Er du alltid sikker på at du gjør det rette i å gifte deg med mannen?

[AnonymBruker]

Ja, det lurer jeg på..

Jeg har tidvis litt kalde føtter, og lurer på om dette er det rette eller om jeg kunne hatt det bedre med en annen mann. Redd for at jeg er sammen med mannen min fordi det trygt og vant, og ikke fordi det er rett.

Jeg elsker ham, men jeg er ikke forelsket i ham hele tiden. Det er selvsagt tider der jeg er mer forelska enn ellers, og han kan fortsatt få det til å krible i meg, men jevnt over er det mer kjærlighet og gjensidig respekt enn den overveldende forelskelsen.

Hvordan er dette for dere?

Anonym poster: 7a906a0c47ebe0ae4350d97c1b3c53b5

[Amens]

Jeg tror dette er normalt. Å gifte seg er en stor greie, selvfølgelig vil man gå flere runder med seg selv om dette er riktig eller ikke.

De fleste vil nok ha dager der partneren egentlig er mest irriterendes. Og noen dager hvor man gleder seg til han\hun kommer hjem fra jobb og man kan spise middag sammen^_^

[Gjest 2013 bryllup]

Det viktigste for meg er at jeg er trygg på ham, jeg vet at han og jeg har samme verdier og tanker om ekteskap. Også er vi veldig gode venner!

Utover det har jeg det som du sier i bølgedaler, noen ganger kjempe forelska og andre ganger ganske irritert og ofte bare stabil kjærlighet. Uansett så vet jeg at vi passer sammen og vi fungerer godt sammen, dessuten er han så god med meg!

Det viktigste er ikke å være konstant beruset av kjærlighet, men å stole helt og fullt på hverandre tror jeg

(Tror at det finnes flere der ut som kan være rett, men når du har funnet mannen må du slutte å lete, litt som med brudekjolen )

Endret 14. januar 2013 av 2013 bryllup

[Djungelvrål]

Virker ikke som om mange tar det seriøst i og med at halvparten skilles etter få år. Kanskje mange gjør det for oppmerksomheten, ståheiet og festen.

[Moderfavn]

Jeg har faktisk aldri tvilt et sekund. Og da vi høsten 2009 ble prøvere, visste jeg at vi skulle gi alt for å være sammen for alltid. Jeg har hatt samboere i først to år og så seks år før dette forholdet, og lærte mye om å tvile der. I alle tidligere forhold har det vært den der bittelille stemmen som hvisker at det ikke er for alltid. Den stemmen var der fra starten av de gangene, men har aldri kommet i dette forholdet. Det er så klisjé å si det, men jeg visste at dette var den rette i det øyeblikk jeg så han. Før vi snakket sammen. Så ja, jeg gifter meg med min sjelevenn og likemann, og jeg vet med meg selv at det er helt rett.

[2014brud]

Jeg skal gifte meg neste år med min nydelige mann, vi har da vært sammen i 6 år, og jeg er helt sikker på at det er rett <3

I begynnelsen var jeg ikke sikker, syns ikke det var så mye glød og sommerfugler i magen, men vi flyttet sammen og prøvde det. Var greit lenge det, flyttet i en annen leilighet (den vi bodde i var det jeg som bodde i først). Det viste seg det at han ikke slipper folk så lett innpå seg, men når jeg lærte han å kjenne ordentlig følte jeg bare mer og mer at han var den rette.

Jeg elsker han stort sett hele tiden, kan bli noe irritert og er også forelsket i han ofte.

Må si at trygg og god kjærlighet er verdt å ta vare på å bygge videre på, men du må nesten velge selv hva som er rett for deg =)

[Petalouda]

Jeg tviler ikke et sekund på at jeg vil være sammen med kjæresten min. Jeg tror det er en illusjon å innbilde seg at man kan garantere for resten av livet, men det man faktisk kan love er å gjøre alt som står i ens makt for å få det til.

Jeg var like brennsikker da jeg giftet meg første gang. Jeg lovet høyt og dyrt og hellig å gjøre alt som stod i min makt for at ekteskapet skulle vare livet ut. Men noen ganger går det bare ikke - i mitt tilfelle var det rett og slett så enkelt som at min ektemann hadde andre behov enn jeg kunne oppfylle. Og da står man jo rimelig maktesløs uansett hvor mye man prøver.

Nå gifter jeg meg med min ungdomskjærlighet, en mann jeg har vært kjæreste med og forlovet med før. Jeg vet hvem han er, vi kjenner hverandres historie, vi tilhører samme slekt. Vi er trygge og lykkelige, og selv når jeg syns han er en idiot kjenner jeg helt utvilsomt at det er dette jeg vil ha resten av livet

[Ella1981]

Det er godt å se at andre har vært innom samme tanken. Jeg ER jo ikke i tvil, men når det kommer til stykket hvor man føler man må ta et valg for resten av livet så stiller man seg selv mange spørsmål på en gang. Og jeg har tatt flere runder med meg selv, og er faktisk nå ikke i tvil. Det er han jeg elsker og det er han som er bestevennen min. Mer bekreftelse trenger jeg ikke

[Tarzani]

Jeg har faktisk aldri tvilt et sekund. Og da vi høsten 2009 ble prøvere, visste jeg at vi skulle gi alt for å være sammen for alltid. Jeg har hatt samboere i først to år og så seks år før dette forholdet, og lærte mye om å tvile der. I alle tidligere forhold har det vært den der bittelille stemmen som hvisker at det ikke er for alltid. Den stemmen var der fra starten av de gangene, men har aldri kommet i dette forholdet. Det er så klisjé å si det, men jeg visste at dette var den rette i det øyeblikk jeg så han. Før vi snakket sammen. Så ja, jeg gifter meg med min sjelevenn og likemann, og jeg vet med meg selv at det er helt rett.

Signerer denne. Har hatt andre forhold der jeg har tenkt tanken at fyren er bra og alt det der, men denne gangen har jeg en vanvittig følselse av at det ikke finnes et bedre menneske for meg enn samboern. Vi passer uendelig godt sammen. Selv om vi etter husbygging og to unger selvfølgelig har hatt kjipe perioder i forholdet, så vet jeg at vi alltid finner tilbake til alt det gode. Ser for meg oss to sittende med hver vår avis i godstolen når vi er 80