psykisk syke

[AnonymBruker]

Er det vanlig at mennesker med psykiske problemer vingler ekstremt i følelsene sine? At den ene dagen er de så glad for å ha deg i livet sitt, den neste er du omtrent en byrde som gjør en trist og som man ikke kan ha kontakt med? Er det vanlig at de ikke klarer å bestemme seg? At de bruker andre til sin egen glede og tilfredstillelse, og så lenge deres egne behov blir dekket er det greit?

Jeg mener at det ikke er bevisst at vedkommende er slem og mener noe vondt med det, men at det likevel begås handlinger og sies ting som oppfattes ondskapsfulle.

Hvordan skal man forholde seg til et sånt menneske? Som man aldri vet hvor man har fra en dag til den neste...

Anonym poster: 15de221d0d6d1dbb129c9670fc8f1aec

[dobri123]

Alle mennesker som er psykisk syke er ikke like så er ikke rettferdig å ta alle over en kam! Det spørs hvordan problemer personen har og så videre. Det som hjelper mest er å sette deg ned å snakke med personen, høre hva du kan gjøre for at det skal bli enklere å forholde seg til hverandre.

[AnonymBruker]

Nei det er jeg veldig klar over. Men nå mener jeg psykisk syke som er av den typen. Er vel snakk om tunge depresjoner. Personen er vanskelig å få til å snakke om hvordan ting er, vedkommende vet ikke selv og klarer ikke være åpen. Løsningen blir å kutte kontakten gang på gang, for så å angre og komme tilbake. Er veldig frustrerende og vanskelig å forholde seg til. Spesielt når man får høre at man gjør personen trist. Er det vanlig å ikke skjønne seg selv? At man dras litt i to retninger, kanskje mellom en fornuft som sier at noe ikke fungerer og følelsene som man ikke klarer å stoppe.

TS

Anonym poster: 051bf5dc77a6ac29edf8697a0b195ca6

[Gjest LineaAlba]

Det kommer an på hva de lider av, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Er man veldig deprimert, er det lite rom igjen til å tenke på annet enn seg selv og sine egne følelser. Mao har man lavere kapasitet til å ta hensyn til andre.

[Gjest VilHaSvar!]

Dette høres ut som psykopati eller narcissist.... Hele pb er hvordan de som lever med /elsker de kan takle sånne personner og kan akseptere at dette tilstand de lider av kan vare hele livet. Virkelig utfordrende!

Dumå ha kunnskap og en utrolig god selvbildet !

Lykke til :-)

[Gjest]

Spiller ingen rolle hvor vanlig det er eller hvilke grupper som gjør dette.

Folk er individuelle.

Det du må tenke på er om du orker å fortsette med dette styret.

Du kan si at du trekker deg tilbake så personen har tid og anledning til å jobbe med sine saker, og så får personen heller ringe deg når han/hun er på skinner og høre om du fortsatt er interessert.

Du skal ikke gå for lut og kaldt vann bare fordi noen er syke. Du må passe på deg selv! Ikke slit deg ut med å finne ut av andres problemer.

[AnonymBruker]

Tingen er vet at denne personen har dumpa meg når fire ganger på under et år, både som kjæreste og som venn. Jeg sitter igjen og føler meg ganske brukt og utnytta, personen forsvinner ut av livet mitt og bestemmer seg plutselig for å bli en del av det igjen. Før det ikke funker lenger.

Skjønner at det er vanskelig å skulle ta hensyn til en til når man har mye selv, men det er bare så egoistisk på mange måter. Hvordan kan man si til et annet menneske at du gjør meg trist, jeg kan ikke ha deg i livet mitt? Sitter igjen og tenker hva har jeg gjort galt. Håper virkelig jeg slipper å bli kontakta nok en gang, at vedkommende klarer å holde ord denne gangen.

TS

Anonym poster: 051bf5dc77a6ac29edf8697a0b195ca6

[dobri123]

Tingen er vet at denne personen har dumpa meg når fire ganger på under et år, både som kjæreste og som venn. Jeg sitter igjen og føler meg ganske brukt og utnytta, personen forsvinner ut av livet mitt og bestemmer seg plutselig for å bli en del av det igjen. Før det ikke funker lenger.

Skjønner at det er vanskelig å skulle ta hensyn til en til når man har mye selv, men det er bare så egoistisk på mange måter. Hvordan kan man si til et annet menneske at du gjør meg trist, jeg kan ikke ha deg i livet mitt? Sitter igjen og tenker hva har jeg gjort galt. Håper virkelig jeg slipper å bli kontakta nok en gang, at vedkommende klarer å holde ord denne gangen.

TS

Anonym poster: 051bf5dc77a6ac29edf8697a0b195ca6

Sånn er/var samboeren min også. Han kunne brått en dag bare sette tingene mine på utsiden da jeg bodde hos han, si det var slutt. Så kunne han ta meg tilbake litt senere.. Helt på trynet opplegg egentlig. Han søkte tilslutt hjelp og fant ut at han har svak autisme.

[Gjest]

Tingen er vet at denne personen har dumpa meg når fire ganger på under et år, både som kjæreste og som venn. Jeg sitter igjen og føler meg ganske brukt og utnytta, personen forsvinner ut av livet mitt og bestemmer seg plutselig for å bli en del av det igjen. Før det ikke funker lenger.

Skjønner at det er vanskelig å skulle ta hensyn til en til når man har mye selv, men det er bare så egoistisk på mange måter. Hvordan kan man si til et annet menneske at du gjør meg trist, jeg kan ikke ha deg i livet mitt? Sitter igjen og tenker hva har jeg gjort galt. Håper virkelig jeg slipper å bli kontakta nok en gang, at vedkommende klarer å holde ord denne gangen.

TS

Anonym poster: 051bf5dc77a6ac29edf8697a0b195ca6

Det er opp til deg å avgjørde det. Om personen tar kontakt, så avviser du.

Du setter rammene for ditt liv, og det er ikke noe i veien for å avvise mennesker som virker negativt for deg.

Ikke la personen få sjangsen til å gjøre dette flere ganger. Personen har vist at du ikke kan stole på han/henne.

[Gjest Gjest]

Sånn er/var samboeren min også. Han kunne brått en dag bare sette tingene mine på utsiden da jeg bodde hos han, si det var slutt. Så kunne han ta meg tilbake litt senere.. Helt på trynet opplegg egentlig. Han søkte tilslutt hjelp og fant ut at han har svak autisme.

Sånn var eksen min! Husker jeg begynte å tenke at han kanskje var høytfungerende autist eller asperger. Stivt kroppspråk, ingen mimikk, usammenhengende tankegang, merkelige konklusjoner, væremåte som minnet om tillært skuespill, ekstremt kritisk, ingen selvinnsikt, hyperfølsom.

Hva har endret seg etter at han søkte hjelp?

[dobri123]

Sånn var eksen min! Husker jeg begynte å tenke at han kanskje var høytfungerende autist eller asperger. Stivt kroppspråk, ingen mimikk, usammenhengende tankegang, merkelige konklusjoner, væremåte som minnet om tillært skuespill, ekstremt kritisk, ingen selvinnsikt, hyperfølsom.

Hva har endret seg etter at han søkte hjelp?

Nå er han inne i fasen hvor han skal få psykolog, og hjelp igjennom det. Det har også gjort at jeg har mer forståelse for væremåten hans. Vi må ha små rutiner, som når han kommer hjem fra jobb har vi rutiner i dagen - ting vi må gjøre i rekkefølge. Det har gjort at det fungerer bedre for oss her. Han får god tid til å gjøre ting. Ber jeg han ta oppvasken, så må jeg gjerne be han gjøre det et par ganger før han gjør det. Han trenger tid til å forstå det, akkurat som barn. Må behandle han litt sånn. Være tålmodig ovenfor han.

Han har vansker for å se meg i øynene når vi snakker om noe seriøst, ettersom han som regel bare tullet, drev med noe annet og spøket bort en hver ting har han nå blitt mye flinkere på å se på meg. Det er ikke mer enn 5-10 sekunder per gang, men han titter litt opp og ned og har sluttet å tulle så veldig mye som han gjorde før.

