Er jeg ikke bra for ham..?

[Gjest Ts]

Huff, hvor skal jeg begynne,.

Jeg er 25, og har vært samboer i ca 6 mnd, med verdens snilleste, godeste, herligste mann. Han ble singel kun 2 mnd før vi møttes, men det sa bare pang mellom oss, så vi kjente vi bare måtte ha hverandre. Forholdet har vært fantastisk, jeg har aldri hatt disse følelsene før. Han er min soulmate, vi liker de samme tingene, har de samme verdiene, og vi er enige om det aller aller meste. Jeg elsker ham av hele mitt hjerte, og vil gjøre alt i verden for at han skal være lykkelig. Det er derfor jeg gråter nå...

Forholdet har fått en tøff start, med en eks som ikke ville slippe ham, mye drama og telefonterror, besøk på døren, hun har kommet inn i leiligheten, nektet å hentet tingene sine for så å dukke opp i stua vår, truing, rykter osv.. Vi har hatt det tøft, men det har gjort oss sterkere. Vi har alltid sagt at siden vi overlevde dette, overlever vi alt.

Nå når vi har vært sammen i litt over et år, snakker vi om fremtid.Han vil gifte seg og få barn med meg. Problemet er at vi bor i hans leilighet, og jeg trives så dårlig her pga eksen hans (hun har lagt fra seg ting her, jeg har funnet bilder, brev osv..) og de bygget leiligheten sammen, så jeg kommer alltid til å føle det er deres leilighet. De har valgt ut alt sammen, og jeg hater alt jeg vet hun har valgt ut, pga det hun har gjort mot meg og mot ham. Vi har byttet ut møbler,småting osv, men jeg kommer nok aldri til å føle meg hjemme. Og det sårer ham.

Vi har nå blitt enige om å kjøpe hus til høsten, selv om han helst vil bo her. Jeg gråter mye, er mye irritert, og jeg slår meg helt vrang fordi jeg mistrives her så mye. Samtidig kan jeg ikke se for meg livet uten han, og jeg bor her fordi jeg ikke vil være fra ham..

Så er det krangling..Jeg kaster ting, skriker, og kjenner ikke meg selv igjen når vi krangler. Vi trykker på feil knapper hos hverandre under en krangel, og jeg mister kontrollen over meg selv. Han er verdens snilleste mann, han trøster, roer meg ned og forteller hvor mye han elsker meg. Så gråter jeg fordi han er så snill, og fordi jeg ikke skjønner hva som går av meg. Jeg skremmer meg selv med denne oppførselen. Så er jeg lei meg en god stund etterpå. Den siste krangelen vi hadde om leiligheten og eksen (jeg fant en pornofilm av dem..) var så ekstrem at jeg blacket ut.. Jeg kastet en lampe i veggen, hylte og skreik, og han sa ting han ikke kan ta tilbake, som sitter i meg enda. Jeg er nå helt tom inni meg. Han prøver å komme bort, trøste, si at han elsker meg, men jeg greier ikke svare..Jeg vet han elsker meg over alt, og jeg elsker ham over alt også. Men jeg er tom etter kranglene...

Han fortjener ikke dette! Bør jeg slippe ham, slik at han finner noen bedre?

setter stor pris på svar.. Jeg er utrolig langt nede..

[AnonymBruker]

Usj. Det høres ut som du har det tøft nå. Du må tenke på at den starten dere har hatt, kommer han ikke til å ha med noen andre mest sannsynlig, og på den måten vil han kanskje ha ett mindre konfliktfylt forhold.

Men på den andre siden så virker det som du har så mye kjærlighet for han, at du prøver å hjelpe forholdet på alle måtene du kan.

Hvis du har prøvd å snakke med han om det.- At leiligheten hindrer deg i å være så lykkelig som du vet han kan få deg til å være. At du sliter litt med å komme over den tøffe starten osv. Så er det ikke mye mer du kan gjøre. Du kan ikke få han til å føle det du gjør.

Mitt tips er å ta en skikkelig ryddehelg! Planlegg at dere skal gå gjennom alle rom for å rydde opp i fortiden. Men dette må dere gjøre sammen, og du må tenke at du ikke skal bli sur eller såret av noe av det du finner. Husk at det er nettopp fortid. Du er hans fremtid.

Andre ting dere kan gjøre er å male om. Mal stuen i en fin farge som dere velger sammen. Få laget ett stort bilde av dere to som du henger over sofaen eller ett sted godt synlig.

Anonym poster: 6bda19e090c3da9ece042040229de9c6

[Gjest Gjest]

For det første så får du prøve å få litt kontroll over sinnet ditt. Å kaste ting rundt seg og skrike er ikke akkurat positivt. kanskje du kan melde deg på et sinnemestringkurs. For det andre så kan dere/han ta en runde i leiliheten og samle sammen hennes private ting og ting som tilhørte dem som par og pakke dem ned og gi beskjed til henne om at hun må komme og hente det ellers blir det kastet. Og for det tredje så får du bare bite tenna sammen og vente på at dere skal flytte. Med alt det dramaet og spetakkelet du lager nå risikerer du at det ikke blir noe av.

[Gjest celine]

(jeg fant en pornofilm av dem..) ..

Oj, er det bare jeg som steiler av at noen faktisk sparer på sånne etter et forhold tar slutt...? Jeg skjønner godt at du klikket i vinkel over å komme over en sånn, ts..

Ellers er det vel ingenting i veien for at dere pakker tingene til denne x'en og får alt fraktet hjem til henne? Da er det ingen grunn til at hun fortsatt skal dukke opp hjemme hos dere (og har hun nøkkel, så bytt lås!).

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det må da søren meg være på tida at han sorterer ut rask fra det forrige forholdet og hiver det ut! Om ikke i søpla så inn i boden i det minste, eller slenger det på trappa hennes.

Jeg har selv gått rundt i "deres" leilighet, og funnet masse ting som jeg helst aldri skulle sett. Jeg kjenner igjen følelsen av å mistrives og å grue seg til å dra hjem. Jeg totalrenoverte den 4 år gamle leiligheten, gjorde om på planløsning og alt, men likevel klarte jeg aldri å trives. Så jeg vet hvordan du har det!

Har hun gitt seg nå, eller dukker hun opp innimellom? Hvis han hiver ut alt som har med henne og gjøre, og dere maler på nytt, ommøblerer litt og slik, kan du ta svelge denne kamelen frem til høsten når dere kjøper noe nytt?

Anonym poster: 4afda7449d157f6aa5b797faacf979f2

[AnonymBruker]

Jeg ser forresten at de andre skriver at dere bør rydde sammen, men det vil jeg ikke anbefale deg. Du har allerede negative opplevelser knyttet til disse oppdagelsene, og siden disse oppdagelsene ikke er noe du skal leve med i fremtiden (altså etter alt er ryddet ut), så ser jeg ingen grunn til at du skal pine deg gjennom en slik opprydning for "å bli vant" til det.. For all del, om han har noen spesielle minner han ønsker å ta vare på, fra turer eller opplevelser, så kan han jo gjøre det. Men da kan han f.eks samle dette i en boks, og fortelle deg at han har den, så kan du unngå denne boksen i fremtiden. Han burde kanskje også ta en opprydning på pcen sin, regner med det er der du fant pornoen?

Anonym poster: 4afda7449d157f6aa5b797faacf979f2

[Gjest ts]

Tusen takk for gode svar! Må innrømme at jeg var nervøs for hvilken respons jeg ville få, siden jeg nå ser på meg selv som er "crazy bicth"...

Hun har gitt seg med å komme, men hvis vi er på byen/kjøpesenteret kan det komme folk bort å slenge stygge kommentarer på hennes vegne, og hvis vi er på samme utested, så kan det hende hun dytter i meg, sender folk bort for å si jeg har en stygg kjole osv..

