i morgen skal hunden kastreres

[Gjest lisha]

egentlig er jeg imot kastrering av friske rasehunder, men jeg har tatt steget og skal kastrere min hannhund!

han har så store kjønnsdrifter, med jokking og markering (ikke kan vi dra på besøk til andre som har hund, og heller ikke kan vi få besøk av andre hunder lengre, for da markerer han inne)

ute stikker han av så raskt han ser muligheten, og har i det siste begynt å komme seg over det høye gjerdet vårt i hagen også..

ellers er han verdens snilleste, men nå har det begynt å bli et stort problem for oss.

andre som har kastrert hunden sin? hvordan forskjell merket dere på dem? hvor lang tid tok det før dere merket forandring?

[Portvinpiken]

Jeg har kastrert hannhunder av medisinske årsaker (prostata) og overtatt hunder som er kastrerte. Det er viktig å huske på at mye av atferden kan være tillært og at i de fleste tilfeller vil ikke hunden endre seg "over natten". Kjønnsdrifter forveksles også ofte med stress som er en atferd man sjeldent blir kvitt med kastrering.

Min erfaring er som følger: to hanner kastrert pga voksende prostata: den ene endret atferd med å blir roligere da jeg hadde løpetidstisper i hus. Den andre hadde liten eller ingen endring i atferd og hadde heller ikke noen utfordringer med markering inne. To hanner jeg har overtatt som var kastrerte er/var superstresses og kunne like gjerne ikke vært kastrerte hvis man tar atferden i betraktning.

Viktig å huske er at man må passe på dietten da kastrerte hunder har veldig lett for å legge på seg. Særlig om de skulle bli sedate.

[Skywise]

Markering og jokking skyldes i de aller fleste tilfeller stress, og har ikke noe med kjønnsdrifter å gjøre (med mindre den omgås løpetisper 24/7). At hunder stikker av har som regel en sammenheng med at de er understimulerte. Hunder som får nok mosjon og trening hver dag har sjeldent behov for å stikke av.

For min del ville jeg prøvd å endre på rutinene og roe hunden ned når den stresser, da stress er noe som sjeldent kan kureres ved kastrering med mindre det er hormonrelatert. Om dere alikevel velger kastrering, vil jeg anbefale dere å prøve kjemisk kastrering først. Chipen varer bare i en viss tidsperiode, men da kan dere se an atferden til hunden før dere kastrerer den permanent. En "bivirkning" med å kastrere hannhunder er at om de har lite mot og er litt smånervøse i utgangspunktet, så kan dette forverres ved å ta fra dem testosteronet.

[AnonymBruker]

Kjemisk kastrering anbefales virkelig i førsteomgang. Som skywise sier kan adferden hans ha med stress og understimuli, vurder derfor om det kan gjøres endringer i rutinene som kan roe han ned.

Min gamle hannhund kom til meg når han var 3 år (stor newfoundlander) fordi han var stresset og generelt veldig slitsom å håndtere. Etter to måneder med minst tre timers tur om dagen og fri tilgang på uteområder så roet han seg veldig og ble veldig harmonisk. Nå bor han på en gård sammen med fire andre hunder og de løper løse hele dagen og får tur minst to timer om dagen.

Anonym poster: 3e1197b18b8c317685faa3485572e1f3

[sebra]

At hunder stikker av har som regel en sammenheng med at de er understimulerte. Hunder som får nok mosjon og trening hver dag har sjeldent behov for å stikke av.

Det er vel kanskje litt vel bastant? Hunder er dyr og de har innstinkter.

[Gjest lisha]

Takk for svar

Hunden min virker ikke mye stresset! han har si den han var valp vært godt sosialisert, og er egentlig veldig bedaglig av seg. han får tre turer for dagen, tilsvarende rundt 1,5 timer tilsammen, vi leker med han, han har stimulispill (for å få tak i godbiter) som vi gjerne bruker hvis det blir mindre tur en dag. og så er vi regelmessig i hundepark, så han får løpe og kose seg med andre

inne er han veldig rolig av seg, ligger mest i sengen og koser seg og følger med oss, får kos og klapp, men legger han seg i buret f.eks, så får han ligge ifred til han kommer ut igjen selv! han leker litt med katten innimellom.

men dette er noe som har tatt seg opp siste halvåret! har prøvd med mer og mindre stimuli, mer trening, men han bryr seg ikke lenger om godbiter heller. før kunne jeg bare rope navnet hans og "godbit" og han var der med en gang - nå bryr han seg ikke om han er ute (matvraket som han er, så er det litt rart)

nå har han i tillegg begynt å stikke fra hagen (med høyt gjerde) og legger ut på vandring.

Endret 15. januar 2013 av lisha

[Skywise]

Det er vel kanskje litt vel bastant? Hunder er dyr og de har innstinkter.

