"jeg skulle ønske du kunne gi meg....."

[Gjest hine]

Tre mnd inn i forholdet sa han: "jeg skulle ønske du kunne gi mer mer frihet, så jeg kunne slutte å være tiltrukket av de jeg fortsatt er tiltrukket av". Dette sa han mens vi koste i sengen.

Klarer enda ikke forstå hva det skulle bety, og hvorfor han sa det :/

Hvordan ville dere tolket det?

[Ferny]

Ehh, jeg ville tolket det som et tegn på at han ikke var en gutt for meg.

[lykkestor]

Ville tatt det som et tegn på at han følte seg tiltrukket av andre jenter. Det hadde ikke jeg likt! En ting er om han syns andre er fine - det er helt normalt og det kan du ikke nekte han. Men slike ting er å gå over grensen mener nå jeg, og han sa det vel ikke akkurat på et så fint tidspunkt heller..

[Torepop]

For en kommentar! Syns du at det er så lurt av deg å satse på han, ts?

[makkapakka]

han sa at du skulle gjøre det slutt med han, fordi han er for feig til å gjøre det selv!

[Lupi]

Jeg kan ikke vite nøyaktig hva han mente, men det høres ut som om han er tiltrukket av andre. Ta en seriøs prat med han og.... kast han på dør?

[Gjest Katten.]

Det kan være at han føler seg kvelt, og dermed blir andre jenter mer tiltrekkende, da de symboliserer en frihet.

[Gjest proteinet]

Move on.

Slikt sier en ikke når en er i et forhold - bare om en vil ut av forholdet. Jeg tenker at han er for feig til å gjøre det slutt, så derfor gjør han det enkelt for seg selv ved å oppføre seg som en dust og satse på å bli dumpet slik at han slipper å gjøre det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg ville blitt helt knust, for å være helt ærlig.

[Gjest Mannen i temaet]

Tre mnd inn i forholdet sa han: "jeg skulle ønske du kunne gi mer mer frihet, så jeg kunne slutte å være tiltrukket av de jeg fortsatt er tiltrukket av". Dette sa han mens vi koste i sengen.

Klarer enda ikke forstå hva det skulle bety, og hvorfor han sa det :/

Hvordan ville dere tolket det?

Siden det handler om meg vil jeg gjerne få legge til at det er tatt ut av sammenhengen!

Samtalen fant sted etter følgende:

Hun hadde sex med en kompis tre ganger med med noen ukers mellomrom, hver gang har hadde vi vært sammen om natten og hun finner et påskudd til å slå opp litt ut på dagen, for deretter å treffe sin "pulevenn". En dag eller to etter ble vi sammen igjen hver gang.

Jeg har tidligere hatt kjærester som var polyamorøse (altså hadde en annen kjæreste samtidig med meg), så jeg aksepterte det siden hun presiserte at han ikke var en trussel siden hun ikke kunne tenke seg å ha ham som kjæreste. Likevel var/er hun selv ekstremt sjalu og tåler f.ex. ikke engang at jeg liker/sympatiserer med en kvinnelig rollefigur på TV.

Episoden over dreide seg om at jeg var lei av å føle meg skyldig for å ha en helt normal kontakt med kvinner i hverdagssituasjonet. Som om det ikke var lov å sette pris på god service. Det handlet om at hun er så kontrollerende at jeg får/fikk dårlig samvittighet for å føle at en annen kvinne i jobbsammenheng var hyggelig.

Det er mye som typer på at jeg har en tilstand på autisme/asperger spekteret som begrenser mine evner til å uttrykke meg spesielt emosjonelt og det blir ofte misforståelser (hun tolket et kompliment som det motsatte). Så hennes begrunnelse for å være med ham er at han får henne til å føle seg mer verdsatt som kvinne. Jeg uttrykker min kjærlighet på mange andre måter og stiller alltid opp (gjorde f.ex mer i huset som matlaging og rydding).

Hun sjekker regelmessig min epost, FB og telefoner veldig grundig bak min rygg og kan "overfalle" meg med ting hun reagerer på i flere år gamle meldinger. Konstant er hun ute etter å ta meg for enhver "feil" bruk av ord etter hennes mening. Og kan holde på i timevis (også pr meldinger når vi har slått opp) med å kreve at jeg skal innrømme at jeg er "skyldig" etter hennes mening.

Har foreslått at vi går i terapi sammen og/eller hver for oss. (Vi var på et samlivskurs og det hjalp en stund.) Noe hun nekter og mener at alt bare skyldes at jeg lyver og t hun få det bra om jeg bare kan si "sannheten". Jeg elsker henne fortsatt og synes hun er den mest tiltrekkende kvinnen i universet og vi hadde det bra på mange flere måter. Hun har stort sett dumpet meg en gang pr. uke siden vi møttes for ca et år siden. Sist for ca 10 dager siden.

Er det flere her som ser at vi snakker forbi hverandre?

[Earthbird]

Samlivskommunikasjon på sitt beste - via KG

[AnonymBruker]

Siden det handler om meg vil jeg gjerne få legge til at det er tatt ut av sammenhengen!

Samtalen fant sted etter følgende:

Hun hadde sex med en kompis tre ganger med med noen ukers mellomrom, hver gang har hadde vi vært sammen om natten og hun finner et påskudd til å slå opp litt ut på dagen, for deretter å treffe sin "pulevenn". En dag eller to etter ble vi sammen igjen hver gang.

Jeg har tidligere hatt kjærester som var polyamorøse (altså hadde en annen kjæreste samtidig med meg), så jeg aksepterte det siden hun presiserte at han ikke var en trussel siden hun ikke kunne tenke seg å ha ham som kjæreste. Likevel var/er hun selv ekstremt sjalu og tåler f.ex. ikke engang at jeg liker/sympatiserer med en kvinnelig rollefigur på TV.

Episoden over dreide seg om at jeg var lei av å føle meg skyldig for å ha en helt normal kontakt med kvinner i hverdagssituasjonet. Som om det ikke var lov å sette pris på god service. Det handlet om at hun er så kontrollerende at jeg får/fikk dårlig samvittighet for å føle at en annen kvinne i jobbsammenheng var hyggelig.

Det er mye som typer på at jeg har en tilstand på autisme/asperger spekteret som begrenser mine evner til å uttrykke meg spesielt emosjonelt og det blir ofte misforståelser (hun tolket et kompliment som det motsatte). Så hennes begrunnelse for å være med ham er at han får henne til å føle seg mer verdsatt som kvinne. Jeg uttrykker min kjærlighet på mange andre måter og stiller alltid opp (gjorde f.ex mer i huset som matlaging og rydding).

Hun sjekker regelmessig min epost, FB og telefoner veldig grundig bak min rygg og kan "overfalle" meg med ting hun reagerer på i flere år gamle meldinger. Konstant er hun ute etter å ta meg for enhver "feil" bruk av ord etter hennes mening. Og kan holde på i timevis (også pr meldinger når vi har slått opp) med å kreve at jeg skal innrømme at jeg er "skyldig" etter hennes mening.

Har foreslått at vi går i terapi sammen og/eller hver for oss. (Vi var på et samlivskurs og det hjalp en stund.) Noe hun nekter og mener at alt bare skyldes at jeg lyver og t hun få det bra om jeg bare kan si "sannheten". Jeg elsker henne fortsatt og synes hun er den mest tiltrekkende kvinnen i universet og vi hadde det bra på mange flere måter. Hun har stort sett dumpet meg en gang pr. uke siden vi møttes for ca et år siden. Sist for ca 10 dager siden.

Er det flere her som ser at vi snakker forbi hverandre?

TS: Jeg har aldri i mitt liv vært "kontrollerende" før, og det er jo også grunnen til at det hele tiden har blitt slutt, at jeg så hvor feilkjørt alt var. Grunnen til at jeg ble det han kaller "kontrollerende" er fordi han i løpet av de første ukene i forholdet snakket ustanselig om henne han var dønn foresket i i 12 år (noe han nekter på å ha sagt i ettertid), og sa at han ikke var sikker på om han fortsatt var forelsket i henne, at han alltid kom til å lure på hvordan hun ville vært å være med, at han desverre aldri kom til å få vite det siden hun var opptatt. Og snakket også ustanselig on annen han var forelsket i året før meg (som han også nekter på i ettertid). Han brukte alltid mye sterkere ord om dem enn om meg. Dette var grunnen til at jeg ville ut, og endte med å tre ganger ha sex med en kompis, for å prøve å distansere meg fra det hele. Det var han som snudde himmel og jord opp ned for å få meg tilbake, med lovord som ikke ble fulgt opp. Hver gang det ble slutt var det fordi han hadde sagt noe ekstremt sårende, som feks: Det hadde vært gøy å ha sex med **** (henne han var forlesket i i mange år), eller "jeg er facinert av kvinner som har kvaliteter jeg skulle ønske du hadde mer av", "jeg foretrekker lange kjønnslepper", "du er ikke så spesiell på utsiden som på insiden.

La meg også legge til at alle vennene han var jenter han på et eller annet tidspunkt hadde vært interrestert i, men måtte gi dem opp en etter en, og bli "venner". Han hadde bare EN mannlig venn han hadde noenlunde regelmessig kontakt med. (og det var snakk om et par ganger i halvåret). Henne som han var interessert i i 12 år før han møtte meg, hadde status som hans beste veninne.

I tillegg til at han så og si aldri gav meg et eneste kompliment verken på meg som person, eller på det ytre, og viste ekstremt liten interresse for den jeg er og det jeg driver med.

Han løy også til meg angående kontakt med denne kvinnen jeg følte meg så truet av, som førte til at jeg begynte å sjekke fb ol. Jeg sier ikke det er riktig av meg å snoke, men jeg har rett og slett blitt helt gal av denne relasjonen

Anonym poster: df09a63ddb8b16b77ac65dc56d8bd084

[AnonymBruker]

TS. beklager skrivefeil.

Anonym poster: df09a63ddb8b16b77ac65dc56d8bd084

[AnonymBruker]

Ts: må bare legge til: jeg har absolutt ikke nektet terapi, før det var gått så langt at jeg ikke så mer håp. OG jeg ser ikke hva "tiltrekning til andre" har med at noen er hyggelig eller vennlige å gjøre.

Anonym poster: df09a63ddb8b16b77ac65dc56d8bd084

[AnonymBruker]

Dere er åpenbart ikke fornøyd med forholdet noen av dere. Skjønner ikke hvorfor dere er sammen????

Anonym poster: 53a3028e347e10e342cf51379bea46e7

[Shamin]

ja..

Endret 13. januar 2013 av Shamin

[AnonymBruker]

Dere er åpenbart ikke fornøyd med forholdet noen av dere. Skjønner ikke hvorfor dere er sammen????

Anonym poster: 53a3028e347e10e342cf51379bea46e7

TS: vi er ikke det... jeg for min del har en veldig tøff tid med å forstå og fordøye..

Anonym poster: df09a63ddb8b16b77ac65dc56d8bd084

[Gjest Sunheart]

Ehh, jeg ville tolket det som et tegn på at han ikke var en gutt for meg.

This

[melly666]

Okey, så min upartiske, ukvalifiserte mening:

Ts er usikker og kontrollerende, og kj (kjæresten - mannen) "oppfordrer" til slik oppførsel.

Skal forholdet ha noe håp om å fungere må begge ta dere sammen! Første skritt: kommunikasjon, alltid. O jeg skjønner kj at du sliter med å ordlegge deg. Det må du, ts, huske på og gi han en sjanse til å forklare seg. Kj må ikke gi seg før han klarer å uttrykke det han virkelig mener på en måte ts forstår.

Og så. Ts, du kan ikke kontrollere hver minte detalj av livet hans. Ønsker han å være utro så vil han være det selv om du sjekker meldingene hans og mailen hans. Du føler sikkert at det at du har mulighet til å sjekke fører til mer åpenhet men helt ærlig fører det til at mer skjer i det skjulte. F.eks. at han ikke tør fortelle hvis han tilfeldigvis møtte på X fordi han vet du ville klikket helt og sperret han fast i kjelleren. Enten så slipper du tak og stoler nok på han til å la han leve, ellers så avslutter du det hele. Det ene eller det andre.

Kj - det er virkelig ikke et sjakktrekk å snakke om andre jenter du er forelsket i - i løpet av de første månendene av forholdet. Enten så vil du være med ts - eller så vil du være med en annen. Velg en, og legg tankene om den andre på hylla. Hva du foretrekker-spørsmål - det er en felle! Du tror det ikke er det - hun lover at det ikke er det - men det er det! Uansett om du svarer det ene eller det andre på hva du liker best (som lange eller korte kjønnslepper) - så blir det sårede følelser og noe som ligger bakerst i ts' hjerne og gnager. Svar noe vagt som "jeg liker sånn som du er jeg!" og stick to it! (men hvis du ikke mener det - ville jeg heller sett meg rundt etter en annen). Når du vet hun er usikker så trenger du ikke gni det inn med å snakke om sexy/pene jenter - og ihvertfall ikke når du har god kontakt med de itillegg. Hun er redd fordi hun vil ha deg.

My two cents - men det virker som dere i utg. pkt ikke er en så god match. Kanskje det ville vært bedre å legge det hele fra seg og se seg rundt etter andre nå - før dere blir for "attached"?

[AnonymBruker]

Okey, så min upartiske, ukvalifiserte mening:

Ts er usikker og kontrollerende, og kj (kjæresten - mannen) "oppfordrer" til slik oppførsel.

Skal forholdet ha noe håp om å fungere må begge ta dere sammen! Første skritt: kommunikasjon, alltid. O jeg skjønner kj at du sliter med å ordlegge deg. Det må du, ts, huske på og gi han en sjanse til å forklare seg. Kj må ikke gi seg før han klarer å uttrykke det han virkelig mener på en måte ts forstår.

Og så. Ts, du kan ikke kontrollere hver minte detalj av livet hans. Ønsker han å være utro så vil han være det selv om du sjekker meldingene hans og mailen hans. Du føler sikkert at det at du har mulighet til å sjekke fører til mer åpenhet men helt ærlig fører det til at mer skjer i det skjulte. F.eks. at han ikke tør fortelle hvis han tilfeldigvis møtte på X fordi han vet du ville klikket helt og sperret han fast i kjelleren. Enten så slipper du tak og stoler nok på han til å la han leve, ellers så avslutter du det hele. Det ene eller det andre.

Kj - det er virkelig ikke et sjakktrekk å snakke om andre jenter du er forelsket i - i løpet av de første månendene av forholdet. Enten så vil du være med ts - eller så vil du være med en annen. Velg en, og legg tankene om den andre på hylla. Hva du foretrekker-spørsmål - det er en felle! Du tror det ikke er det - hun lover at det ikke er det - men det er det! Uansett om du svarer det ene eller det andre på hva du liker best (som lange eller korte kjønnslepper) - så blir det sårede følelser og noe som ligger bakerst i ts' hjerne og gnager. Svar noe vagt som "jeg liker sånn som du er jeg!" og stick to it! (men hvis du ikke mener det - ville jeg heller sett meg rundt etter en annen). Når du vet hun er usikker så trenger du ikke gni det inn med å snakke om sexy/pene jenter - og ihvertfall ikke når du har god kontakt med de itillegg. Hun er redd fordi hun vil ha deg.

My two cents - men det virker som dere i utg. pkt ikke er en så god match. Kanskje det ville vært bedre å legge det hele fra seg og se seg rundt etter andre nå - før dere blir for "attached"?

TS: Takk for at du tok deg tid til å svare...

Til mitt svar må jeg si at kontrollerende er ikke noe jeg ønsker å være, eller har vært før. Og jeg har kun snoket når det har vært kritisk. (noe det har vært ofte) Ang det med kjønnsleppene og mye annet han har sagt, så har han sagt det av eget intiativ, uten at jeg har spurt.

Grunnen til at jeg har vært så ekstremt usikker med han, er pga alt han har sagt, som har fra dag en fått meg til å føle meg som et andrevalg. (om ikke enda lenger ned på skalaen) Som sagt var det maaaaaange andre han la seg etter(de som var hans eneste "nettverk" når han møtte meg) før han fikk napp hos meg, og svært lite av han fikk meg til å føle meg spesiell for han. Når det er sagt var også hele nettverket hans av jenter han har vært etter, rundt 20 år yngre enn han.

Vi er ikke sammen lenger. Men jeg trenger at han innrømmer for meg at ting ikke har vært som det skulle fra hans side

Anonym poster: df09a63ddb8b16b77ac65dc56d8bd084