Dere som er/har vært utro

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som gjør at folk er utro og hvordan de rettferdiggjør det for seg selv. Har derfor noen spørsmål jeg håper å få svar på:

1. Hvorfor var du utro?

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

3. Var det verdt det?

4. Føler du at utroskap er greit?

Jeg ønske ikke å fordømme noen og håper det blir respektert. Er bare oppriktig nysgjerrig...

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

[AnonymBruker]

1. Hvorfor var du utro?

Jeg var drita full, han fyren der borte var interessert i meg, og litt søt så da virket det som en veldig god ide.

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

Samboeren minhadde vært utro mot meg på fylla flere ganger.

3. Var det verdt det?

Verd det? Jeg var vel bare ute etter en morsom opplevelse med, flørt, sex og spenning. Og det var det jo, men jeg kunne fint ha klart meg uten.

4. Føler du at utroskap er greit?

Nei, jeg syntes det er grusomt og jævlig. Jeg angrer som en hund på å ha såret den mannen jeg var sammen med på den tid. Han var en real dust, men ingen fortjener en utro partner. Har aldri vært det siden, og kommer aldri til å gjøre det igjen.

Anonym poster: 7710e76b2cfe175cd4ba3ba756881ac4

[dobri123]

1. Hvorfor var du utro?

- Fordi jeg fant tryggheten i en annen, levde i et voldelig forhold.

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

-Han slo, jeg fant en som behandlet meg bra, en som respekterte meg, satte pris på meg og gjorde alt for at jeg skulle ha det bra. Jeg mener jeg fortjente det.

3. Var det verdt det?

-Helt klart! Nå er ikke hverdagen min full av redsel lenger. Jeg er trygg.

4. Føler du at utroskap er greit?

-Nei, helt feil! Jeg kunne helt klart gjort det på en annen måte enn det jeg gjorde. Jeg kunne gått ut av forholdet jeg var i, før jeg tenkte tanken på å gå inn i et nytt.

[AnonymBruker]

1. Var utro fordi jeg ble oversett og tatt for gitt av kjæresten. Og også fordi jeg ville ta hevn fordi han var utro mot meg.

2. Vi var skuls.

3. Neh, hadde jeg kunne spole tilbake og gjøre alt på nytt, ville jeg gjort det annerledes aka ikke vært utro. Eller, kanskje ikke gå så langt som jeg gjorde da...

4. Er sterkt imot utroskap og det var første og siste gang jeg var utro. Never again

Anonym poster: d2130b42a0ea7eef5e3e27e0a399c6e7

[AnonymBruker]

TS her: Takk for svar, dette er interessant. Noen flere?

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

[Gjest Gjest]

TS her: Takk for svar, dette er interessant. Noen flere?

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

Jeg var halvveis utro en gang. (We were on a break)

Det reddet nok livet mitt. Var i et voldelig forhold og møtte en som behandlet meg bra.

[AnonymBruker]

Jeg var halvveis utro en gang. (We were on a break)

Det reddet nok livet mitt. Var i et voldelig forhold og møtte en som behandlet meg bra.

Så bra du kom deg ut av det!! Ingen fortjener å bli mishandlet, hverken psykisk eller fysisk...

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

[AnonymBruker]

1. Jeg var utro fordi jeg kjedet meg. Tente ikke på min daværende partner, og syntes det var gøy med oppmerksomhet fra andre menn.

2. Jeg følte aldri at jeg hadde en "gyldig" grunn til å være utro, så kunne ikke rettferdiggjøre det. Jeg visste at det var galt, men var så lei av forholdet mitt at jeg gav faen.

3. Det var verdt det at the time. Jeg koste meg der og da. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne ha klart meg fint uten.

4. Jeg føler ikke at utroskap er greit. Jeg ville sikkert blitt knust om kjæresten min var utro mot meg. Jeg vil tro at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, men det kan jeg aldri garantere. Kanskje jeg bare er av den utro typen..

Anonym poster: e1301d1bb9bfa0bb155acd533524df20

[Suzy]

Jeg lurer på hva som gjør at folk er utro og hvordan de rettferdiggjør det for seg selv. Har derfor noen spørsmål jeg håper å få svar på:

1. Hvorfor var du utro?

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

3. Var det verdt det?

4. Føler du at utroskap er greit?

Jeg ønske ikke å fordømme noen og håper det blir respektert. Er bare oppriktig nysgjerrig...

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

1. Jeg var ung, dum og dessuten i et svært ulykkelig forhold.

2. Det husker jeg ikke. Tenkte vel ikke lenger enn at jeg syns det var herlig med positiv oppmerksomhet.

3. Ja. Det gjorde at det ble slutt mellom meg og min daværende samboer og det var utrolig bra for meg. Jeg var psykisk helt nedbrutt.

4. Overhode ikke.

Endret 14. januar 2013 av Suzy

[Gjest sol12]

Jeg lurer på hva som gjør at folk er utro og hvordan de rettferdiggjør det for seg selv. Har derfor noen spørsmål jeg håper å få svar på:

1. Hvorfor var du utro?

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

3. Var det verdt det?

4. Føler du at utroskap er greit?

Jeg ønske ikke å fordømme noen og håper det blir respektert. Er bare oppriktig nysgjerrig...

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

1) Var med en god venn, vi hadde drukket og det har alltid vært noe mellom oss. Plutselig stod vi der og klinte, fortsatte litt med små berøringer når vi er sammen og sender litt meldinger. Vet ikke om det er definisjonen på utro, vet ikke selv hva jeg vil kategorisere det som..

2) Rettferdiggjør det med tanken på at det kun er seksuelt tilfredstillilelse og at det ikke er følelser involvert

3) Jeg vet ikke, føler ikke det blir noe mer enn en småflørt.

4) Nei, nei nei.

[Gjest Gjest]

hvorfor:spenning,lengsel etter noe man mangler.

retferdeig:nei

verd det: ja,man blir mer vidsyndt.

greit: vis det bare er sex og ikke følelser,men da mangler man jo noe i sitt forhold og bør avslutte det man har uansett.

[Gjest Gjest]

hvorfor:spenning,lengsel etter noe man mangler.

retferdeig:nei

verd det: ja,man blir mer vidsyndt.

greit: vis det bare er sex og ikke følelser,men da mangler man jo noe i sitt forhold og bør avslutte det man har uansett.

Interessant. Kan du si litt mer om dette?

Hvem var du utro med? Hadde du prøvd å ordne opp i forholdet ditt først?

[Gjest Gjest]

Interessant. Kan du si litt mer om dette?

Hvem var du utro med? Hadde du prøvd å ordne opp i forholdet ditt først?

kan ikke oppgi navn på hvem jeg var uto med,men han var gift og er det forsatt. jeg hadde ikke oordnet opp i mitt forhold og følte det som manglet først etter jeg fikk litt av det som manglet vis du sjønner. jeg gorde opp mitt forhold og han er som sagt fremdeles gift.jeg har sagt til han at han også bør gjøre opp sitt forhold,men han ønsker å blir for status og matrielle goder.vi er ikke lenger elskere,da jeg ikke ønsket dette lenger.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som gjør at folk er utro og hvordan de rettferdiggjør det for seg selv. Har derfor noen spørsmål jeg håper å få svar på:

1. Hvorfor var du utro?

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

3. Var det verdt det?

4. Føler du at utroskap er greit?

Jeg ønske ikke å fordømme noen og håper det blir respektert. Er bare oppriktig nysgjerrig...

Anonym poster: d16802c2de1dd78ed5c3a09b5ffb7e94

1) Seksuell frustrasjon. Lite sex i ekteskapet. Og den lille sexen som er, er preget av plikt, ikke lyst. Vi har hatt mange samtaler om dette som alle har endt i snørr og tårer og løfter om bedring. Bedringen har dessverre vist seg å være kortvarig. Jeg føler at jeg har gjort det jeg har kunnet. Sannheten er at kona har lite lyst på meg, og trolig lite lyst på sex generelt.

2a) "Ekteskapet er ikke verdt stort uansett": Situasjonen min var uutholdbar i den forstand at "noe" måtte skje uansett.

2b) "Ikke bare min skyld": Det er grenser for hvor mye av lasset jeg skal dra. Ekteskapet er i utgangspunktet en avtale om eksklusiv seksuell omgang. Men når den ene parten ikke lenger er interessert i sex overhodet, er det ikke urimelig at den andre ser seg om etter andre partnere.

2c) "Ren egoisme": Vi får bare dette ene livet på jorda. Jeg må ha lov til å ta de gledene som byr seg.

3) Uten tvil. Det å da bli gjenstand for en annens begjær er en opptur av dimensjoner. Jeg har reetablert meg som MANN. Er ikke lenger et skaffedyr hvis begjær stort sett sees på som en plage. Jeg får også oppleve at mitt eget begjær er velkomment. Jeg klarer å tilfredsstille min elskerinne og opplever gjennom dette at selvtilliten og selvfølelsen øker. Vissheten om at årsaken til problemene ikke er at jeg er komplett udugelig i senga gjør godt.

4) Jeg er av den mening at man ikke kan si at utroskap som fenomen er greit eller ugreit på generell basis. Noen utroskapsformer er særdeles svikefulle, andre er mindre svikefulle. Alle er litt svikefulle. Spørsmålet er om sviket kan oppveies av gode effekter. Utroskap kan definitivt være løsningen på et problem. Og global bruttolykke kan bli høyere ved at utroskap begås.

