Treåringen falt i trappa

[AnonymBruker]

Føler meg som verdens verste mor nå.

Treåringen falt ned fra trappa i dag. Ikke hele heldigvis, men seks-syv trinn, og han rullet litt rundt mens han falt. Heldigvis så jeg fallet, og kunne se at han aldri slo hodet. Han gråt som bare det da han landet, og jeg fikk denne grusomme følelsen av at tiden stod stille og at ingenting kom til å bli bra igjen. Han slutter ganske fort å gråte, ville leke og tullet som vanlig. Han sier han har litt vondt på rompa, men ellers ikke.

Jeg klarer ikke å slippe denne skrekkfølelsen i magen, men jeg vet jo egentlig at dette gikk helt bra.

Så til det jeg lurer på: Vi har trappegrind både oppe og nede, og bruker dem om natten og når vi ikke kan passe på (har en baby som må skiftes på, for eksempel). Han er motorisk flink og har gått i trapper lenge i barnehagen og her, så jeg har latt ham gå alene i blant. Men nå blir jeg jo i tvil om jeg egentlig er uansvarlig, og kommer til å gå sammen med ham i trappa en stund til.

Når har deres barn gått alene uten fall?

Anonym poster: 53778b2ef11e215018b4eb001df0d409

[Gjest Marmot]

Sønnen min fylte to i desember og har gått alene i trappa siden fjor sommer, da var han altså halvannet. Også voksne ramler i trapper innimellom, det betyr ikke at det er uansvarlig med trapper. Barn tåler ganske mye, jeg skjønner godt den ekle følelsen du har, men synes du skal slappe helt av.

[Chiquita]

La barnet gå i trapp.

Han er tre år. Sånt skjer

[Norbertine]

Treåringer kan fint gå i trapp alene, du er ikke en dårlig mor bare fordi han hadde et uhell. Husk at det ikke er din jobb å forhindre at han slår seg av og til, det må man faktisk bare gjennom for å bli voksen og greie seg på egenhånd en gang i tiden. Din jobb er å passe på at det ikke skjer noe alvorlig, og det å gå i trapp er innenfor det som er trygt nok for en treåring.

Treåringen her har gått i trapper alene lenge. Som regel har jeg han i syne når han gjør det, for å passe på at han ikke plutselig finner på at han skal leke med biler mens han går ned trappa f.eks, og sier fra at han må holde seg i rekkverket når han har glatte sokker. Trappegrinda bruker vi om natta (fordi pappaen er redd for at han skal gå i søvne), men ellers er den ikke i bruk her.

Endret 13. januar 2013 av Alice i Eventyrland

[Ellevill]

Jeg falt i trappa da jeg var 15... ;-)

[FangeLiv]

Her går både treåringen og ettåringen (snart to) i trappa. Treåringen har falt et par ganger, ikke hele, men flere trinn som du skriver. Noen blåmerker på låret er alt av skader. Du er hverken dårlig eller uansvarlig mor, etter mitt skjønn.

[Minya]

Selv om han har ramlet en gang, synes jeg du skal la han fortsette å gå i trappa selv. Faller han en eller to ganger til, lærer han å ha respekt for trappa og blir mer forsiktig.

Barn skal slå seg litt, det er sånn de lærer at det ikke alltid er like lurt å løpe eller klatre.

[Silfen]

Man faller i trapper innimellom. Sånn er det bare. En treåring, med mindre denne har motoriske hemmelser, bør få lov til å mestre dette selv.

[Gjest navnelapp]

Barn dett i trappa. Eg har glassklare minne frå då eg sjølv ramla ned ei murtrapp mellom etasjane i barndomsheimen min, flaut og vondt men ikkje farleg. La han gå, han lærte nok å vere meir forsiktig av å ramle.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Dette er det verste med å ha barn. Får jo hjertet i halsen.

Og jeg er enig i at han må få lære selv, men hva hvis han faller ned hele og får alvorlige skader? Jeg tenker hodeskader, knekker nakken... Er det sånt som aldri skjer og en helt ubegrunnet redsel fra min side?

Anonym poster: 53778b2ef11e215018b4eb001df0d409

[Gjest navnelapp]

Det skjer iallfall veldig sjeldan, og dess meir han får øve på å gå i trapp, dess mindre er sjansen for at han ramlar igjen. Og dessutan, som eg sa over, han lærte nok noko av dette, for han kjem nok til å vere meir forsiktig i dagane som kjem. Og då har den gamle leveregelen slått inn, at det er få ting som er så ille at dei ikkje er godt for noko.

[Gjest Magdalene]

Er det sånt som aldri skjer og en helt ubegrunnet redsel fra min side?

Anonym poster: 53778b2ef11e215018b4eb001df0d409

Selvfølgelig kan det skje. Men det kan jo like godt skje når han er syv eller tretti.

[Torepop]

Jeg falt i en trapp når jeg var 5, slo ut den ene framtanna , men lever enda

[Gjest Sitronmelisse]

Antisklisokker - bare for å roe mammahjertet?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Dette er det verste med å ha barn. Får jo hjertet i halsen.

Og jeg er enig i at han må få lære selv, men hva hvis han faller ned hele og får alvorlige skader? Jeg tenker hodeskader, knekker nakken... Er det sånt som aldri skjer og en helt ubegrunnet redsel fra min side?

Selvfølgelig skjer det med noen, men skal man tenke slik må du jo holde han i senga hele livet da. Små barn faller og slår seg stadig vekk, slik utvikles motorikken. For de aller fleste går det bra.

Anonym poster: 53778b2ef11e215018b4eb001df0d409

Anonym poster: fd668ecc17302325979ae83b4cac07ba