Moren min har helt plutselig begynt å bli masete/kontrollerende

[Gjest BabyBlue]

Jeg er da 19 år gammel (voksen, så og si), og helt ut av det blå har moren min blitt helt innmari masete og kontrollerende. Jeg har alltid vært ganske uavhengig, fikset ting selv og sånt, og kan ikke huske sist gang hun hang så sykt over skulderen min. Ikke har hun noen grunn til det heller. Jeg sparer penger og kjøper egentlig kun klær og sko jeg har fryktelig lyst på, ikke drikker jeg veldig mye, jeg er høflig og ordentlig, gjør skolearbeidet mitt og har ikke så mye fravær, men det er allikevel ikke godt nok! Nå har jeg i det siste begynt å snakke om hvor jeg skal studere, at jeg skal flytte ut og vekk fra familie og venner. Første gangen jeg nevnte det ble hun ganske rotete i ansiktet og begynte å lange ut om hvor dyrt det var, men tenkte at det var en vanlig reaksjon. Hun liker fremdeles ikke at jeg snakker om det, og hinter alltid til at jeg skal vurdere å studere her og bo hjemme... Noe jeg ikke vil.

Kan grunnen til at hun maser sånn på meg være det at det har gått opp for henne at jeg snart skal flytte vekk fra henne? Hun avhenger egentlig ganske mye av meg, det var jo bare hun og meg en stund, og verken faren eller broren min er sånne som bidrar i huset eller er der for dypere samtaler. Hun spøker ofte med "hva hun skulle ha gjort uten meg", men nå som det snart blir en realitet takler hun det kanskje dårlig? Jeg har vel dyttet henne litt vekk og håndtert alt fra økonomi til andre problemer selv i det siste, så kan vel kanskje være derfor også, men jeg orker ikke å bli kritisert og rettet på hele tiden for småting som andre mødre ikke legger merke til engang. Jeg har alltid hatet å være en "byrde" for folk og gjør mitt for å være i bakgrunnen og fikser alt selv, og det at det ikke er godt nok for moren min gjør meg stressa. Broren min er 13, snart 14 år gammel, jeg synes godt han kan ta plassen min snart, både som en ansvarsfull storebror og som en ekstra hånd i huset. Neste lønning vurderer jeg bare å gi henne en til to tusenlapper, mot at hun skal la meg være i fred. Lurer på hvordan det blir mottatt...

Har dere noen tips til å håndtere en tussete husmor som er en fremtidig kandidat for et hysterisk "empty nest" syndrom? Hun har tross alt lillesøsteren min og broren min igjen, ikke har jeg flyttet enda heller. Herregud altså...

[Daraya]

Har dere noen tips til å håndtere en tussete husmor som er en fremtidig kandidat for et hysterisk "empty nest" syndrom? Hun har tross alt lillesøsteren min og broren min igjen, ikke har jeg flyttet enda heller. Herregud altså...

Tenkte på empty nest syndrom før jeg var ferdig med halvparten av ditt innlegg. Ja, hun har 2 andre barn igjen, men de er jo akkurat det. Barn, i beste fall tenåringer i puberteten. Veldig slitsomme med andre ord og ikke noe særlig støtte enda. Men livet er slik at barna flytter før eller senere og hun må bare innse at det kommer til å skje, med alle barn hun har.

[AnonymBruker]

Empty Nest syndrom. Spesielt at du sier hun blir lang i maska når du snakker om å flytte ut etter vgs. Hvis du er 19, forstår jeg det sånn at du er russ i åre og dermed kommer til å begynne med studier i August?

Anonym poster: be8e1cc118d3dd304063d6a98c4a3ebc

[ViljaH]

Hun trenger litt tid til å venne seg til. Ta det med det gode, gi henne litt bekreftelser type "en dag skal jeg jo flytte ut uansett", "vi skal alltid ha et nært forhold du og jeg, yndlingsmammaen min, uansett hvor jeg bor", "du vet jeg alltid vil være glad i deg?". Så roer hun seg nok etterhvert. Ikke vær bitchy, det har motsatt effekt, hun får behov for å knuge deg inntil seg.

[Gjest]

Jeg er da 19 år gammel (voksen, så og si), og helt ut av det blå har moren min blitt helt innmari masete og kontrollerende. Jeg har alltid vært ganske uavhengig, fikset ting selv og sånt, og kan ikke huske sist gang hun hang så sykt over skulderen min. Ikke har hun noen grunn til det heller. Jeg sparer penger og kjøper egentlig kun klær og sko jeg har fryktelig lyst på, ikke drikker jeg veldig mye, jeg er høflig og ordentlig, gjør skolearbeidet mitt og har ikke så mye fravær, men det er allikevel ikke godt nok! Nå har jeg i det siste begynt å snakke om hvor jeg skal studere, at jeg skal flytte ut og vekk fra familie og venner. Første gangen jeg nevnte det ble hun ganske rotete i ansiktet og begynte å lange ut om hvor dyrt det var, men tenkte at det var en vanlig reaksjon. Hun liker fremdeles ikke at jeg snakker om det, og hinter alltid til at jeg skal vurdere å studere her og bo hjemme... Noe jeg ikke vil.

Kan grunnen til at hun maser sånn på meg være det at det har gått opp for henne at jeg snart skal flytte vekk fra henne? Hun avhenger egentlig ganske mye av meg, det var jo bare hun og meg en stund, og verken faren eller broren min er sånne som bidrar i huset eller er der for dypere samtaler. Hun spøker ofte med "hva hun skulle ha gjort uten meg", men nå som det snart blir en realitet takler hun det kanskje dårlig? Jeg har vel dyttet henne litt vekk og håndtert alt fra økonomi til andre problemer selv i det siste, så kan vel kanskje være derfor også, men jeg orker ikke å bli kritisert og rettet på hele tiden for småting som andre mødre ikke legger merke til engang. Jeg har alltid hatet å være en "byrde" for folk og gjør mitt for å være i bakgrunnen og fikser alt selv, og det at det ikke er godt nok for moren min gjør meg stressa. Broren min er 13, snart 14 år gammel, jeg synes godt han kan ta plassen min snart, både som en ansvarsfull storebror og som en ekstra hånd i huset. Neste lønning vurderer jeg bare å gi henne en til to tusenlapper, mot at hun skal la meg være i fred. Lurer på hvordan det blir mottatt...

Har dere noen tips til å håndtere en tussete husmor som er en fremtidig kandidat for et hysterisk "empty nest" syndrom? Hun har tross alt lillesøsteren min og broren min igjen, ikke har jeg flyttet enda heller. Herregud altså...

Jeg mener at du bør heller spare de pengene. Du trenger litt i back-up når du flytter ut.

Mødre kan være rare dyr. Det er tøft å se at unger vokser opp.

Samtidig så er det livets gang. Det beste du kan gjøre er å ha et ryddig forhold til henne, og lukke ørene for mas og styr. Søknadsfristen til videregående utdanning er ikke langt fram i tid. Finn ut hva du egentlig vil, hvor du vil være. Gjør en grundig prosess. Sjekk også jobbmuligheter etter endt utdanning. Det er mye som er gøy, som aldri leder til noen jobb.

Selvsagt er det billigst å bo hjemme, men ikke for en hver pris.

Så hold din strek, vær høflig mot henne, og ignorer henne når hun maser. Du er 19 år og etter loven voksen.