5) Spørsmålet som ikke ble stilt: Hvorfor ikke heller skilsmisse?

Svar: Det er barn med i bildet. Deres behov for et samlet hjem med to foreldre er viktigere for meg enn egen selvrealisering. En mellomting mellom selvutseltting og selvrealisering er derfor å holde familien samlet, men bedrive utroskap.

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

[Gjest sosi]

5) Spørsmålet som ikke ble stilt: Hvorfor ikke heller skilsmisse?

Svar: Det er barn med i bildet. Deres behov for et samlet hjem med to foreldre er viktigere for meg enn egen selvrealisering. En mellomting mellom selvutseltting og selvrealisering er derfor å holde familien samlet, men bedrive utroskap.

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

Utro på grunn av barna? Dette høres ut som en helt forferdelig dårlig begrunnelse. Jeg tror ikke du er klar over hva du gjør. Hvis utroskapet ble oppdaget hadde skilsmissen blitt svært bitter, og det ville blitt vanskelig å oppretteholde samværsavtaler eller samarbeide om barna. Kona di ville husket det for alltid og følt seg såret, og barna ville tatt parti for moren. (Du setter det jo også helt på hodet, med å si at din egen selvrealisering er mindre viktig enn et samlet hjem. Sexlivet ditt er jo tydeligvis viktigere enn begge disse tingene).

[AnonymBruker]

Utro på grunn av barna? Dette høres ut som en helt forferdelig dårlig begrunnelse. Jeg tror ikke du er klar over hva du gjør. Hvis utroskapet ble oppdaget hadde skilsmissen blitt svært bitter, og det ville blitt vanskelig å oppretteholde samværsavtaler eller samarbeide om barna. Kona di ville husket det for alltid og følt seg såret, og barna ville tatt parti for moren. (Du setter det jo også helt på hodet, med å si at din egen selvrealisering er mindre viktig enn et samlet hjem. Sexlivet ditt er jo tydeligvis viktigere enn begge disse tingene).

Har ikke sagt at jeg er utro pga. barna. Hvor tar du det i fra? Jeg lar være å skille meg pga. barna. det er noe helt annet.

Hvordan min eventuelle skilsmisse medfører, med eller uten avslørt utroskap, er bare spekulasjoner.

Jeg fastholder at min selvrealisering er mindre viktig enn at barna skal ha et samlet hjem. Beviset ligger i at jeg fortsatt er gift. Jeg kunne ha flyttet ut, men jeg blir værende.

Takk for at du var så forståelsesfull og at du evner å se at en sak har mange sider. Det er godt å vite at folk ikke ser en rød klut når de hører ordet "utroskap".

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

[AnonymBruker]

1. Hvorfor var du utro?

Var midt i et brudd fra et langvarig dødt forhold. Det var på alle måter ferdig fra begge (ja vi hadde snakket om det), men manglet likevel den siste "nå er det endelig" samtalen.

Veiene møttes med en jeg hadde vært betatt av lenge, og jeg lot det som skjedde skje.

2. Hvordan rettferdiggjorde du det for deg selv?

At jeg allerede var på vei ut av forholdet.

3. Var det verdt det?

Absolutt ... ! Og om det vil bli han ny og meg når alt kommer til alt.. vil tiden vise. Uansett om det ikke går min vei har det vært en nydelig reise.

4. Føler du at utroskap er greit?

Prinsippielt nei .. det er jo ikke greit å være utro.

Likevel, nå som jeg har vært igjennom en runde selv forstår jeg mer av den andre siden også. Det er ikke så svart/hvitt som jeg så på det før.

Anonym poster: 48bb6143fccf5f40d6c9eea170e18b51

[Gjest sosi]

Har ikke sagt at jeg er utro pga. barna. Hvor tar du det i fra? Jeg lar være å skille meg pga. barna. det er noe helt annet.

Hvordan min eventuelle skilsmisse medfører, med eller uten avslørt utroskap, er bare spekulasjoner.

Jeg fastholder at min selvrealisering er mindre viktig enn at barna skal ha et samlet hjem. Beviset ligger i at jeg fortsatt er gift. Jeg kunne ha flyttet ut, men jeg blir værende.

Takk for at du var så forståelsesfull og at du evner å se at en sak har mange sider. Det er godt å vite at folk ikke ser en rød klut når de hører ordet "utroskap".

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

Jo, det er vel nettopp det du sier. Du ville skilt deg først om det ikke var pga barna, så du er utro for barnas skyld, som er et utrolig selvbedrag. Det er heller ikke vanskelig å forutsi hva som vil skje om utroskapen avsløres.

Dette er ikke en sak med mange sider. Du har forenklet den, så konen bare er et objekt uten krav på sitt eget kjærlighetsliv. Det kunne hun fått med noen andre.

[AnonymBruker]

Jo, det er vel nettopp det du sier. Du ville skilt deg først om det ikke var pga barna, så du er utro for barnas skyld, som er et utrolig selvbedrag. Det er heller ikke vanskelig å forutsi hva som vil skje om utroskapen avsløres.

Dette er ikke en sak med mange sider. Du har forenklet den, så konen bare er et objekt uten krav på sitt eget kjærlighetsliv. Det kunne hun fått med noen andre.

Du må gjerne ha en oppfatning om mitt påståtte selvbedrag. Men faktum er at jeg aldri har skrevet at jeg er utro for barna sin skyld. Jeg er utro for min egen skyld, og kun min egen skyld. Sånn, klarere kan jeg ikke si det. Hvis du insisterer på å lese det på en annen måte, er det ikke noe jeg kan få gjort med det.

Uten å kjenne de involverte parter over hodet, klarer du å si: "Det er heller ikke vanskelig å forutsi hva som vil skje om utroskapen avsløres." Vel, jeg kjenner alle involverte parter bedre enn de fleste, og jeg er langt fra sikker på hva som vil skje om utroskapen avsløres.

Og logikken i at "Dette er ikke en sak med mange sider. Du har forenklet den..." kan sikkert framstå som klokkeklar for deg. Men jeg sliter. Det er godt gjort å i samme avsnittet hevde at saken er enkel og at motdebattanten har forenklet den.

Og fortsettelsen: "..., så konen bare er et objekt uten krav på sitt eget kjærlighetsliv. Det kunne hun fått med noen andre."

Er dette noe du har lært på Ottar-skolen? Hvor henter du inspirasjon til påstanden om at jeg har redusert kona mi til et objekt? Og hvor i all verden finner du inspirasjon til påstanden om jeg mener at hun ikke har krav på et eget kjærlighetsliv (hva nå et eget kjærlighetsliv måtte bety i denne sammenhengen)?

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

[Gjest kvinne]

1) Seksuell frustrasjon. Lite sex i ekteskapet. Og den lille sexen som er, er preget av plikt, ikke lyst. Vi har hatt mange samtaler om dette som alle har endt i snørr og tårer og løfter om bedring. Bedringen har dessverre vist seg å være kortvarig. Jeg føler at jeg har gjort det jeg har kunnet. Sannheten er at kona har lite lyst på meg, og trolig lite lyst på sex generelt.

2a) "Ekteskapet er ikke verdt stort uansett": Situasjonen min var uutholdbar i den forstand at "noe" måtte skje uansett.

2b) "Ikke bare min skyld": Det er grenser for hvor mye av lasset jeg skal dra. Ekteskapet er i utgangspunktet en avtale om eksklusiv seksuell omgang. Men når den ene parten ikke lenger er interessert i sex overhodet, er det ikke urimelig at den andre ser seg om etter andre partnere.

2c) "Ren egoisme": Vi får bare dette ene livet på jorda. Jeg må ha lov til å ta de gledene som byr seg.

3) Uten tvil. Det å da bli gjenstand for en annens begjær er en opptur av dimensjoner. Jeg har reetablert meg som MANN. Er ikke lenger et skaffedyr hvis begjær stort sett sees på som en plage. Jeg får også oppleve at mitt eget begjær er velkomment. Jeg klarer å tilfredsstille min elskerinne og opplever gjennom dette at selvtilliten og selvfølelsen øker. Vissheten om at årsaken til problemene ikke er at jeg er komplett udugelig i senga gjør godt.

4) Jeg er av den mening at man ikke kan si at utroskap som fenomen er greit eller ugreit på generell basis. Noen utroskapsformer er særdeles svikefulle, andre er mindre svikefulle. Alle er litt svikefulle. Spørsmålet er om sviket kan oppveies av gode effekter. Utroskap kan definitivt være løsningen på et problem. Og global bruttolykke kan bli høyere ved at utroskap begås.

5) Spørsmålet som ikke ble stilt: Hvorfor ikke heller skilsmisse?

Svar: Det er barn med i bildet. Deres behov for et samlet hjem med to foreldre er viktigere for meg enn egen selvrealisering. En mellomting mellom selvutseltting og selvrealisering er derfor å holde familien samlet, men bedrive utroskap.

Anonym poster: 89109e26ff1e49be416eba1f7cf261f6

Ærlig og oppriktig svar, som jeg kunne ha skrevet selv. Jeg er kvinne..

Jeg kopierer ikke de andre svarene dine, men vil bare si at jeg forstår det du mener.

Hadde min mann gitt meg sex så hadde ikke jeg vært utro i det hele tatt.

Hvorfor jeg ikke skiller meg, pga jeg ønsker at barna skal ha ett hjem.

Jeg er ikke utro pga barna, jeg er det fordi jeg trenger sex, nærhet , kroppskontakt.Men jeg lar være å skille meg og finne enn ny mann pga barna.