"krangel" om separasjon

[AnonymBruker]

Dette ble bare rot og elendighet. Jeg bestemte meg for å ta mot til meg og prate med min kjære, men det ble ikke som jeg hadde tenkt.

Han er nå separert fra eksen sin, og det er 2 år siden det ble slutt mellom dem, men de har i et par mnd av denne tiden bodd i samme hus (som venner, av økonomiske årsaker) og har dermed måtte søke om separasjon på nytt.

Vi har vært et offisielt par i over et år nå, og jeg får ofte spm om hvorfor det tar så lang tid for dem. Pga dette og andre ting har det vært tungt for meg, har følt at de egentlig ikke ønsket å skille seg. Planen med praten jeg ville ha med han i kveld var å høre om det kanskje lå noe emosjonelt bak ventingen, og å fortelle han at jeg forstår om det er tungt. Det ble ikke som planlagt..

Han ble alvorlig, fortalte hvordan det lå an formelt, og det virket som han tok det som et angrep. Han sa at jeg ikke hadde noe med det, men ga meg svar.

Jeg skjønner jo at jeg må ha is i magen, og glemme de tankene om at han kanskje egentlig ikke ønsker skilsmisse. Men jeg lurer på, har jeg ingenting med det? Kan jeg ikke blande meg? Det er ikke akkurat som at jeg valgte å forelske meg i en mann som ikke var helt ferdig med skilsmisseprosessen..

Håper noen forstår, og har noen synspunkter her.

Anonym poster: 444cdc53dbda3b76c9bb8506f72cd779

[AnonymBruker]

Klart du har noe med det! Etter de har vært separert i 12 mnd kan en av dem eller begge søke om skilsmisse ,av hensyn til deg,syns jeg det er på sin plass at han sender inn papirene.Tidligere ble man automatisk skilt etter 2 års seprasjon,sånn er det ikke lenger,nå må det søkes om det.

Anonym poster: 3a0cae1725312ed6ea8cbf72cee58d6d

[Havbris]

Hans nøling tar av din tid, derfor har du også en stemme her. Jeg synes du har sittet på venterommet lenge nok og bør forvente at han tar noen grep som tydeliggjør hvor dere to står sammen.