AnonymBruker Skrevet 14. januar 2013 #1 Skrevet 14. januar 2013 Og da snakker jeg ikke bare om veloppdratte unger, men om man har barn lite trøbbel ellers også, f.eks. lite trass, høflige barn, ikke-kresne barn osv. Mens hvis man har barn som oppfører seg dårlig, da er det fritt frem å snakke om dårlig oppdragelse. Det er jo helt fjernt at det ikke er greit å si at dette har jeg jobbet hardt med, og det har gitt resultater. Hvorfor er det sånn? Anonym poster: 344394dfe75a4179d5fe8e7da17ac4b9 4
Nusseli Skrevet 14. januar 2013 #2 Skrevet 14. januar 2013 Enig med deg. Kan det vare sjalusi? Den som har det godt kan ikke ha det för godt? Men så kan det også handle om at flest parten av de som tror de har veloppdratte barn egentligen bare skryter noe fält? Det kan ihvertfall virke sånn, Jeg har varit både heldig og en flink mor og jeg må minne meg selv om å ikke "skryte" för mye om det. Bekreftelse kan vare godt, men det finnes sjelden noe mer sjalu enn andre mödre...
ViljaH Skrevet 15. januar 2013 #3 Skrevet 15. januar 2013 (endret) Fordi man velger en håndfull strategier for oppdragelsen, og på forhånd ikke vet helt hvordan de vil treffe? Litt enig da. Vi var nylig i en forsamling hvor flere kommenterte hvor snille og tålmodige unger vi har. Jrg sa bare takk.. Litt er flaks, men det meste er at vi jobber med saken hver eneste bidige dag. Dårlig oppdragelse er når man enten ikke forstår hvordan barn burde være, ikke vet hvordan man kommer seg dit, eller ikke gidder gjøre jobben hver dag. Endret 15. januar 2013 av ViljaH 3
Gjest Gorgonzola Skrevet 15. januar 2013 #4 Skrevet 15. januar 2013 Og da snakker jeg ikke bare om veloppdratte unger, men om man har barn lite trøbbel ellers også, f.eks. lite trass, høflige barn, ikke-kresne barn osv. Mens hvis man har barn som oppfører seg dårlig, da er det fritt frem å snakke om dårlig oppdragelse. Det er jo helt fjernt at det ikke er greit å si at dette har jeg jobbet hardt med, og det har gitt resultater. Hvorfor er det sånn? Anonym poster: 344394dfe75a4179d5fe8e7da17ac4b9 Hæ?? Kjenner meg overhode ikke igjen. Jeg får ofte kommentarer/tilbakemeldinger på kidsa mine, at de er skikkelige, ordentlige, høflige,flinke, ærlige og alt mulig annet skryt og jeg svarer som regel "takk, det er fortjenesten etter knallhard jobbing. De har ikke blitt sånn av seg selv" Hender jeg får rare blikk eller snurpemunn, spesielt fra mødre, men det driter jeg i. Selvsagt spiller gener en betydelig rolle og jeg tror at det du ikke har programert inn i harddisken til kidsa fram til fylte 10 år det får du ikke gjort all verdens med. Derfor er det viktig å ta de store kampene, lære dem forskjell på rett og galt, mitt og ditt osv. Jeg tar dessuten ikke fem ære for å si fra til andre foreldre når unnfallenheten og ettergivelsen ligger tjukt utapå dem så det er flaut. Noen blir sure da også men hvis ingen bryr seg så er det ungene det går ut over.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2013 #5 Skrevet 15. januar 2013 Det er rart hvor lett det er å oppdra andres barn... Det er faktisk veldig stor forskjell på barn, noen er lett å oppdra mens andre er vanskelig å oppdra. Selv har jeg ett tilsynelatende veloppdragent barn og ett tilsynelatende uoppdragent barn. Jeg vet at enkelte til tider har tenkt sitt mtp oppdragelsen til den ene, uten at de vet eller har sett hvordan vi gjør ting. Vi har hele tiden jobbet hardt med oppdragelsen til det "uoppdragne" barnet, mens det har gått mer eller mindre av seg selv med det andre. Begge barna er av samme kjønn og det er ingen diagnoser inne i bildet. Noen barn krever bare mer!
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2013 #6 Skrevet 15. januar 2013 Det er rart hvor lett det er å oppdra andres barn... Det er faktisk veldig stor forskjell på barn, noen er lett å oppdra mens andre er vanskelig å oppdra. Selv har jeg ett tilsynelatende veloppdragent barn og ett tilsynelatende uoppdragent barn. Jeg vet at enkelte til tider har tenkt sitt mtp oppdragelsen til den ene, uten at de vet eller har sett hvordan vi gjør ting. Vi har hele tiden jobbet hardt med oppdragelsen til det "uoppdragne" barnet, mens det har gått mer eller mindre av seg selv med det andre. Begge barna er av samme kjønn og det er ingen diagnoser inne i bildet. Noen barn krever bare mer! Det må også nevnes at det "uoppdragne" barnet nå har blitt en veloppdragen tenåring. Temperamentsfull, viljesterk og lar seg ikke pille på nesen, men likevel både snill, høflig og morsom. Så jeg vil si at oppdragelsen har hjulpet, selv om vi har hatt ca 10 år med en såkalt uoppdragen unge som folk har snakket om, ca fra 1-2 årsalderen til 11-12-årsalderen.
Mafalda Skrevet 15. januar 2013 #7 Skrevet 15. januar 2013 Tja, jeg svarer som regel akkurat det du sier, TS Ikke på grunn av falsk beskjedenhet, men fordi det faktisk er sant. Det ER flaks. Og kanskje en dæsj enkle gener. Min "fantastiske" jobb som mamma har vært å la være å kjøre disse ungene over alle støvleskaft, og det har jeg klart med god margin. Men for øvrig har de mer eller mindre oppdratt seg selv, vært interessert i sunne aktiviteter, kommer hjem med gode karakterer, og er høflige og greie uten at jeg skal skryte på meg for mye cred av den grunn. Og hvordan vet jeg at det dreier seg om flaks, og ikke hardt arbeid? Vel, jeg kan jo ikke være 100% sikker, men jeg har fire helt forskjellige barn. HELT forskjellige personlighetstyper. Det er ikke jeg som har bestemt, eller "oppdratt" dem til å bli sånn og slik, de har vært sånn omtrent fra den dagen de ble født. Selvsagt kan jeg påvirke, fremelske og dempe, men i bunn og grunn har de vært som de er hele veien. To av dem er av typen superunger, to av dem er mer vanlige. En har vi måttet følge mye mer opp med skolearbeid og jobbing, en annen har vi måttet jobbe med selvfølelsen til. Alle har sine dårlige og gode sider, men som sagt: det finnes ikke noe enklere enn å oppdra en unge som er grei i utgangspunktet. Det tenker jeg ofte på når jeg ser "vanskelige" barn og foreldre som hoier og kjefter: jeg har ingen ide om hvilke utfordringer de har. Skriver under på alt det Gjest sier i den sammenheng. For å dra en analogi: det er større gjort at en elev løfter seg fra karakteren 2 til 4, enn at man går fra 5 til 6. På samme måte blir det galt å skryte for mye av å ha "enkle og greie" barn, når det strengt tatt ikke har vært noen jobb å få dem sånn. Da synes jeg det er helt greit å si det som det er- at man har hatt flaks
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå