AnonymBruker Skrevet 14. januar 2013 #1 Skrevet 14. januar 2013 Hei. Jeg og min samboer har vært i lag i 3 år. Vi er 35 år begge to. Han har tre flotte barn fra 4 til 12 år. Da vi møttes sa han at flere barn var ikke noe problem, så lenge forholde var bra og økonomien bra! Men no har han ombestemt seg. Han ønsker ikke flere barn, grunnen er av hensyn til sine egne barn. De er 50% hos oss, og han tror at de ikke vil ha godt av flere søsken. At de kommer til å få problemer av at de har en søster/bror som bor 100% med sin mamma og pappa. Jeg skjønner jo at han er bekymret for sine barn og at de betyr alt for han. Men klarer ikke helt å " forstå ". Selv har jeg pcos, og det er ikke sikkert at vi kan få barn om vi ville... Men jeg har et så sterkt ønske om mitt egent barn. Så hva gjør jeg? Og det å flytte fra han og ungene er det siste jeg ønsker.... Anonym poster: 6ffc8832bf89d1d1c340773d5f00e394 Anonym poster: 6ffc8832bf89d1d1c340773d5f00e394
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2013 #2 Skrevet 14. januar 2013 Jeg vil anbefale at dere bestiller time på familievernkontoret, slik at dere begge får en nøytral part til å hjelpe dere med dialogen rundt barn. Dette er viktig for dere begge, og for tiden på hver sin måte, og når dere er 100% sikre på hva den andre vil, så vil det kanskje være enklere å ta en avgjørelse. Jeg kan forresten meddele at jeg er 1 av 3 helsøsken som fikk et halvsøsken, og jeg har ikke hatt noen problemer med å forholde meg til at jeg levde med halvsøskenet 50% av tiden. Ingen av oss hadde det, heller ikke halvsøskenet. Jeg hadde også 3 stesøsken som jeg levde med 50% av tiden, helt plutselig, så her var det veldig forskjellige situasjoner å tilpasse seg! Barn tilpasser seg og trives i de mest underlige livssituasjoner, er godt mulig han undervurderer barna sine:) Anonym poster: a93e82c8886a3865ef7c824f0ae016e4 7
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #3 Skrevet 14. januar 2013 Tusen takk for svar. Jeg tror selv at ungene ikke kommer til å få det " mere vondt " eller ta noe "skade" om vi får et barn. Og jeg vet vel egentlig at jeg ikke vil gå i fra samboeren min og ungene. Famillievernkontoret hørtes lurt ut, får høre med han. Et lite håp åpnet seg, tusen takk igjen!
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2013 #4 Skrevet 14. januar 2013 Selvsagt har ikke ungene vondt av å få søsken. Sannheten er vel at han har fått kalde føtter og så bruker han det som en unnskyldning for at han selv ikke ønsker flere.
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #5 Skrevet 14. januar 2013 Tanken på at han bruker dette som sin grun for å ikke få flere barn har slått meg flere ganger. Men uansett så har han bestemt seg for å ikke få flere barn selv. Og da står jg igjen å må ta en avgjørelse. Enten godta hans valg og leve sammen med han uten å få barn, eller flytte fra han.!!!! Men når dette er sagt, jeg må jo sefølgelig ha en del diskusjoner til med han og håper jo jeg kan få han med på et parterapimøte eller noe..