Jo da, jeg skal medgi at det var litt veldig bastant. Var vel et av mine mindre reflekterte utsagn.

Hannhunder tar seg gjerne en tur om den lukter løpetisper og hunder med jaktinstinkt drar som regel ut på tur om den ser eller får ferten av et dyr. Mange hunder vil også gå tur alene om de bare får mulighet til det.

Åpner du døra for hunden vil de fleste ta seg en tur ut, men ikke alle hunder stikker nødvendigvis av (og da mener jeg at de forlater området over lengre tid med "stikke av").

Min erfaring med hunder som finner ut hvordan de kan ta seg ut av gjerdet eller lina (med andre ord stikke av) er i alle fall at de kjeder seg, som et resultat av at de er understimulerte.

Takk for svar

Hunden min virker ikke mye stresset! han har si den han var valp vært godt sosialisert, og er egentlig veldig bedaglig av seg. han får tre turer for dagen, tilsvarende rundt 1,5 timer tilsammen, vi leker med han, han har stimulispill (for å få tak i godbiter) som vi gjerne bruker hvis det blir mindre tur en dag. og så er vi regelmessig i hundepark, så han får løpe og kose seg med andre

inne er han veldig rolig av seg, ligger mest i sengen og koser seg og følger med oss, får kos og klapp, men legger han seg i buret f.eks, så får han ligge ifred til han kommer ut igjen selv! han leker litt med katten innimellom.

men dette er noe som har tatt seg opp siste halvåret! har prøvd med mer og mindre stimuli, mer trening, men han bryr seg ikke lenger om godbiter heller. før kunne jeg bare rope navnet hans og "godbit" og han var der med en gang - nå bryr han seg ikke om han er ute (matvraket som han er, så er det litt rart)

nå har han i tillegg begynt å stikke fra hagen (med høyt gjerde) og legger ut på vandring.

Kan jeg spørre hvilken rase og hvor gammel denne hunden er? Det ville vært lettere å gitt mer konkrete råd med denne informasjonen. For min del høres det nesten ut som om du har en unghund(?), men jeg kan jo ta feil.

Markering inne skyldes i de fleste tilfeller stress. Stresset kommer nok av at den er sammen med den andre hunden, ettersom dere kun opplever det da. Dette er som regel bare noe unghunder driver med, og da går det som regel over av seg selv når hormonene slutter å rase.

Jeg ville enten ikke hatt den sammen med andre hunder inne, holdt den i ro så den ikke har mulighet til å gå rundt og markere eller gått til anskaffelse av et belly band.

Når det gjelder at den stikker av, så slutter de færreste hunder å gjøre det når de først har funnet ut hvordan de kan komme seg løs. Den beste måten å få slutt på dette på er å hindre den i å stikke av, enten ved å bygge høyere gjerde eller sette den i bånd.

Endret 15. januar 2013 av Skywise

[Gjest lisha]

har en tibetansk spaniel unghund, på nesten to år

har snakket med to dyreleger, og de mener han er en god "kandidat" til kastrering, for de vil jo ikke kastrere uten grunn!

Endret 15. januar 2013 av lisha

[Skywise]

Det er utrolig mye som kan skje med hunden atferdsmessig fra den er to til tre år, så jeg vil anbefale å vente med kastrering til han er rundt 3 år. Den er enda bare en pubertetslus med alt det fører med seg, og sannsynligvis vil han bli roligere og mer ”stabil” når den nærmer seg 3 år.

Om du absolutt vil kastrere, så anbefaler jeg fortsatt kjemisk kastrering i første omgang foran en operasjon. Om atferden er hormonbasert vil atferden som regel endres like mye ved kjemisk kastrering som en operasjon.

[sebra]

Men hvis de gjør det etter den er to så er det vel bare 50% sjanse for at det er vellykket mtp på atferd?

[Portvinpiken]

Det er på ingen måte et stort risiko inngrep en kastrering på en hannhund, så har man først bestemt seg for å kastrere så ser jeg ikke vitsen med å ha hormonchip under huden i første omgang. Effekten kan dessuten være ulik den når man gjør kirurgisk inngrep.

Mitt poeng er at hundeeier på ingen måte skal tro at dette er noen som helst mirakelkur! Er det ikke løpetidstisper i nærheten så forstår jeg ikke helt hva problemet er. Og hvor stort er problemet med tisper i løpetid? Om hunden jokker og har denne adferden når det IKKE er tisper med løpetid i nærheten så er det ikke noen hormoniell adferd. Stress behøves forresten ikke synes "utenpå". Og et vanlig tegn på stress er det tyter ut i form av adferd som denne.

Men ER det er klart hormonielt/løpetidsproblem så for all del, kastrer. Hunden vil få det bedre med seg selv over tid er min mening.

