Gå til innhold

Jente 8 år, tisser på seg... Trenger hjelp.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg trenger litt hjelp. Har en ste datter som tisser på seg flere ganger om dagen, av og til på natten, men ikke ofte. Mamman har vært hos legen med ho flere gange, men aldri finne noe som er galt. Vi har aldri blitt sinna på ho når ho har tissa på seg, men ho vil ofte ikke skifte, og da har jeg blitt litt sinna.. jeg vil jo ikke at ho skal gå med tissevåte klær, bli syk og gnir tiss over alt :(

Jeg føler jeg vasker sofaputer, tepper, dyner og klær hele tiden.

Ho kjenner ho må tisse når vi er ute å kjører bil og av ogtil når ho er på skolen, og

viss det er noe gøy på tvn så sitter ho heller å tisser der, enn å gå på do. Av og til ser vi jo at ho er tissatrengt, står foran tv og er klar til å gå på do, men må få med seg resten av programmet. En gang var det veldig klart at ho måtte på do, ho sa det selv og, men ville ikke gå. jeg skrudde av tv og sa at ho skulle løpe ut å tisse så ho rakk å se slutten av tegnefilmen, men da blei ho så sur at ho heller satt seg på huk ved siden av doen å tissa der...

Jeg er bekymret for ho, det kan jo ikke være lett. Ho har jo vært tørr, og så begynt med detta for en god stund siden.. Ho vil ikke prate med meg eller pappan om det i hele tatt, og jeg får ikke så mye svar fra mamman...

Jeg er rett å slett lei av å vaske, vet det høres fælt ut, men jeg er like bekymra for ho og... Hva skal jeg gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvordan fungere det for henne på skolen? Venner? Siden hun har vært tørr tidligere tenker jeg at dette kanskje er psykisk betinget.

Hva med faste do-rutiner? F.eks etter måltid, før man skal ut ol.

Har dere kontaktet helsesøster på skolen?

  • Liker 2
Skrevet

Hun gjør det ikke for å protestere på noen måte da? Kanskje hun føler seg utelatt eller urettferdig behandlet?

  • Liker 2
Skrevet

Ho sier at ho ikke har noen venner, men ho leker alltid med noen, aldri alene, som jeg har fått med meg da. Vi har prøvd faste tider, og klistremerke system, men det hjelper bare noen dager, kansje en uke så er ho våt igjen. Jeg ringte til helsesøster, og de har hatt en samtale om det på skolen, ho var tørr en dag, og så var ho våt igjen.

Skrevet

Hun gjør det ikke for å protestere på noen måte da? Kanskje hun føler seg utelatt eller urettferdig behandlet?

Det kan hende, men vi har prøvd det meste.. alenetid men pappan, osv.. ho har også blitt veldig sinna de siste mnd å.. Jeg er bekymret for at noe kan ha skjedd ..

Skrevet

Det kan hende, men vi har prøvd det meste.. alenetid men pappan, osv.. ho har også blitt veldig sinna de siste mnd å.. Jeg er bekymret for at noe kan ha skjedd ..

Prøv å snakk med henne? Finn ut hvofor hun gjør dette.. Kanskje det er noe som virkelig plager henne, at det er derfor hun gjør det.

Skrevet

Prøv å snakk med henne? Finn ut hvofor hun gjør dette.. Kanskje det er noe som virkelig plager henne, at det er derfor hun gjør det.

Vi har prøvd å prate med ho, men ho bare stenger oss ute. Ofte blir ho bare sinna og skriker.

Skrevet

Det høres i hvert fall ikke normalt ut. Høres ut som det er noe som plager henne, for noe av det du beskriver er ikke atferd for en 8-åring, men provokasjon, synes jeg...

  • Liker 1
Skrevet

Vi har prøvd å prate med ho, men ho bare stenger oss ute. Ofte blir ho bare sinna og skriker.

Er jo ganske tydelig at det er noe som plager henne. Prøv å snakk til henne i hennes eget temp, dra ting ut av henne etterhvert. Ikke sett deg ned og prøv og dra alt ut av henne på en gang, tvilsomt at det vil fungere.

  • Liker 1
Skrevet

Er jo ganske tydelig at det er noe som plager henne. Prøv å snakk til henne i hennes eget temp, dra ting ut av henne etterhvert. Ikke sett deg ned og prøv og dra alt ut av henne på en gang, tvilsomt at det vil fungere.

Vi har prøvd å lirke og grave fram noen svar, men er ikke stort hjelp, men er kansje bare å fortsette.

Skrevet

Prøv en barne psykolog..Ell få mamman og pappan hennnes til å gjøre det .

Anonym poster: 1a4d521c6c968a2d0c553abc26dd38b0

Skrevet

Prøv en barne psykolog..Ell få mamman og pappan hennnes til å gjøre det .

Anonym poster: 1a4d521c6c968a2d0c553abc26dd38b0

Ho vil ikke prate med pappan heller. Men vi har tenkt på en psykolog, og har lyst til det, men mamman er ikke helt med på det ennå.. må lirke litt der og..

Skrevet

Hvor mye har dere jenta ?

Har moren ny familie ? Og hvordan er samarbeidet mellom mor og far ?

