Eksen..

[Gjest Blåbær]

Hadde et forhold til en mann i 12 år som psykisk har skadet meg veldig.

-over tid.

Kom meg ut av det med et brak av en krangel mellom han og min venninne. Hun satte han litt ut av spill, og etter det var det ikke mulig å snakke med han og få en desent avslutning på noe. Men det gjør jo vondt enda. Altså komme meg ut av det, mener jeg at jeg ikke har truffet han eller tatt kontakt med han etter denne krangelen. Så alt har egentlig stått uoppgjort i 2 år.

Jeg har gått gjennom alt fra å være redd for han, redd for meg selv hvis jeg ser han, hvordan jeg reagerer osv. Men Jeg har gått videre.

Jeg har fått en fantastisk kjæreste nå.

En jeg vil gifte meg med.

Og vi har kjøpt hus sammen.

Så det gikk liksom bra til slutt her med meg.

Men så skal jeg på et event snart. Der jeg ser han skal. Dette er noe jeg ikke kommer i fra. -da må vi i så fall melde avbud for en hel gruppe. Og de vet jo ikke om dette.

Jeg er jo ikke akkurat det man kaller ferdig med opplevelsene han satte meg gjennom. Jeg jobber foreløpig med min skyld i det hele.

Da jeg så navnet hans på lista ble jeg kvalm og kjente meg svak. -Nå trener jeg hver dag for å rense hodet.

Noen som har noe råd til hvordan jeg skal forholde meg til han der oppe? skal man si hei liksom? Han er så hensysløs. Jeg så han på t-banen en gang. Reagerte med å gå av. Og for to mnd siden, sendte han en invitasjon til en porno-nettside men sånn folk du kjenner ting...Som jeg selfølgelig lot være.

Er det noen som har noe tips? puste-øvelser? anbefalninger?

[AnonymBruker]

For det første: er han faktisk farlig for deg på nåværende tidspunkt? Jeg skjønner veldig godt at du ikke har hatt noe kontakt med ham, men ville han hatt "makt" over deg nå, er han voldelig eller så manipulerende at du er redd for å møte ham i en sånn sammenheng som dette?

Prater du med venner, terapeut e.l. om opplevelsene, eller jobber du med ting hele alene? Jeg synes det høres ut som det kan være lurt å snakke med noen i hvert fall, også om dette forestående eventet. Noen ganger er den angsten man føler like mye (eller mer) en forestilling vi har bygd opp i vårt eget hode, mens vi kanskje kan takle virkeligheten bedre enn vi trodde. Pusteøvelser er ikke så dumt, pust med magen. For meg hjelper det mye å meditere - etter en stund oppdaget jeg at det var en god del ting jeg hadde vært stressa og urolig, evt redd for, før, som ikke gjorde meg noe som helst lenger. Uten at jeg hadde arbeidet spesielt med hver ting/frykt. Men hvis det ikke er så lenge til eventet spørs det om det har så mye effekt da.

Anonym poster: 27af4d3523a69f60489ce180011c27a3

[Gjest Blåbær]

Det er tiden etter eventet jeg er mest redd for.

Ignorere han der, klarer jeg.

Men ikke mail og sms og disse evnene hans til å spre løgn og forvirring til nærmiljøet.

Jeg får hjelp. Av nærmeste familie, venner og kjæreste.

Avsluttet den profesjonelle hjelpen etter 1.året var gått. -kom liksom frem jeg hadde med en psykopat å gjøre.

Jeg vet ikke hva som blir virkelighet med han der. Jeg er redd for at han skal kunne gjøre noe som vil skade mitt nåværende forhold. Mest fordi jeg ikke klarer å svare på hva som hadde vært det beste som kunne skje. Dette var helt klart et slag jeg tapte-med hensyn til venner og fritidsaktiviteter.

Jeg tror jeg hadde trengt 12 nye år hvis jeg skulle fortalt han hva jeg føler og hva han har annsvaret for.

Men hvor er mitt annsvar i dette? Jeg vil ikke stå som noe offer.

[Gjest]

Ditt ansvar er å gjøre det som er best for deg slik situasjonen er.

Om det betyr at du avlyser hele arrangementet for en haug folk, så gjør du det.

Finn på et alternativ, fortrinnsvis noe som er mer gøy, og så gjør dere det i steden.

Om du er redd for ettervirkninger, løgner, kontaktforsøk, etc, så høres det ut som om du ikke er helt klar for å se han ennå. Man skal ikke undervurdere den makten slike har over tidligere offer. Kan være du gjør lurt i å holde deg unna.

Ditt hovedprosjekt her er ditt eget liv. Du må få til å distansere deg litt mer fra gammel dritt før han får uroe deg.

Og du, skift e-post adresse om han sender deg dritt. Og sperr han på mobil, face, etc.

[Gjest Blåbær]

Han er årsaken til at jeg ikke har Face, skype eller msn. Bytter jevnlig mail adressen og tlf. hans kan ikke nå mitt! det ligger en anmeldelse inn i bildet her.

Men han har lånt venners tlf og/eller så har hans kompiser det kjempe gøy med hans tlf på Lørdagskvelder. Og nå har han funnet jobb-mailen min denne gangen.

Jeg sa fra til gruppa i plenum i går da noen av de også kjenner til han. Kjente at det var det beste å være ærlig. De fikk helt sjokk.

HAN Der??

Men deres mening er: at han "vinner" hvis jeg ikke drar.

Mitt navn står jo også på den lista. Så han vil forstå at vi backer ut pga han.

Det er snakk om en idrettsturnering. Så blir laget trukket blir det veldig kaos med de andre lagene.

Men jeg føler jeg skal på Hyttetur med en som har holdt meg som gissel.

Og jeg har ikke akkurat erfaringen at det hjelper å "vise han" noen ting.

[Gjest]

Det er veldig enkelt for andre å si at "han vinner" om du backer ut.

Det er du som må leve med konsekvensene.

Jeg mener fortsatt at du må gjøre det som er best for deg. Har du ingen reserve?

Har du fått satt et besøksforbud på han? I så fall må han vel holde en fysisk avstand til deg, og kan selv ikke delta på "hyttetur". Det ville være en søtere hevn at han måtte forklare hvorfor han ikke kunne delta. Men trolig ville han vel lyve.

Ønsker deg alt godt i en veldig vanskelig situasjon.

[Gjest Blåbær]

Takk.

Jeg tenkte jo selv at jeg ikke hadde noe behov for å vise han noen ting.

Men så er det at hvis jeg drar og ignorerer han vil han jo fortsatt bare tro at det er ok og oppføre seg som han har gjort da? -Siden alt liksom er bare bra med meg?. -Hvis jeg ikke drar blir han sikkert bare lettet.

Og jeg finner ikke selv ordentlig ut om jeg er sterkere nå enn for to år siden. Jeg føler meg jo bare mindre nå for å være ærlig.

åååå er det ikkeno man kan gjøre for å ikke bryte ut i tårer av å ha blitt dårlig behandlet. Det er så urettferdig. Har gjort vondt så lenge. Håpet jo innerst inne et sted at dagen kom og at jeg ikke lengre tenkte på dette. Men det er ikke tilefellet i det hele tatt. Han dundrer jo bare videre som en slem mann. og jeg får ikke gjort noe med det. Det er jo ikke greit å være slem.