[Skywise]

Men hvis de gjør det etter den er to så er det vel bare 50% sjanse for at det er vellykket mtp på atferd?

Så vidt meg bekjent så påvirker ikke kastrering atferden til hunden på noen måte om ikke atferden er styrt av kjønnshormonene. Er atferden styrt av kjønnshormonene vil den jo naturlig nok forsvinne eller bli svakere når det blir mindre kjønnshormoner. Men samtidig vil jeg jo tro at hormonstyrt atferd kan sette seg i atferdsmønstret etter en del år, men med en del år tenker jeg mer 3-4 år og oppover.

Det er på ingen måte et stort risiko inngrep en kastrering på en hannhund, så har man først bestemt seg for å kastrere så ser jeg ikke vitsen med å ha hormonchip under huden i første omgang. Effekten kan dessuten være ulik den når man gjør kirurgisk inngrep.

Mitt poeng er at hundeeier på ingen måte skal tro at dette er noen som helst mirakelkur! Er det ikke løpetidstisper i nærheten så forstår jeg ikke helt hva problemet er. Og hvor stort er problemet med tisper i løpetid? Om hunden jokker og har denne adferden når det IKKE er tisper med løpetid i nærheten så er det ikke noen hormoniell adferd. Stress behøves forresten ikke synes "utenpå". Og et vanlig tegn på stress er det tyter ut i form av adferd som denne.

Men ER det er klart hormonielt/løpetidsproblem så for all del, kastrer. Hunden vil få det bedre med seg selv over tid er min mening.

Grunnen til at jeg anbefaler hormonchip i første omgang er fordi at noen hunder blir veike når man kutter ned på testosteronet deres. Om hunden er litt usikker i utgangspunktet, så blir den ofte mer usikker når man fjerner testosteronet, som igjen kan føre til at problematferd forverres.

Når frarådes det jo forholdsvis sterkest på hunder med fryktaggresjon eller som viser tegn på usikkerhet i utgangpunktet, men jeg ser ingen grunn til å ikke benytte seg av hormonchipen når det ikke er noen andre bivirkninger enn at testosteronnivået reduseres.

Det er helt riktig at effekten kan være ulik. Men av det jeg har oppfattet det så går det vel mest på at noen hunder ikke reagerer like mye på hormonchip som operasjon? Jeg har i alle fall aldri vært borti en hund, verken i virkeligheten eller på internett, som ikke reagerte på hormonchip.

Overproduksjon av hormoner kan forresten føre til stress, så da vil man jo komme langt med en kastrering.

Ellers er jeg for så vidt helt enig i det jeg har uthevet, selv om det kanskje ikke kommer helt frem når jeg diskuterer kastrering av hunder.

[Heart7086]

Kastrerte en Akita Inu for noen år siden, og merket lite forskjell på han i ettertid.

Dog, rett etter kastrering, mens han våknet tisset han rett på teppe(så jeg har ihvertfall lært at neste gang noen dyr her i huset skal dopes så tas tepper bort!) Bare et lite tips:)

[Thalassos]

Skal ikke si hva jeg mener om HI, men kan fortelle om mine erfaringer

Alle våre hunder har blitt kastrert, og spesielt på han siste merket vi forskjell. Han var aggressiv og bet, fordi han hadde blitt mye mishandlet. Veldig merkelig oppførsel ovenfor andre hannhunder, og generelt veldig stressa. Etter at han ble kastrert har han blitt en helt ny hund. Mye roligere, elsker andre hannhunder og tipser og biter ikke fullt så mye!

[frkharepus]

Hvis hunden din nærmer seg to år, så er han nå i den mentale puberteten. Markeringen og jokkingen er dominant oppførsel, så kanskje han prøver å finne sin rangplass? Mange hannhunder roer seg når de passerer tre år, så det kan være en ide å vente. Ellers ville jeg forhørt meg med flere dyrleger ang kastraksjon, alt for mange tenker bare på å tjene penger dessverre...... Nabohunden her ble kastrert pga hans voldsomme oppførsel mot andre hannhunder, han ble på ingen måte bedre, heller værre........

[Portvinpiken]

Hvis hunden din nærmer seg to år, så er han nå i den mentale puberteten. Markeringen og jokkingen er dominant oppførsel, så kanskje han prøver å finne sin rangplass? Mange hannhunder roer seg når de passerer tre år, så det kan være en ide å vente. Ellers ville jeg forhørt meg med flere dyrleger ang kastraksjon, alt for mange tenker bare på å tjene penger dessverre...... Nabohunden her ble kastrert pga hans voldsomme oppførsel mot andre hannhunder, han ble på ingen måte bedre, heller værre........

Beklager men det er feil og begynner å bli en veldig gammeldags lære at hunder skal dominere og overta hus og heim ;-)