Jeg har så vondt nå..

[Kala]

Min kjæreste og jeg har det vanskelig for tiden. Han i sorg over tapet av sin far, og jeg er opptatt med terapi som er ganske krevende. Utfordringen har påvirket oss, og for en uke siden sa han at han trengte tid. Jeg måtte stille han til veggs fordi de tre foregående ukene følte jeg han ble mer og mer likegyldig til meg. Han er ikke mye i kontakt med følelsene sine, mens jeg har litt for stor kontakt med følelsene. Dårlig kombinasjon. Kommunikasjon har blitt vanskelig for oss, da vi har fått mer og mer tendenser til å snakke forvi hverandre og misforstå. Derfor sa han den kvelden jeg stilte han til veggs at han orket ikke å snakke, "det er jo ikke vits i det" før han stormet ut av stua for å legge seg.

Dagen etter pakket jeg tingene mine, ikke med tanke for å dra men tenkte at vi begge hadde godt av å komme oss litt vekk iom at juleferien hadde vært lang med mye bare oss to. Vi bor ikke i lag. Det var bare fire dager til jeg skulle reise hjem, vi har hatt et avstandsforhold i ett år nå på tirsdag. Det som skjedde var at han kjørte oss til en felles venninne slik at han kunne dra hjem alene. Han trengte tid, for han følte at han ikke var i kontakt med følelsene sine.

Dagen etter kom han tilbake til meg. Det var fortsatt samme visa, han er ikke i kontakt med følelsene sine, han føler han ikke klarer å være seg selv sammen med meg. Men det er meg han har lyst å være sammen med sier han. Det er meg han har lyst å ha en fremtid i lag med. Men akkurat nå vet han ikke hva han føler. Jeg føler meg kjempeforvirra. På den ene siden sier han ting som ikke er forenlige med et godt forhold, mens på den andre siden så sier han at viljen er der.

Jeg med mine tillittsvansker og problemer med å bli overveldet av følelser har hatt vanskelig for å tenke klart i denne settingen. Han kjørte meg på flyplassen på mandag og vi ble enige om at han skulle få tid. Så langt, så godt. Jeg hadde en grei følelse, selv om jeg var knust over den plutselige endringen. Fra å tenke og føle at jeg var i et stabilt og sterkt forhold, til å føle at grunnmuren under oss har fått store brister.

Et par dager etter at jeg kom hjem fikk jeg flere meldinger med kyssemunn, snuppa <3 (jeg klarte bare se at han ikke skrev snuppa mi) og en melding der han skrev at han savnet meg. Jeg svarte ikke på disse siden jeg følte meg så forvirret over den plutselige vendingen i tillegg til at vi hadde avtalt at han skulle få tid. Samme kveld ringer han meg og lurer på hvorfor jeg ikke har svart der jeg svarer med at jeg trodde vi hadde avtalt han skulle ha tid til å tenke. Etter det sier han at han ringte bare for å prate, type prate om været samtale. Ikke noe om oss. Dette klarte ikke jeg, jeg ble enda mer forvirret. Her har han satt en stor tvil om vårt forholds videre fremtid også vil han snakke pjatt og svada med meg et pardager etterpå. Han ble litt småfornærma og kort mot meg da jeg ikke ville ble med på en slik samtale og sier strengt at "greit, da skal jeg ikke kontakte deg før jeg har bestemt meg" også avslutter vi samtalen. Jeg følte meg mislykka siden følelsene mine tok overhånd, og prøvde å ringe opp igjen dagen etterpå for å si at jeg føler vi lett misforstår hverandre, så vi har vel godt av å ha noen dager for oss selv. Denne samtalen avviser han.

Nå i kveld fikk jeg nok av å gå å ikke vite, han hadde nevnt at han skulle ringe meg i kveld, men samtalen kom aldri. Så jeg skrev en melding for å høre om han hadde fått tenkt litt og i samme slengen la jeg til at jeg hadde ikke til hensikt å presse han. Etter en liten stund får jeg til svar at han hadde tenkt en del, men at han akkurat nå var så fyllesyk så han orket ikke å snakke nå, men vi kunne snakke i morgen med et lite smiltetegn bak. Følelsene mne tar overhånd igjen, og nå klarer jeg ikke å se ne annet enn at han har kommet frem til at det er slutt og hele meg verker.

Så derfor skriver jeg her, for jeg har det så vondt akkurat nå. Kan noen hjelpe meg til å være litt mer fornuftig og rasjonell? Jeg hater denne situasjonen. Jeg føler jeg ikke har noe jeg skulle sagt, og bare må sitte her og vente på en som ikke tar hensyn til mine følelser i det hele tatt. Jeg svarte han at jeg strengt tatt hadde behov for å prate litt nå, men at jeg måtte bare respekte at han ikke var i form til å snakke nå. Og ikke ett pip til svar, ikke noe. Så jeg føler meg utrolig tilsidesatt og at han ikke tar hensyn til meg. Det er jo ikke en kjærlig handling fra en person som liksom skal være kjæresten din dette her? Eller er jeg helt på viddene her?

[Steinar40]

Du må nok smøre deg med litt tålmodighet.

Men dårlig kommunikasjon er aldri noen fordel for å si det pent.

[Kala]

Vi har jo ikke hatt så mange humper i veien at løse-floker-musklene våres har fått trent seg, jeg føler han gir opp så lett I tillegg syns jeg han er litt urettferdig med meg med tanke på at han krever at jeg skal forstå han uten at han slipper meg til. Jeg er jo ikke tankeleser heller. Om han sier han har det bra og slik og slik, så tror jeg jo det da!

Forhåpentligvis er det bare jeg som tar sorgene på forskudd her, men føler det er litt lite å gå på med tanke på å holde meg optimistisk.

[Kala]

Jeg føler det har vært få humper, han syns de som har vært er for mye.

Jeg tenker på at han er i sorg, og blir litt lei meg hvis han skal la sorgen gå utover oss. At han støter meg vekk, fremfor å la meg være der for han. Han syns vi er vanskelig nå, men jeg undrer meg over om han ikke blander kortene veldig nå.

[Gjest RockOn]

Jeg har opplevd det en gang og det er noe av det verste som er (i hvertfall for meg i denne settingen). Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si, annet enn at de som har vært der vet at der er vondt og til du vet noe så vil det antageligvis være vondt. Men prøv å ikke ta mer kontakt nå, så presser du han i hvertfall ikke til å ta en avgjørelse han kanskje vil angre på.

Lykke til

Endret 13. januar 2013 av RockOn

[Kajal]

Ta et dypt pust, og husk at om du krever mer av ham nå kommer du bare til å dytte ham lenger bort. Da han ringte til deg for å snakke om "pjatt" prøvde han å nærme seg deg, prøvde å bryte mønsteret dere var inne i. Jeg vet det er vondt for deg, men å presse på med mer snakk om følelser nå vil bare gjøre at han trekker seg lenger inn i seg selv. Han, som ikke er i så god kontakt med følelsene sine, blir skremt av dine følelser og at du er så flink til å prate om dem. Han trenger tid til å kjenne etter hva han føler.

[Kala]

Jeg har opplevd det en gang og det er noe av det verste som er (i hvertfall for meg i denne settingen). Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si, annet enn at de som har vært der vet at der er vondt og til du vet noe så vil det antageligvis være vondt. Men prøv å ikke ta mer kontakt nå, så presser du han i hvertfall ikke til å ta en avgjørelse han kanskje vil angre på.

Lykke til

takk for at du forsøkte

[Kala]

Ta et dypt pust, og husk at om du krever mer av ham nå kommer du bare til å dytte ham lenger bort. Da han ringte til deg for å snakke om "pjatt" prøvde han å nærme seg deg, prøvde å bryte mønsteret dere var inne i. Jeg vet det er vondt for deg, men å presse på med mer snakk om følelser nå vil bare gjøre at han trekker seg lenger inn i seg selv. Han, som ikke er i så god kontakt med følelsene sine, blir skremt av dine følelser og at du er så flink til å prate om dem. Han trenger tid til å kjenne etter hva han føler.

Det er akkurat det som gjør at jeg har mistet den lille roen jeg hadde. For at jeg ikke klarte å holde meg samlet da han ringte, men jeg feila der også Jeg kan bare håpe på at han til tross for dette, ikke har gitt oss opp. Jeg føler meg så mislykket sammen med han, det er vel ikke et godt tegn. Men så mye eksternt press som det er på oss nå, vil ikke jeg konkludere med noe på dette tidspunktet.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Endret 13. januar 2013 av Kala

[AryaUnderfoot]

Jeg syns du skal han gi han den tiden han trenger, men ta denne tiden du også da. Ting høres ikke rosenrødt ut, så bruk tiden fra hverandre til å sortere dine følelser og tanker slik at dere kan møtes og snakke SAMMEN, ikke at du bare skal sitte der og godta det han har kommet frem til.

[Gjest Tekola]

Krenkende innlegg og svar til dette er fjernet.

Tekola, mod.

[AnonymBruker]

Han gjør jo ikke akkurat situasjonen lettere for deg, når han ringer og skal snakke når det passer han, mens når du vil snakke da er det ikke aktuelt.

Hva er egentlig intensjonen hans med denne pausen? At du skal sitte og vente på han, klar når han ønsker, og ikke har "bedre" ting fore? Jeg blir litt skeptisk av slik oppførsel. Han ønsker pause som i seg selv er vondt - ok det gikk du med på, men da må han jo holde seg unna til han har fått tenkt, eller så må han vise deg såpass mye respekt at han snakker med deg når du har behov for det, fordi det er jo tross alt han selv som åpnet for kontakt i denne eperioden ved å ringe deg.

Slik situasjonen er nå, har han all kontroll. Han vet akkurat hvor han har deg, mens han tydeligvis ønsker at du skal være usikker og ha det vondt, og han sørger for at nettopp dette skjer. Man bør ikke godta å bli behandlet slik.

Slutt å ta kontakt med han, frem til han kontakter deg. Ringer han bare for å gjøre deg opprørt igjen, så ber du han på nytt om å respektere at du ikke ønsker at han tar kontakt før han har kommet frem til en avgjørelse. Hvis han trenger noen å snakke med om vær og vind i denne perioden, får han ringe en venn, og i dette tilfellet er ikke du denne vennen for et vennskap går begge veier, ikke kun hans.

Han er usikker på sine følelser for deg, og da trenger han å savne deg. Hvis du "maser" på han, så får han ikke tid til dette. Synes heller ikke at du skal gi han uendelig med tid på denne pausen sin, du kan fint sette krav på hvor lenge du aksepterer at han holder deg på gress. Dette må du så klart føle på selv, men det tar ikke måneder å finne ut hva man egentlig føler for kjæresten sin.

Og ja, jeg blir, som du sikkert har tolket ut fra det jeg har skrevet, veldig skeptisk når jeg leser innlegget ditt til hva intensjonen hans med denne pausen er. Men det er du som kjenner han og situasjonen, og du som bestemmer hva du skal godta.

Anonym poster: 033386306b1ec5e4c1d2e6896a27a8c0

[Steinar40]

Ta et dypt pust, og husk at om du krever mer av ham nå kommer du bare til å dytte ham lenger bort. Da han ringte til deg for å snakke om "pjatt" prøvde han å nærme seg deg, prøvde å bryte mønsteret dere var inne i. Jeg vet det er vondt for deg, men å presse på med mer snakk om følelser nå vil bare gjøre at han trekker seg lenger inn i seg selv. Han, som ikke er i så god kontakt med følelsene sine, blir skremt av dine følelser og at du er så flink til å prate om dem. Han trenger tid til å kjenne etter hva han føler.

Det er ikke lett å prate om pjatt som den andre vil når man selv bare ønsker å kommunisere og løse problemene.

Dette vet jeg alt om.

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt ts, han sender dumme signaler, og jeg syns helt ærlig det er ekstremt dårlig gjort at han har "tatt en avgjørelse,men orker ikke å snakke om det før imorgen" Så ikke si det da! Skal jeg ligge våken hele natten og lure på om jeg har en kjæreste når du egentlig har svaret for meg allerede???

Og hvis det var "hyggelig nyhet" kunne han vel sagt det med engang og ikke ventet med morgendagen..Eller så har han flere ting han vil ta opp? har du hørt noe fra han i dag?

Anonym poster: cd80525131c40731fe15cf4fd155656f

[Kala]

han sitter å gjør det slutt med meg nå..

[Kala]

han har sitti å grubla på at det er to retninger for han å ta nå. Enten gjøre det slutt eller satse hundre prosent. Problemet for han var at han ikke var 100% sikker, så derfor ga han slipp på meg.

[Kirsebærblomst]

han har sitti å grubla på at det er to retninger for han å ta nå. Enten gjøre det slutt eller satse hundre prosent. Problemet for han var at han ikke var 100% sikker, så derfor ga han slipp på meg.

Dette var trist! Det er ikke så mye jeg kan gjøre for å gjøre det bedre akkurat nå, men sender deg en stor klem!

[AnonymBruker]

Det er veldig trist,men ut gjennom hele prosessen har han vært kjip mot deg. Når man er kjæreste står man gjerne i lag mot verden og ulke konflikter, og hans konfliktløsning er ikke den beste. Syns utrolig synd på deg som gikk gjennom dette helvete kun for å bli dumpet liksom! Uff!

Håper at du tar en dag om gangen og at hver dag blir litt bedre enn den forrige. Snart er du singel og klar for andre mennesker, egne hobbyer og flere gutter!

Anonym poster: cd80525131c40731fe15cf4fd155656f

[Kala]

takk Jeg er helt nummen nå. Jeg begynte å småle litt uti samtalen fordi han bare ville gi opp av den første humpen, jeg syns det ble litt tafatt. Det var jammen meg ikke mye som skulle til! Og dette kommer fra han som har snakket så mye om at han vil bli gammel med meg. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Håper jeg ikke blir så veldig knust, jeg vil ikke drukne i kjærlighetssorg

[Kala]

Det er veldig trist,men ut gjennom hele prosessen har han vært kjip mot deg. Når man er kjæreste står man gjerne i lag mot verden og ulke konflikter, og hans konfliktløsning er ikke den beste. Syns utrolig synd på deg som gikk gjennom dette helvete kun for å bli dumpet liksom! Uff!

Håper at du tar en dag om gangen og at hver dag blir litt bedre enn den forrige. Snart er du singel og klar for andre mennesker, egne hobbyer og flere gutter!

Anonym poster: cd80525131c40731fe15cf4fd155656f

Konfliktløsninga hans går ut på å unngå og uffe seg over at dette ble vanskelig --> da er det jo ikke vits i å kjempe. Hvis han holder fast ved dette, så kommer han til å få seg en overraskelse når han finner kjærligheten på ny.

[Gjest]

Da jeg startet å lese innlegget ditt, var det nesten som å lese om meg og min kjæreste nå..

Håper virkelig det går bra med deg Et brudd er aldri lett Bare å sende meg en PM om du skulle ønske det.