Ydmyket og skamfull

[AnonymBruker]

Jeg har dummet meg skikkelig ut. Jeg har oppført meg ganske klengete overfor en mann som ikke ville treffe meg igjen, dvs. at jeg sendte han flere meldinger etter daten. Grunnen til min oppførsel var at jeg trengte selvbekreftelse, ville bli likt, og derfor sendte han meldinger og til slutt "tagg" ham om å møte meg igjen. Jeg stoppet heldigvis helt med å sende ham meldinger. Men nå i ettertid synes jeg episoden er forferdelig ydmykende. Synes jeg sank veldig lavt. Og at dette var en mann som absolutt ikke fortjente min oppmerksomhet, fordi han faktisk var litt nedlatende mot meg på daten, pluss at jeg egentlig ikke var så veldig interessert i han. Det var mer at jeg ønsket å bli likt av min første date på veldig lenge. Følte det som et veldig nederlag at han ikke likte meg. Men så har jeg ydmyket meg selv med å oppføre meg så klengete.

Hvordan komme over ydmykelsen? Er det noen andre jenter/damer som har vært like dumme som meg?

Det er akkurat som jeg har lyst å vise denne mannen at jeg slett ikke er den desperate, klengete dama. Vil ha en lykkelig slutt med at jeg viser meg som en flott, uoppnåelig kvinne. Vet at det er idiotisk, at jeg burde drite i hva han synes, men det er vanskelig.

Anonym poster: e006c2b7e20c6fee971e49c7b8ddef84

[Gjest]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare heve deg over det og gå videre. Ikke finn på å sende ham noen unnskyldningsmeldinger! Om du tilfeldigvis treffer på ham igjen i framtiden, bare smil, si hei og gå videre. Ikke begynn med noen forklaringer. Bare hold hodet høyt og lat som ingenting!

Endret 13. januar 2013 av Purple

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare heve deg over det og gå videre. Ikke finn på å sende ham noen unnskyldningsmeldinger! Om du tilfeldigvis treffer på ham igjen i framtiden, bare smil, si hei og gå videre. Ikke begynn med noen forklaringer. Bare hold hodet høyt og lat som ingenting!

Takk, jeg er i grunn enig med deg. Det er bare noen ganger at selvtilliten min synker til bunns ved tanken på denne episoden...

TS

Anonym poster: e006c2b7e20c6fee971e49c7b8ddef84

[AnonymBruker]

Kjedelig situasjon, TS. Men nå har du i allefall lært. Jeg syns du skal glemme situasjonen og komme deg videre for det finnes mange fisk i havet Klem til deg.

Anonym poster: 0e8dc19cf7ab376a939c9117ca64aae1

[Gjest Mr. Tråden]

Alle gjør feil. Det er lov!

Nå har du gjort deg erfaringer du kan ta med deg videre, mot den som vil se dine beste sider.

[Leonaen]

Jeg gjorde noe lignende, bare enda verre.

I ettertid har jeg slitt med følelser som skam og anger.

Ransaket meg selv opp og ned og prøvd å finne ut hvorfor jeg ble så gal.

Men det kom til ett punkt hvor jeg bare måtte si til meg selv at nok er nok og gå videre.

Tok litt tid men nå gidder jeg ikke bruke mer energi på det.

Han får tro jeg er en gal stalker heks.

Om ett år ler jeg kanskje av det hele. Men nå skal jeg bygge opp selvtilliten min, og har begynt å gå videre. Det er som det er, jeg kan ikke spole tilbake og gjøre ting annerledes.

Gå videre, bygg deg opp og ikke riv deg selv ned med negative tanker.

Møter du han en dag, smil, og gå videre med hevet hode

Og ta vare på deg selv!

[Gjest brutal mann]

Hv han måtte tenke og mene om deg er ikke så viktig. Det er ikke han du skal forholde deg til i fremtiden. Du har prøvd, feilet og lært. Så lenge du lærer er dette ikke noe å skjemmes over, men noe å vokse på. Du vet mer nå om hvem du er og hvem du ikke er. Du vet mer om hva du vil og hva du ikke vil være. Med andre ord, du utvikler deg selv til en stadig bedre utgave av deg selv. Du skal heller være stolt over hvordan du har vokst en å skjemmes av tabber du har gjort.

[Ferny]

Opp med hodet lille soldat! Jeg har gjort noe tilsvarende ille - bare at jeg var i tillegg dødsforelsket (!!!) i mannen, noe som gjorde avvisningen helt umulig å godta. Og så hadde vi det gående.

Jeg har sendte så mange tragiske sms/mail til den stakkars mannen, at jeg noen ganger bare måtte stikke hodet i sanden etterpå. Aiiaiai, så patetisk jeg er. Ekstra ille at den eneste kommunikasjonsformen var mail/sms - ettersom det er snakk om stor geografisk avstand i tillegg.

Min historie har for øvrig en litt pussig vri, da vi (etter flere år) faktisk ble kjærester. Jeg føler vel i grunnen at jeg maste meg til en kjæreste der altså! Men what the hell. Hard to get er ikke helt min stil. Jeg går mer for den der håpløse "men-jeg-vil-jo-bare-ha-DEG-metoden". Liker å tro at jeg holder meg flytende på sjarmen; uansett hva jeg måtte finne på å gjøre (dette er noe jeg stadig sier til meg selv for ikke å dø av skam når jeg tenker på oppførselen min i enkelte situasjoner).

Du får se lyst på det. Du er tross alt ikke interessert i fyren, og kan bare legge hele episoden bak deg! I lang tid måtte jeg gå gjennom HØYTLESNING av gamle sms-er fra meg på mobilen hans, bare fordi han syntes det var så festlig. Og alt jeg kunne finne på å si vet du.... desperat lange veier.

Selvironi er ingen dum ting. Og "uoppnåelig" er oppskrytt. Og flott er du sikkert uansett!

[AnonymBruker]

Takk for de siste tilbakemeldingene. Det var oppmuntrende! Veldig morsomt å lese om "metoden" din, og at du vant tross alt, Ferny.

Anonym poster: e006c2b7e20c6fee971e49c7b8ddef84