Gjest imli Skrevet 14. januar 2013 #6 Skrevet 14. januar 2013 Eg synest au at det høyrest ut som om han brukar ungane som unnskyldning fordi han sjølv ikkje vil ha fleire barn. Når han påstod i starten at han hadde det, tyder det ein av to ting - han har aldri villet ha fleire barn, men sa det i starten for å få deg, eller at han rett og slett har ombestemt seg. Eg synest familievernkontoret høyrest lurt ut. Du er 35 og har heller ikkje all verda med tid når det gjeld å få barn... I alle fall ikkje om du må finne deg ein ny mann. 2
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2013 #7 Skrevet 14. januar 2013 Jeg trpr han lurte deg fra begynnelsen av og sa seg interessert i flere barn sånn at du ble i huset for å hjelpe ham med barna når de er hos ham. Aner ikke hva du skal gjøre med det, men ikke tro på alt han sier heretter. Klem. 1
Orchideae Skrevet 14. januar 2013 #8 Skrevet 14. januar 2013 Du må enten gå ut av forholdet, bli i forholdet og håpe han endrer mening, eller godta at du blir barnløs. Man kan ikke tvinge noen til å få barn.. 2
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #9 Skrevet 14. januar 2013 Tror vel helst han har ombestemt seg med tiden. Jeg vet at jeg ikke kan tvinge noen til å få barn, og det ønsker jeg ikke heller. Men jeg har oppriktig trodd at han ønsket et barn med meg når tiden var inne. Men slik er det no ikke, og ja jg kan bare håpe at han endrer mening. Men vi er 35 år gamle!!! Ikke 25 år... Så ser ut som om jeg må ta mitt tøffeste valg i livet. Håper bare jeg tar det rette og blir lykkelig ))
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2013 #10 Skrevet 14. januar 2013 Tror vel helst han har ombestemt seg med tiden. Jeg vet at jeg ikke kan tvinge noen til å få barn, og det ønsker jeg ikke heller. Men jeg har oppriktig trodd at han ønsket et barn med meg når tiden var inne. Men slik er det no ikke, og ja jg kan bare håpe at han endrer mening. Men vi er 35 år gamle!!! Ikke 25 år... Så ser ut som om jeg må ta mitt tøffeste valg i livet. Håper bare jeg tar det rette og blir lykkelig )) Gjest har rett, han trengte hjelp med barna og løy til deg om barneønsket sitt. Forlat ham. Anonym poster: 72200116f94dd21b21531cf6466691b3
Daraya Skrevet 14. januar 2013 #11 Skrevet 14. januar 2013 Det er dessverre en problemstilling som man ikke kan løse ved å inngå kompromis. Det er enten eller. Jeg er såpass mistenksom at jeg godt kunne tenke meg at han aldri ville ha flere barn, men at tiden sørger for at det koker bort i kålen. Ikke nødvendigvis at han gjorde det bevisst en gang, men i begynnelsen av et forhold ser jo alt rosarødt ut og man lover mer enn man ofte kan holde. Anbefaler også familievernkontoret for å snakke med en nøytral tredjepart, men dersom du ønsker veldig sterkt eget barn (som HAN burde forstå, han har jo 3 selv) og han absolut ikke, burde dere slå opp. Ikke drøy det for lenge, jeg mener du har brukt ganske lang tid allerede.
Kattugla Skrevet 14. januar 2013 #12 Skrevet 14. januar 2013 Eg synest au at det høyrest ut som om han brukar ungane som unnskyldning fordi han sjølv ikkje vil ha fleire barn. Når han påstod i starten at han hadde det, tyder det ein av to ting - han har aldri villet ha fleire barn, men sa det i starten for å få deg, eller at han rett og slett har ombestemt seg. Eg synest familievernkontoret høyrest lurt ut. Du er 35 og har heller ikkje all verda med tid når det gjeld å få barn... I alle fall ikkje om du må finne deg ein ny mann. Det tror jeg også, ikke nødvendigvis at han bevisst lurte deg, men han føler kanskje det er litt deilig å snart være ferdig med småbarnstiden? Og kan hende han er blitt vant til 1 uke fri når barna er hos sin mor og ikke ønsker å gi slipp på det, han har tross alt 3 barn fra før, så det blir ikke noe stort offer for ham.
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #13 Skrevet 14. januar 2013 Om han ikke mente det eller ikke i starten, så løy han i allefall ikke bare får at han skulle ha hjelp til ungene sine. Han klarer fint å ta seg av de selv! Det er jo får ingen grunn at jeg sliter med valget mitt. Hadde han vært en drittsekk så hadde det vært lett. Men vi snakker faktisk om en ufattelig snill mann, som er omsorgsfull og go på alle måter. Jeg vet og at han har brukt lang tid på denne avgjørelsen. Så det var ikke bare noe han bestemte seg for n morningen han stod opp heller.. Takk for alle kommentarer og råd... 1
Gjest Skrevet 14. januar 2013 #14 Skrevet 14. januar 2013 Hvis du skal riste litt opp i han, så kan du jo si at han alt har 3 barn. Du vil ha ett. Derfor vurderer du en inseminering slik at du får ditt eget barn som en motvekt til hans tre. Det vil da bli ditt barn, på samme måte som han har 3 uten deg. Kunne i hvert fall vært gøy å være flue på veggen under konversasjonen 5
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2013 #15 Skrevet 14. januar 2013 Da har du to valg: 1) Ofre å få barn for å være sammen med han 2) Ofre han for å finne en annen mann å få barn med Anonym poster: 96fd70c3466b8794b02c62cd0d13620d
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #16 Skrevet 14. januar 2013 Hvis du skal riste litt opp i han, så kan du jo si at han alt har 3 barn. Du vil ha ett. Derfor vurderer du en inseminering slik at du får ditt eget barn som en motvekt til hans tre. Det vil da bli ditt barn, på samme måte som han har 3 uten deg. Kunne i hvert fall vært gøy å være flue på veggen under konversasjonen Jeg har faktisk vurdert det og Men det blir jo ikke våres!!! Jeg ønsker jo barn med han
Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #17 Skrevet 14. januar 2013 Da har du to valg: 1) Ofre å få barn for å være sammen med han 2) Ofre han for å finne en annen mann å få barn med Anonym poster: 96fd70c3466b8794b02c62cd0d13620d Og det er et umulig valg føler jg. Ja takk begge deler helst....
Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2013 #18 Skrevet 14. januar 2013 Hvis du skal riste litt opp i han, så kan du jo si at han alt har 3 barn. Du vil ha ett. Derfor vurderer du en inseminering slik at du får ditt eget barn som en motvekt til hans tre. Det vil da bli ditt barn, på samme måte som han har 3 uten deg. Kunne i hvert fall vært gøy å være flue på veggen under konversasjonen Utrolig bra forslag egentlig. Er han virkelig glade i TS og vil henne vel så unner han henne dette. For hvis det er bare så enkelt som at han ikke vil ha flere barn, så skal det ikke være noe problem. På den annen side så håper jeg han har skåret for strengen også da, sånn at han ikke kan få noen flere siden heller, når TS er for gammel og de andre barne er store og han kanskje finner en annen kvinne og blir så nyforelsket.
Sensi Skrevet 14. januar 2013 #19 Skrevet 14. januar 2013 Forstår han på en måte, men dette er noe han burde tenkt nøye gjennom og vært tydeligere på tidligere. Syns det er fryktelig av han og ikke ønske barn med deg...nekte deg et eget barn. Syns også det er rart at dette ikke kommer frem før nå da dere er 35. Håper han ombestemmer seg. Får helt vondt av deg jeg nå. Lykke til med avgjørelsen. 1
Gjest Noemi78 Skrevet 14. januar 2013 #20 Skrevet 14. januar 2013 Forstår han på en måte, men dette er noe han burde tenkt nøye gjennom og vært tydeligere på tidligere. Syns det er fryktelig av han og ikke ønske barn med deg...nekte deg et eget barn. Syns også det er rart at dette ikke kommer frem før nå da dere er 35. Håper han ombestemmer seg. Får helt vondt av deg jeg nå. Lykke til med avgjørelsen. Forstår han og, men tror han bruker unnskyldningen om ungene for å " slippe lettere unna" Mitt største ønske er at han ombestemmer seg Vi er våres egne lykkesmed, så her er vel allt opp til meg selv om jeg skal ha ett godt liv Spørs om jg tar det rette valget
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå