Rettferdig fordeling av boutgifter

[Gjest Anonym]

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart ti år, og vi har leid bolig.

Nå har han kjøpt bolig, og vi skal bo der sammen.

Grunnen til at vi ikke har kjøpt sammen, er fordi jeg dessverre ikke har mulighet til å ta opp boliglån.

Økonomisk står vi ulikt, jeg har ca 1/3 av hans inntekt. Han har en vanlig inntekt, og jeg veldig lav inntekt.

Boliglånet er i hans navn, og han eier boligen.

Nå lurer jeg på hvor mye jeg burde betale. Jeg har foreslått at jeg kan kjøpe meg inn, altså at etter hvert som jeg betaler så blir jeg medeier. Samboeren vil derimot ikke at jeg skal bli medeier, han vil eie selv.

Da tenker jeg at hvis jeg ikke får eie en liten bit av kaka, så er det kanskje ikke rimelig at jeg skal betale på lånet heller. Min tanke er at da kan vi dele likt på fellesutgifter, og tv og strøm og slikt, mens han betaler lånet alene.

Det forslaget han har lagt frem for meg lyder som følger: Jeg skal betale 35% av min inntekt i "husleie". I tillegg skal vi betale en like stor sum hver som skal gå til mat. Selv skal han betale mer i boutgifter enn meg, men hans del blir ca 30% av hans inntekt.

Hvis jeg går med på dette blir jeg veldig blakk, mens han får ganske god råd. Han eier leiligheten alene, og hvis det skulle bli slutt en dag har jeg ingenting. Hvis jeg trenger å kjøpe meg noe, f.eks klær, blir jeg nødt til å spørre ham om penger til det.

Dette er en kontrakt som jeg er redd for å skrive under på, fordi jeg føler det blir urettferdig. Men...jeg vet heller ikke hvordan det er riktig å gjøre det i denne situasjonen. Tar veldig gjerne i mot fornuftige råd!

Bare for å ha det sagt, jeg har ikke noe ønske om å snylte på kjæresten min. Men jeg synes det er litt vondt at han opparbeider seg verdi, uten at jeg får muligheten til det.

[Tbag]

Dette hadde jeg rett og slett ikke godtatt. Etter å komme opp i en slik sitasjon etter et ti år langt forhold, ville jeg nok revurdert hele greia. Hvorfor i alle dager vil han ikke ha deg som medeier? Ser han ikke noe fremtid med deg? Sånne spm. ville kværnet så rundt i hodet mitt. Ellers er jeg enig i deg. Jeg ville aldri ha betalt ned på noen andre sitt boliglån i en sånn sitasjon. Dele på fellesutgiftene, mat etc. ser jeg på som en selvfølge, men siden han absolutt skal eie boligen alene, å det er greit for deg, så får han værsågod å betale ned lånet sitt alene.

og du, vær så snill, for din egen del, ikke skriv under på en kontrakt du ikke er komfortabel med.

[AnonymBruker]

Hvis det var hans idé å kjøpe seg bolig, og du like så gjerne kunne bodd der dere bodde, så synes jeg ihvertfall ikke at du skal betale mer enn du gjorde der dere leide.

Han høres egoistisk ut, om han kjøper seg bolig alene, og krever at du skal øke dine utgifter til bolig når han er klar over at du ikke har økonomi til å kjøpe en liten bit av den selv. Jeg synes også det er litt rart at dere ikke har snakket om dette FØR han bindte seg til lån på kanskje flere millioner..

Men det hadde vært litt enklere å gi råd om du ga oss noen tall. Hvor mye tjener dere, hva har du betalt tidligere, hva koster boligen hans, har han generelt sett høyere krav til fellesinnkjøp enn deg, som du må betale 50% av?

Jeg vil også legge til at det ikke kunne falle meg inn å kjøpe meg egen bolig i et forhold jeg så på som et langsiktig forhold, med mindre den andre har gammel ubetalt gjeld og et usunt forhold til økonomi. Vi har fellesøkonomi, og selv om han tjener mer enn meg, så kjøpte vi bolig sammen, og betaler på den sammen.

Anonym poster: a9d030eea5921bda8934d3abb2d369e6

[humalla]

Du skal da ikke betale noe husleie til samboeren du har vært med i ti år? Er han virkelig så grådig eller?

Samboeren min eier leiligheten vår, men jeg betaler da aldri noe husleie! Det har han aldri krevd! Jeg også tjener 1/3 av hans lønn, og han tar hensyn til det. Jeg hjelper til så godt jeg kan med mat, strøm og andre regninger, men hvis han ser jeg får veldig dårlig råd, så tar han seg av det. Jeg kan ikke skjønne at samboeren din mener du skal betale husleie og at du ikke får lov til å kjøpe deg inn. Ble irritert på dine vegne nå! ARG!

[Gjest Anonym]

Hvis det var hans idé å kjøpe seg bolig, og du like så gjerne kunne bodd der dere bodde, så synes jeg ihvertfall ikke at du skal betale mer enn du gjorde der dere leide.

Han høres egoistisk ut, om han kjøper seg bolig alene, og krever at du skal øke dine utgifter til bolig når han er klar over at du ikke har økonomi til å kjøpe en liten bit av den selv. Jeg synes også det er litt rart at dere ikke har snakket om dette FØR han bindte seg til lån på kanskje flere millioner..

Men det hadde vært litt enklere å gi råd om du ga oss noen tall. Hvor mye tjener dere, hva har du betalt tidligere, hva koster boligen hans, har han generelt sett høyere krav til fellesinnkjøp enn deg, som du må betale 50% av?

Jeg vil også legge til at det ikke kunne falle meg inn å kjøpe meg egen bolig i et forhold jeg så på som et langsiktig forhold, med mindre den andre har gammel ubetalt gjeld og et usunt forhold til økonomi. Vi har fellesøkonomi, og selv om han tjener mer enn meg, så kjøpte vi bolig sammen, og betaler på den sammen.

Anonym poster: a9d030eea5921bda8934d3abb2d369e6

Tilfellet vårt er nok litt spesielt, jeg er trygdet pga sykdom. Derfor har jeg ekstremt lav inntekt, og kan ikke ta opp lån i nermeste fremtid.

Samboeren min fikk arv, og dermed mulighet til å kjøpe leilighet. Jeg støttet ham selvsagt i kjøpet, men det var han som bestemte hva han skulle kjøpe. Han har naturligvis råd til å betjene lånet alene.

Jeg får ikke høyere boutgifter nå enn da vi leide.

Men jeg får svært dårlig råd, og det blir for dyrt for meg med den husleien han foreslår. Med tanke på at jeg ikke får eie noe, synes jeg det er hardt å svelge at jeg må blakke meg..

Ingen av oss har erfaring med slikt, men samboeren min har fått hjelp av en venn til å utarbeide den avtalen.

Han er egentlig en veldig snill person, og jeg vet at han ikke vil meg noe vondt. Han har støttet meg gjennom mange år med sykdom, og han har i perioder dratt lasset rent økonomisk. Jeg skal ikke fremstille ham som en superegoist. Men jeg synes det er så trist at han ikke ønsker meg muligheten til hverken å eie noe, eller å spare penger.

[Chloe-]

Si du kan betale det samme som tidligere! Det burde vel holde?

[AnonymBruker]

Jeg eide en leilighet alene og eksen min bodde da hos meg.

Han ville hjelpe meg å betale ting, mendet eneste han fikk lov til meg å hjelpe til med var mat og strøm..

Alt annet må man jo betale uansett om man er alene eller 2 stk..

Jeg hadde følt jeg har snyltet han om han skulle betalt husleie...

Anonym poster: 164e4ef5eaef0e6fbbd41cab1cd80be1

[Gjest regine]

Den "avtalen" din samboer vil at du skal undertegne er KUN til fordel for han selv. HAN vil tjene grovt på dette - mens du sitter igjen med ingenting.

Ser du ikke selv at dette er fullstendig urimelig?

HAN har kjøpt leilighet alene, og han ønsker IKKE at du skal kunne kjøpe deg inn i den. Da må han også ta konsekvensene og faktisk nedbetale lånet ALENE. Det er hans ansvar, ikke ditt.

Når det gjelder andre utgifter - til mat, strøm, evt. husleie, så bør dere selvsagt dele disse. Men igjen - når han tjener betydelig mer enn deg, så er det faktisk rimelig at han også står for en høyere andel av slike utgifter enn du gjør.

Det er helt rimelig at du ikke skal bo gratis - men det er helt Urimelig at du skal betale så mye som han mener. Dette ville jeg absolutt ikke godtatt, så du får sette deg ned og ta en runde på det. I verste fall så må du finne deg noe du faktisk har råd til - så hardt og brutalt er det. SEr ikke helt for meg at forholdet kan overleve hvis du hver mnd skal suge på labben og faktisk ikke ha råd til noe som helst - mens han kan leve i sus og dus og kan nedlate seg til å spandere på deg i ny og ne.

[momo]

Jeg synes ikke det er riktig at du betaler noe av hans lån, han får skattelette, han nedbetaler en viss sum hver måned og får verdistigning. Du får ingenting.

Men dere bør dele likt på strøm, tv, internett, husleie og mat. Men samtidig etter å ha vært sammen så lenge, så burde han faktisk og hjelpe deg hvis det er en måned du har dårligere råd.

[Gjest alille]

Jeg hadde gått med på å betale en viss andel av rentekostnadene, strøm og andre kostnader (avdrag er ikke en kostnad, så det hadde jeg holdt utenfor regnestykket). Hvor stor andelen skal være må man jo bli enige med partneren sin om, men om jeg hadde vært den med best råd hadde jeg ikke ønsket at vi skulle delt kostnadene 50/50. Heldigvis er dette noe jeg og kjæresten er enige om allerede nå, før vi blir samboere.

Hvordan delte dere andre kostnader tidligere?

Jeg synes også du skal spørre hva du får ut av dette, og om han synes det er riktig etter 10 år sammen at han går inn for å forhindre deg i å noensinne komme inn på boligmarkedet. Synes det er riktig skal han jammen få begrunne det også, og det grundig. Så tar dere det derfra.

Kjenner du ingen med peiling på økonomi som kan ta en kikk på kontrakten og være "motpart" til denne kompisen?

[Gjest celine]

Jeg får ikke høyere boutgifter nå enn da vi leide.

Da ser jeg ikke helt problemet..? Mener du at det beløpet som tidligere var helt greit å betale i husleie, plutselig er blitt for høyt? Isåfall hvorfor? (Ikke ta det ille opp, det er ikke vondt ment å spørre - jeg bare lurer ;-))

Nå sier du ingenting om hvor stort beløp han krever i husleie, og hvordan dette ligger i forhold til hvis du skulle leid deg en liten leilighet alene, evt bofellesskap. Det er jo relevant å ta med i betraktning.. Er din husleie innenfor normalen av hva du får, vil jeg si at det er greit..

At han tjener mer enn deg, har igrunnen lite med saken å gjøre. Inntekten svinger gjerne noe i løpet av en karriere, men man må stort sett forholde seg til det samme kostnadsnivået i samfunnet, uansett hva slags situasjon man er i. (Man kan f.eks ikke komme i matbutikken og si at han foran meg i køen tjener dobbelt så mye som meg, og at jeg derfor bør få melka til halv pris av hva han betalte ;-)

Jeg synes ikke det er riktig at du betaler noe av hans lån, han får skattelette, han nedbetaler en viss sum hver måned og får verdistigning. Du får ingenting.

Eh jo.. Ts får et sted å bo, noe hun ville ha måttet betale for uansett. Det er da rett og rimelig at den som sitter med hele den økonomiske risikoen, får litt igjen for dette.

Jeg eier selv en bolig, og jeg ville ikke drømme om å la kjæresten bo der gratis mens jeg satt med all risiko. Greit nok at jeg stort sett er en snill pike som hjelper til om det trengs, men jeg driver ikke noe sosialkontor hvis han finner ut at han har lyst på litt ekstra å rutte med hver måned.

[Gjest Lille-pus]

Altså...

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor dere ikke kjøpte boligen sammen og så definerte fordelingsbrøken i samboeravtalen.

Å kjøpe bolig sammen, og ta opp lån sammen betyr at långiver tar utgangspunkt i deres samlede inntekt, ikke i hver deres inntekt.

Argumentet om at du ike har råd faller på sin egen urimelighet i forbindelsen ta opp felles lån.

Dere ville da hatt ett lån, og nedbetalingen ville dere vært sammen om (ihht. eierbrøk).

Rentefradraget ville dere ha delt etter eierbrøken, og alle ville vært glade.

Etter 10 år vil man stort sett ha en ganske sammenblandet økonomi, så jeg klarer ikke for mitt bare liv forstå hvordan i alle dager dere har endt opp i den situasjonen du beskriver i hovedinnlegget ?

Edit: Presisert

Endret 14. januar 2013 av Lille-pus

[Herr Langbein]

Jeg hadde gått med på å betale en viss andel av rentekostnadene, strøm og andre kostnader (avdrag er ikke en kostnad, så det hadde jeg holdt utenfor regnestykket).

Dette er sant i det samme universet som leieutgifter ikke er en kostnad.

(Altså, en sum penger du betaler for å ha tak over hodet)

[AnonymBruker]

Jeg mener at alle må betale for å bo. Dermed så synes jeg TS skal legge litt penger i rentene av lånet. Hva om TS bodde for seg selv, da måtte hun jo hatt ett sted å leid, og er det da så galt at hun her betaler til samboer, til felles bosted, enn om hun hadde betalt til en annen huseier?

Mener ikke at hennes samboer skal "sko" seg på henne, for om hun ikke hadde bodd sammen med han så måtte han jo stått for alt selv, men noe bør hun bidra med er nå min mening.

Løpende utgifter som strøm, tv, internett osv bør deles på.

Anonym poster: a5e365a93b3a61e615e1ce3d938343a9

[Gjest celine]

Hmmm, litt opphengt i tall idag, kjenner jeg... For å se litt på størrelsesforholdet her, tenker jeg litt høyt.. (Så får ts korrigere meg hvis det er noe jeg har misforstått)

Ts tjener 1/3 av samboer, så hvis han tjener 600 000, tjener hun 200 000 (søkt eksempel som gir enkle tall å jobbe med, kun til illustrasjon)

Da blir boutgiftene fordelt sånn:

Mannen: 30 % av 600 000 utgjør kr 200 000,- per år = kr 16 667,- per måned

Ts: 35 % av 200 000 utgjør kr 70 000,- per år og kr 5 833,- per måned.

Syns det høres rettferdig ut med en sånn fordeling, jeg da..

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener, men er nok enig med samboeren din.

Du sier du ikke vil snylte på han, men det er jo litt det du gjør da, hvis du forventer å bli medeier.

Jeg forstår det sånn at du i din situasjon ikke ville hatt noen som helst mulighet til å eie bolig alene, hvorfor forventer du da at et forhold til en mann skal forandre på dette?

Og ett sted må du jo bo, så hva er forskjellen om du betaler leie til en ukjent, enn om du betaler leie til din samboer? Om han bruker pengene du betaler til å betale ned på gjeld, eller noe annet bør være likegyldig for deg. Leie ville du uansett måttet betale samme hvor du bodde. Forventer du at du, som er et voksent menneske, skal bo gratis eller unormalt billig, bare for at det er din samboer som eier boligen?

Jeg synes din betaling skal bestemmes ut fra halvparten (altså din halvdel) av det dere ellers ville kommet ut med i leie (totale leiekostnader, altså inkl. evt. fellesutgift), for den standarden dere har behov for/ellers ville hatt.

Alle andre kostnader som gjelder boligen, slik som forsikring, evt. fellesutgift, vedlikehold o.l. bør da inngå i "husleien" din til han, og du bør altså ikke være med å betale på dette.

Andre utgifter som ikke direkte går på boligen, som t.d. strøm, tv, internett, mat, innboforsikring osv. bør dere selvsagt dele likt.

Dette kan nok være litt vanskelig når en har høy inntekt og en har lav inntekt. Den som har lav inntekt er ofte litt mer sparsom enn en med høy inntekt, og du kan jo selvsagt ikke godta et høyere forbruk ("sløsing") som din inntekt ikke godtar. Her må dere bli enige om hva dere skal unne dere, og hva som må bli hans eget valg som han evt. betaler selv.

[Gjest Gjest]

HAN har kjøpt leilighet alene, og han ønsker IKKE at du skal kunne kjøpe deg inn i den. Da må han også ta konsekvensene og faktisk nedbetale lånet ALENE. Det er hans ansvar, ikke ditt.

Nemlig.

Ikke bli dørmatte nå, TS. Stå på kravene. Dere har ti år ilag og også du har vist deg som en kjæreste og stole på.

Hmmm, litt opphengt i tall idag, kjenner jeg... For å se litt på størrelsesforholdet her, tenker jeg litt høyt.. (Så får ts korrigere meg hvis det er noe jeg har misforstått)

Ts tjener 1/3 av samboer, så hvis han tjener 600 000, tjener hun 200 000 (søkt eksempel som gir enkle tall å jobbe med, kun til illustrasjon)

Da blir boutgiftene fordelt sånn:

Mannen: 30 % av 600 000 utgjør kr 200 000,- per år = kr 16 667,- per måned

Ts: 35 % av 200 000 utgjør kr 70 000,- per år og kr 5 833,- per måned.

Syns det høres rettferdig ut med en sånn fordeling, jeg da..

Hvis hun var medeier, ja. Hvis ikke. Nei.

Endret 14. januar 2013 av Gjest

[Gjest Anonym]

Takk til dere som kommer med innspill!

Jeg må bare si at jeg er IKKE Ts. Mulig noen blander meg med en annen. (jeg har aldri skrevet noe på forumet før nå)

Jeg kan også legge til at jeg står for så og si alt husarbeid, lager middag hver dag, og jeg har brukt en del tid på å hjelpe til med oppussing. Det er ikke slik at jeg ikke bidrar, jeg gjør så godt jeg kan.

Hvis jeg går med på forslaget hans må jeg kutte ut forsikringen min, slutte å trene, droppe å gå til medisinske behandlinger (noe jeg trenger i perioder), ikke gå til tannlege, ingen frisørbesøk, og ingen penger til sosiale ting. Jeg får heller ikke råd til å kjøpe småting som klær eller bøker. Fordi jeg ikke kommer til å ha penger til det. Han selv har god råd, og sier jeg kan be ham om penger hvis jeg trenger noe, men det vil jeg helst slippe.

Som jeg sa tidligere så har jeg vært uheldig å bli syk, derfor får jeg ikke lån i banken, og lever under fattigdomsgrensen. Dette er en ulykke for oss begge, og jeg mener selvsagt ikke at han skal forsørge meg. Men jeg synes det er vanskelig å finne ut av dette.

Alternativet for meg er å flytte hjem til familien min, noe jeg selvsagt vil unngå. Men hvis jeg ikke har råd til å innfri hans krav så må jeg kanskje det.. Der får jeg i så fall lavere husleie. Hvis jeg skal bo alene må jeg flytte til en annen del av landet, som er billigere, noe som blir veldig vanskelig. Jeg ønsker å bo ned kjæresten min som jeg har vært sammen med hele mitt voksne liv, og jeg ønsker en ordning begge kan leve med.

[Daraya]

Jeg lurer på hva folk hadde sagt dersom samboeren til TS hadde satt arven sin i banken og spart et viss beløp hver måned. Hadde dere også forventet at hun får en god slump i tilfelle samliv går i stykker?

Likevel mener jeg det er rart at han ikke gikk med på å ta opp lån sammen, hun trenger jo ikke bli 50% medeier, noe jeg mener er rimelig siden han spyttet inn arv og har betydelig høyere inntekt.

Endret 14. januar 2013 av Daraya

[Gjest Lille-pus]

Jammen hør nå hva jeg sier da

Dere tar opp lånet sammen !

Dere tar ikke opp hvert deres lån.

Dere er to personer som sammen står ansvarlige for lånet.

Hvilken sykdom er det som gjør at du ikke får være medlåntager engang ?

At du ikke får gjeldsforsikring skal jeg være med på, - dersom sykdommen gjør at du statistisk sett har høyere sannsynlighet for å dø før lånet er nedbetalt.