Gå til innhold

Er jeg en rar/dårlig mor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er jeg er rar/dårlig mor som ikke har vendt babyen min til å ha "favoritt" ting, slik som en bamse, klut eller leke som de ikke klarer seg uten?? Virker som om alle babyer har det/ får det...er vel en slik mor som overanalyserer alt jeg gjør og ikke gjør. Jeg har prøvd å ikke vaske en koseklut og legge den i senga hver gang han skal sove for at denne kan bli hans "må ha ting" men han har gulpet på den og da vasker jeg den og noen ganger glemmer jeg å legge den i krybba hans... og da har han heller ikke blitt urolig uten den.

En ting til. Gutten min er et flaske barn, jeg måtte begynne med flaske ganske tidlig (etter 3-4 uker) og det har resulert i at det er ikke bare jeg som har matet han, og jeg har også vært nøye med å la andre holde og leke med han når vi har hatt besøk, slik at han ikke er med meg heletiden. Han er også ikke en veldig kosebaby. bekymrer meg over at det er min feil at jeg har ikke kost nok med han siden han var liten og at han ikke skal "like" meg pga han kanskje ikke har vært så avhening av meg pga han har blitt matet av forskjellige venner og familie. Han har også blitt lagt for kvelden av pappa mye og besteforeldrene hans. jeg føler at han ikke viser så mye tegn for å være en "mammadalt" som andre babyer er på hans alder (han er snart 6 mnd)

Grunnen til at jeg tenker på alt dette her, som sikkert er helt unødvendig, men jeg tenker på det pga han har i det siste vist mer "interrese" for pappaen hans enn meg... virker som pappa er mer morro å leke med prate med, bli holdt av, tøyse med osv... jeg må innrømme at jeg blir litt sjalu hehe...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jeg ikke barn selv enda, men jeg mener at absolutt ikke er en dårlig mor.

Jeg syns derimot at det er veldig bra av deg at du lar andre få holde på med babyen din.

Det gjør jo at babyen blir sosialisert og trygg på mennesker rundt seg :)

Det er kjempeviktig!!

  • Liker 6
Gjest Funky Punk
Skrevet

Helt enig med Lunalille

Syns du höres ut som en god mor jeg :)

  • Liker 1
Skrevet

Sønnen min er helt avhengig av kosen sin, nesten på grensen til for avhengig. Men han ble ikke det før han var ganske stor altså, antagelig eldre enn 6 mnd.

Til det andre så er det ganske normalt at babyer blir mer interessert i andre enn mor når de er rundt 6 mnd. ;)

  • Liker 3
Skrevet

ååh godt å høre :) takk for svar. Er førstegangs mamma og overanalyserer ting litt vel for mye :S

Skrevet

Favorittkosedyr e.l er noe barnet velger selv. (Som oftest) :)

  • Liker 2
Skrevet

Mitt barn hade bare min pupp som sin koseting, jag försökte så när han var ca 1.5 och lärde sig vad pus var för något djur så blev han förälskad i pusen han hadde fått når han föddes. Men da lade jag alltid pusen i senga till ham og tok med den overalt. Nå elsker han pus men er ikke beroende :-)

Du er helt normal du :)

Skrevet

Min eldste sønn har aldri hatt noe favorittkosedyr. Kan ikke si jeg har tenkt noe videre over det.

Det går gjerne i faser hvor kosete barn er. Gutten min på 2,5 er veldig kosete nå, men var det i grunnen ikke som baby. Han var mer opptatt av å utforske da han var på samme alder som din.

Skrevet

Synes du høres ut som ei flott mor jeg! :jepp:

Og jeg synes det bare er bra å holde slike ting litt unna, så man ikke risikerer at ungen blir avhengig av noe slags leke/klut..

Også er det jo fint å la ungen bli trygg på andre mennesker, og hele familien :)

Men skjønner jo at du kan bli litt sjalu, men du får fortsette å la far drive og resten av familien også ha han, og så får du kose masse innimellom ;)

Anonym poster: 793951e42452807fcdf5b8afc73c5497

Skrevet

Kosekluten kan fortsatt komme, vår har en sånn koseklut med hode som hun når går og koser med/spiser på, men det tok lang tid før hun bestemte seg for at den var god å ha. Hun kan fint klare seg uten, men roer seg ekstra fint med den mot ansiktet.

Jeg har to barn, ett jeg var alene med fra fødselen, og ett der jeg er sammen med barnefar. Det er helt klart forskjell på hvor knyttet de er/har vært til meg, første hadde jo bare meg, og ble i tillegg ammet til hun var 11 mnd, nr to må jeg dele med pappaen ;) Hun gikk over til bare flaske etter 6 mnd (hun er nå 14 mnd). Minste er pappadalt, sikkert mye fordi faren har hatt pappaperm de siste tre mnd (og fordi han er en fantastisk pappa!).

Er litt spent på hvordan det blir når hun ser oss begge like mye. Hadde det vært mitt første barn hadde jeg sikkert vært litt sår fordi pappa er mest stas for tiden. Jeg er heldig som har min seksåring som (naturlig nok) er mammadalt, men hadde glatt ofret litt av det mot at hun hadde kontakt med pappaen sin. Hun er glad i min samboer, men ikke på langt nær så knyttet til ham som hun er meg, selv om hun har hatt ham i livet sitt fra hun var tre (hun er snart syv år). Til gjengjeld har hans foreldre tatt henne til seg på lik linje med lillesøster, hun får kalle dem bestemor/far og jeg tror det er mer stas når de kommer enn når mine foreldre er her (de har et fantastisk barnetekke begge to, og en haug barnebarn).

Vær glad han er tydelig glad i dere begge, tror det er sunt for et barn å lære at det er mange som er glade i dem og som de får være glade i, samtidig som jeg tror det er viktig å få knytte seg til foreldrene spesielt, dere er den trygge havnen. Det skifter vel gjerne litt hvem av foreldrene de er mest opptatt av, om noen mnd er det kanskje deg som er morsomst ;)

Skrevet

Du bekymrer deg. Bare det er et tegn på at du er en god mor :)

  • Liker 2
Skrevet

Pappaen skal ha ha alle tre mnd med perm snart, og da er han 9 mnd, og jeg er kanskje litt teit, men jeg er sjalu og kommer til å bli sjalu om han blir mer knyttet til pappaen sin. Er nok som du sier at det er første barnet mitt at jeg tenker slik. jeg må kanskje skjerpe meg litt da, gutten blir da glad i meg uansett... håper jeg hehe. Jeg skal nok ha han litt mer hos meg nå de siste perm mnd mine, kommer til å savne han. Jeg har ikke tenkt på det før, men ejg skjønner ikke hvordan andre foreldre klarer å jobbe fult beggeto når de er småbarns foreldre. Jeg vet ikke om det er pga min oppvekst og kanskje kultur hvor jeg kommer fra (bosnia) at jeg syns det er unaturlig å la gutten min være i barnehage 100% fr ahan er et år. Jeg vurdere å ikke jobbe fulltid når jeg først kommer i jobb igjen, men det blir dårlig med økonomien da, og kanskje da så har jeg dårlig råd til at han skal ha det bra i oppveksten (lite råd til ferie og opplevelser)

Skrevet

Du er helt normal, og høres ut som en flott mor! :)

Vår begynte ikke å bli glad i en spesiell bamse før ved ca 6mnd, men nå har han stor glede av den. Har alltid hatt den i nærheten, for jeg syntes det var koselig om han fant en han likte spesielt godt.

Skrevet

Min gutt har heller aldri fått noe som han er avhengig av. Gjorde det bevisst.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...