Som alle med asbergers har en/flere ting de kan ''alt'' om og interesserer seg for mer enn noe annet har han det å skru. Biler, motorer, mopeder etc. Nå gir jeg han mer tid til det ved at vi velger bort andre ting i hverdagen, som f.eks ikke gå ut å spise en dag om uken har vært vanskelig - da får han dra å gjøre sitt så lenge han selv trenger det.

Jeg har lært å være med tålmodig med han, og respektere hans behov mer enn hva jeg gjorde før og han har da fått mer tillit til meg og er mer åpen. Det har gjort ting mye lettere for oss! Husker jeg syntes det var kjempe vanskelig i starten, og enda er det dager jeg vil rive meg i håret å skrike. Men vi gjør det beste ut av det, vi har lært av for hver tung dag kommer en lettere dag i morgen, hvor vi har lært mer som vi kan ta med oss videre.

[AnonymBruker]

Nå er han inne i fasen hvor han skal få psykolog, og hjelp igjennom det. Det har også gjort at jeg har mer forståelse for væremåten hans. Vi må ha små rutiner, som når han kommer hjem fra jobb har vi rutiner i dagen - ting vi må gjøre i rekkefølge. Det har gjort at det fungerer bedre for oss her. Han får god tid til å gjøre ting. Ber jeg han ta oppvasken, så må jeg gjerne be han gjøre det et par ganger før han gjør det. Han trenger tid til å forstå det, akkurat som barn. Må behandle han litt sånn. Være tålmodig ovenfor han.

Han har vansker for å se meg i øynene når vi snakker om noe seriøst, ettersom han som regel bare tullet, drev med noe annet og spøket bort en hver ting har han nå blitt mye flinkere på å se på meg. Det er ikke mer enn 5-10 sekunder per gang, men han titter litt opp og ned og har sluttet å tulle så veldig mye som han gjorde før.

Som alle med asbergers har en/flere ting de kan ''alt'' om og interesserer seg for mer enn noe annet har han det å skru. Biler, motorer, mopeder etc. Nå gir jeg han mer tid til det ved at vi velger bort andre ting i hverdagen, som f.eks ikke gå ut å spise en dag om uken har vært vanskelig - da får han dra å gjøre sitt så lenge han selv trenger det.

Jeg har lært å være med tålmodig med han, og respektere hans behov mer enn hva jeg gjorde før og han har da fått mer tillit til meg og er mer åpen. Det har gjort ting mye lettere for oss! Husker jeg syntes det var kjempe vanskelig i starten, og enda er det dager jeg vil rive meg i håret å skrike. Men vi gjør det beste ut av det, vi har lært av for hver tung dag kommer en lettere dag i morgen, hvor vi har lært mer som vi kan ta med oss videre.

Vil du ha en unge i hus istedet for en fullverdig partner, så er det vel greit. Fint at noen vil ha sånne også. Jeg hadde ikke giddet!

Anonym poster: 992342217b74d1d9a448c8a2ac04083d

[dobri123]

Vil du ha en unge i hus istedet for en fullverdig partner, så er det vel greit. Fint at noen vil ha sånne også. Jeg hadde ikke giddet!

Anonym poster: 992342217b74d1d9a448c8a2ac04083d

Er ikke hva det handler om i det hele tatt! At han har asbergers er ikke noe han kan noe for, dessverre. Men fordi han ikke er helt som alle andre betyr ikke det at jeg skal gå ifra han. Da velger jeg heller å være en god samboer å stille opp, hjelpe han og vise at jeg elsker han.

Vi klarer ihvertfall å komme oss igjennom ting. For meg er det hva som betyr mest. Han har tatt i et tak og prøver selv å få hjelp for at ting skal bli bedre, det sier sitt.

[sol87]

Er det vanlig at mennesker med psykiske problemer vingler ekstremt i følelsene sine? At den ene dagen er de så glad for å ha deg i livet sitt, den neste er du omtrent en byrde som gjør en trist og som man ikke kan ha kontakt med? Er det vanlig at de ikke klarer å bestemme seg? At de bruker andre til sin egen glede og tilfredstillelse, og så lenge deres egne behov blir dekket er det greit?

Jeg mener at det ikke er bevisst at vedkommende er slem og mener noe vondt med det, men at det likevel begås handlinger og sies ting som oppfattes ondskapsfulle.

Hvordan skal man forholde seg til et sånt menneske? Som man aldri vet hvor man har fra en dag til den neste...

Anonym poster: 15de221d0d6d1dbb129c9670fc8f1aec

Jeg kan med glede opplyse deg om at "folk" med psykiske problemer er like forskjellige som andre mennesker. Jeg har såkalt "psykiske problemer", men det går i stor grad bare utover meg selv og hvordan jeg har det. Noen lidelser kan nok føre til emosjonell ustabilitet og hensynsløs atferd, men det er jo veldig forskjellig.

Når noen er slemme, så skal man ikke godta det, psykisk sykdom eller ei. Da trenger vedkommede sannsynligvis hjelp, og den der går utover bør skjerme seg selv.

[AnonymBruker]

Man behøver på ingen måte å være ondskapsfull eller egoistisk fordi om man er psykisk syk. Jeg har bipolar 1 og angstlidelser, men familien regner meg som den snilleste av oss alle.

Jeg har jo vært på diverse psykehus og, og det er veldig mye bra folk blandt pasientene. (Legene er gjerne de verste personlighetsmessig på psykiatriske sykehus etter min erfaring.)

Anonym poster: c06bfa0ee9e8951364464bd8b51da84c

[AnonymBruker]

Du kan være verdens snilleste person og ha depresjon. Du kan være verdens slemmeste person og ha depresjon.

Tror jeg ville jeg tatt pause fram til han fikk hjelpen han trenger.

Anonym poster: 41595d9230227f2aac5af56a4dcc7e3d

[AnonymBruker]

Er ikke hva det handler om i det hele tatt! At han har asbergers er ikke noe han kan noe for, dessverre. Men fordi han ikke er helt som alle andre betyr ikke det at jeg skal gå ifra han. Da velger jeg heller å være en god samboer å stille opp, hjelpe han og vise at jeg elsker han.

Vi klarer ihvertfall å komme oss igjennom ting. For meg er det hva som betyr mest. Han har tatt i et tak og prøver selv å få hjelp for at ting skal bli bedre, det sier sitt.

Veldig fint for han at du ser det sånn da Håper han gir deg like mye tilbake. Er han like god mot deg?

Hva er det som gjør at dere kommer dere gjennom ting? Din tålmodighet med han?

Anonym poster: 992342217b74d1d9a448c8a2ac04083d

[AnonymBruker]

Han får behandling, og han er også verden snilleste sånn ellers. Har alltid vært snill og god mot meg, virkelig brydd seg. Det eneste slemme er at han ikke klarer å bestemme seg for hva han vil med meg.

Jeg tror depresjonen gjør ting vanskelig, og det er jo faktisk slemt å late som man vil ha et vennskap og brått en dag si det ikke funker lenger. Fordi han ikke klarer å ha meg i livet sitt og ikke engang kan si hvorfor og være ærlig...

Jeg må kutte ut ja, kan ikke la meg selv bli tråkka på mer. Er bare vanskelig når man er så glad i noen!

TS

Anonym poster: 051bf5dc77a6ac29edf8697a0b195ca6

[dobri123]

Veldig fint for han at du ser det sånn da Håper han gir deg like mye tilbake. Er han like god mot deg?

Hva er det som gjør at dere kommer dere gjennom ting? Din tålmodighet med han?

Anonym poster: 992342217b74d1d9a448c8a2ac04083d

Ja, etter han begynte å få hjelp er han like god mot meg - om ikke mer. Kommunikasjon, det å ta en dag om gangen, ta noen få, sakte skritt mot målet hver dag. Være tålmodig og snille med hverandre! Ren folkeskikk! Det at vi elsker hverandre og er der som støttespillere for hverandre er hva som gjør at vi kommer oss igjennom ting.

[Pene sko...]

En av de første jeg datet var voldsomt vinglete. Hun elsket meg den ene dagen og var fullstendig likegyldig eller hatet meg den neste. Hun var bipolar og hadde enorme humørsvingninger.

For å si det slik: det ble aldri oss to på noen måte. Stabilitet og trygghet betyr mye for meg.

Endret 15. januar 2013 av Pene sko...