Kan det være noe her ?

Hvor lenge har hun tisset seg ut på dagtid ? Og hvor lenge siden er det foreldrene skilte seg ?

Skrevet

Hvor mye har dere jenta ?

Har moren ny familie ? Og hvordan er samarbeidet mellom mor og far ?

Kan det være noe her ?

Hvor lenge har hun tisset seg ut på dagtid ? Og hvor lenge siden er det foreldrene skilte seg ?

Vi har ho nå annenhver helg, og en dag i uken fast, men ofte så er ho her mye mer enn det.

Moren har ikke noen ny familie, mamman og pappan samarbeider godt, ho har tissa seg ut i over to år nå, med opphold med tørre klær noen uker her og der. Det er 5-6 år siden de skilte seg.

Skrevet

Inkontinensbleier fra apoteket.

Anonym poster: e2ec3fc5299a13a7b2c9a07a2746dc27

Skrevet

Vet om et barn som hadde en digitalklokke (sånn på armen) som pep innimellom, når alarmen gikk han på do. Han var en venn av mitt barn, så vet ikke helt hvor ofte den alarmen gikk, kanskje 1 eller 2 ganger i timen.. Når alarmen gikk, så gikk han kjapt på do. Han slet mer med avføring enn tisseuhell.

Kanksje noe sånt kan hjelpe? Men da er man jo avhengig av at barnet også vil prøve. Virker jo som om dette barnet gjør det med vilje. Når hun setter seg ved siden av tven og tisser der, fordi hun ikke fikk se ferdig tegnefilmen så tenker jeg det kanskje handler mer om det som er oppi hodet hennes enn problemer med tissingen... Men klart det kan jo være begge deler også, at hun innimellom har uhell som bare skjer, og at hun også tisser på seg med vilje når ting går i mot henne.

Samtale med psykolog høres lurt ut, evt. kan en helsesøster på skolen ofte gjøre samme nytten hvis de har en god helsesøster. Helsesøster vil jo da være mer tilgjengelig for barnet om hun har kontor på skolen, lettere å få kontakt og kanskje tryggere for jenta å snakke med henne.

  • Liker 2
Skrevet

Vi har ho nå annenhver helg, og en dag i uken fast, men ofte så er ho her mye mer enn det.

Moren har ikke noen ny familie, mamman og pappan samarbeider godt, ho har tissa seg ut i over to år nå, med opphold med tørre klær noen uker her og der. Det er 5-6 år siden de skilte seg.

Nå spør og graver jeg fælt , men når kom du inn i jentas liv ?Kan hun være sjalu på deg ?

Skrevet

Av min erfaring når jeg var lita, så var det lettere å prate om vanskelige ting med andre enn mamma og pappa. Jeg gikk til leketerapi hos BUPA, der fikk jeg prate med voksne som ikke var familie og da ble de lettere å åpne seg.

  • Liker 1
Gjest jente26
Skrevet

Jeg vet at den her siden kan hjelpe deg litt. www.nofus.no

Skrevet

Da jeg var 6-7 år tissa jeg i senga. Mine foreldres umiddelbare reaksjon var å vise stor irritasjon og si hvor ekkel jeg var. Jeg fikk høre at jeg oppførte meg som en liten drittunge og de spurte om jeg bare ikke gadd å gå på do. Jeg sa ja bare for at det skulle stoppe. De hang meg ut til slekt og venner. Alle fikk høre hvor hæslig jeg var som ikke gadd å stå opp for å tisse om natta. Problemet ble bare større, inntil en dag det bare sluttet å skje. I mellomtiden hadde jeg bygget opp en stor frykt for å stå opp for å tisse hvis jeg våknet, nettopp fordi jeg en gang ble ropt til "hvorfor står du opp? Nå må du faen meg slutte å tisse ut senga." Det endte altså med at jeg et par ganger satte meg strategisk til og tisset på fotenden av madrassen. Da kunne jeg bare sove på den tørre delen og håpe på at det ikke ble oppdaget. Og ble det oppdaget visste jeg i det minste hva jeg gikk til.

Foreldrene mine mistet min tillit og respekt for alltid. Jeg er over 30 nå og har fremdeles ikke fortalt dem om at jeg tisset i senga under mareritt, forårsaket av traumer etter sexuelt misbruk og fysisk og psykisk mishandling som jeg opplevde da jeg var 3-4.

Barnesinn er ofte fulle av erfaringer, tankemønstre og sin egen logikk, som voksne ikke får vite noe om. Nå er min situasjon en annen, men det er fullstendig mulig at jenta du forteller om sitter inne med løsningen på problemet, men ikke vil si det. Kanskje har hun låst seg fast i et adferdsmønster, og kanskje føler hun at det hun gjør på en eller annen måte er bedre enn alternativet. Hun trenger ikke nødvendigvis ha opplevd noe traumatisk, men det kan også være nettopp noe hun opplever hun gjør opprør mot. Kanskje er det hennes måte å ta kontroll over eget liv på? Jeg vil tro at noen samtaletimer vil være positivt. Hva enn som er grunnen, er det tydelig at hun ikke har det helt bra.

Anonym poster: 1b5e0b74e8928e69ce3d53f67a3114af

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...