Sliten og sint

[AnonymBruker]

Sønnen på litt over et år har hatt feber de to siste dagene. Har blitt mye bedre i dag. Jeg har ikke sovet stort disse nettene og er kjempesliten. I kveld var han veldig vanskelig å legge. Sikkert pga mye soving på dagen.

Når han ikke har sovet på dagen så har han klenget veldig. Noe som er forståelig. Men det er jo litt slitsomt. I dag tok leggingen over en time. Han var trøtt, men ikke sliten noe som resulterte i at han ikke ville sove. Jeg begynte å bli lei på slutten og ble sint. Det resulterte i at jeg snakket hardt til han at nå fikk han jammen meg sove. Jeg gikk ut mens han hylte (av sinne, blir jo litt ekstraservice med opp om kvelden når han er syk) og lot han hyle og skrike et par minutter før han sovnet.

Nå er samvittigheten svart som natta og jeg angrer på det. