Hvordan bryte ut av ekteskap med psykisk vold?

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å ta ut skilsmisse på grunn av psykisk vold, og har sagt det til min mann, men jeg sliter så forferdelig med å stå i situasjonen. Jeg har ingen å prate med, gråter og vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen min truer meg med at jeg må ikke tro at jeg får barna, at han nok skal fortelle hvordan jeg er, at jeg ikke vil klare å ha barna på egenhånd. Jeg er så redd! Nå går han rundt og plystrer og synger og jeg aner ikke hva han pønsker på, siden han har gått fra å være helt knust over at jeg vil forlate han, til nå å være veldig blid.

Er det noen som har erfaring med å avslutte ekteskap med psykisk vold, som kan fortelle meg hva dere gjorde for å klare å gjennomføre det?

Anonym poster: 9d2bcaa429012c1e4dac5eae46d090d8

[Pria]

Har du ingen venner eller familie som kan hjelpe deg?

[Renate79]

Ta kontakt med et krisesenter. De tilbyr samtaler, råd og veiledning ut fra hvor i prosessen du er og skal være gode på å gi deg håp og styrke til å stå i slike prosesser.

Masse lykke til!

[Steinar40]

Ta kontakt med et krisesenter. De tilbyr samtaler, råd og veiledning ut fra hvor i prosessen du er og skal være gode på å gi deg håp og styrke til å stå i slike prosesser.

Masse lykke til!

Høres fornuftig ut.

[AnonymBruker]

Gratulerer med bestemmelsen. Psykisk vold er forferdelig vanskelig og ødeleggende å leve med.

Krisesenter er et bra sted å starte. Du kan ringe de og begynne med å prate med de. Du kan også lese en bok som heter "ut av psykopatens grep" (uten at jeg gir han en diagnose) og en som heter "sjarmør og tyrann". Der vil du trolig både gjenkjenne en del mønster, få noen tips og se at det går an å komme seg bort. Bøkene kan lånes på bibliotek.

Av praktiske ting så tror jeg krisesenteret er mest kunnskapsrike på "hvordan og hva".

Jeg har fått hjelp gjennom "psykisk helse" i min bydel. Et gratis lavterskeltilbud i Oslo i alle fall. Jeg snakker jevnlig med en psykiatrisk sykepleier som hjelper meg å sortere alt han plantet i meg om hvor forferdelig jeg var. Og hun hjalp meg med å komme dit hvor jeg sa at nok er nok.

Lykke til!!!!!

Jeg trodde aldri jeg kom til å verdsette bare det å få være meg - uten å få slengt skjellsord etter meg daglig. Det å få våkne opp til en dag jeg selv bestemmer hvordan jeg skal bruke.

Anonym poster: 9e65b6043f54bb1994e3e0597521e5ed

[AnonymBruker]

Min mann brøy ut av et eksteskap med 20 års psykisk vold. Hans kone truet han med at han skulle ruineres, at hun skulle sørge for at han aldri så barna, at han var patetisk og latterlig, at han for alltid kom til å være alene osv osv.

Likevel dro han fra henne. Den første tiden bodde han hos venner i samme by som henne, men hun var etter han hele tiden så han flyttet såpass langt at hun ikke fikk tak i han. Det betød at han måtte flytte fra ungene også, men for å klare å komme seg på fote igjen etter 2 tiår med helvete så var han nødt til å få fred fra henne.

Samvær kom på plass etter en rettssak, og i dag han han hyppig samvær og et nært og godt forhold til ungene. De skjønner at han dro fra mora, og den eldste hadde faktisk bare gått og ventet og håpet på at det skulle skje.

Han hadde ikke særlig nettverk, for det hadde hun ødelagt og forbydd han. Men han brukte venner, tok opp kontakten med familien, snakket med familievernkontoret. Langsomt men sikkert gikk det fremover og oppover.

Ikke vær redd for å gå. Du har alt på å vinne, og det har ungene også. De skal ikke vokse opp med å se far mishandle mor. At du går fra han er deres beste sjanse til å oppleve en normal hverdag.

Anonym poster: e948d6f8b82467144ec08f4cc15135fc