Hvor finner jeg sinnemestringskurs? Finnes det bøker for slik? Vil virkelig gjøre alt for å ikke ødelegge mannen jeg er så glad i.. Stakkars mann

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar! Må innrømme at jeg var nervøs for hvilken respons jeg ville få, siden jeg nå ser på meg selv som er "crazy bicth"...

Hun har gitt seg med å komme, men hvis vi er på byen/kjøpesenteret kan det komme folk bort å slenge stygge kommentarer på hennes vegne, og hvis vi er på samme utested, så kan det hende hun dytter i meg, sender folk bort for å si jeg har en stygg kjole osv..

Hvor finner jeg sinnemestringskurs? Finnes det bøker for slik? Vil virkelig gjøre alt for å ikke ødelegge mannen jeg er så glad i.. Stakkars mann

Det finnes mange bøker, du kan jo google "sinnemestring litteratur" og lese omtalene

Bare slapp av, jeg har vært mer crazy bitch selv, jeg kjenner bare empati med dere begge, ingenting annet. Om noen er crazy bitch her, så må det nå være eksen hans!

Forøvrig så forstår han sikkert mer enn du tror, du sier jo selv at du ikke kjenner igjen deg selv, så dette er ikke den "egentlige" deg. Du hadde nok følt deg mer komfortabel i leiligheten hadde ikke jenta oppført seg slik som dette. Hvis jeg var han ville jeg følt meg en smule ansvarlig for disse episodene og hva som skjedde med deg, fordi det tross alt ville vært mitt ansvar å holde ekser og drøye minner ut fra livet til meg og min nye samboer. Det hun gjør som er utenfor hans kontroll (ref. episodene ute i offentlighet), gjør hun nok fordi hun ikke er helt på nett psykisk sett.

Ikke all skyld er din her, men måten du reagerer på er ditt ansvar, selv om du har rett til å reagere.

Anonym poster: 4afda7449d157f6aa5b797faacf979f2

[Pene sko...]

Jevnlig krangel, skriking, kasting av ting i veggene og sårende kommentarer i hverdagen kommer til å drepe forholdet i lengden. Trust me. Selv en supertøffel orker ikke dette spesielt lenge.

Det er i en krangel man ser hvor god grunnmuren i forholdet egentlig er. For han sin del virker den ganske sterk. Han vil ikke miste deg, men selv hans tålmodighet kan brukes opp. Om kranglingen vedvarer, også ut i de perioder der han opplever en emosjonell pause i forholdet, kan det i verste fall skjære seg fullstendig. Det finnes en grense for alt.

Før du mister beherskelsen vil jeg anbefale deg å ta noen dype innåndinger og bruke i det minste et par sekunder til å konsultere med deg selv inne i ditt eget hode om hva som er lurt å foreta seg. Ofte kan det være lurt å heller forholde seg taus til du kjenner pulsen roer seg før du reagerer verbalt eller gud forby fysisk. Litt som i prinsippet; tenk, skriv og tal.

Endret 14. januar 2013 av Pene sko...

[Gjest gjest]

Jevnlig krangel, skriking, kasting av ting i veggene og sårende kommentarer i hverdagen kommer til å drepe forholdet i lengden. Trust me. Selv en supertøffel orker ikke dette spesielt lenge.

Det er i en krangel man ser hvor god grunnmuren i forholdet egentlig er. For han sin del virker den ganske sterk. Han vil ikke miste deg, men selv hans tålmodighet kan brukes opp. Om kranglingen vedvarer, også ut i de perioder der han opplever en emosjonell pause i forholdet, kan det i verste fall skjære seg fullstendig. Det finnes en grense for alt.

Før du mister beherskelsen vil jeg anbefale deg å ta noen dype innåndinger og bruke i det minste et par sekunder til å konsultere med deg selv inne i ditt eget hode om hva som er lurt å foreta seg. Ofte kan det være lurt å heller forholde seg taus til du kjenner pulsen roer seg før du reagerer verbalt eller gud forby fysisk. Litt som i prinsippet; tenk, skriv og tal.

Signerer. Jeg mistet min kjære fordi han fikk nok. Etter å ha vært tålmodig lenge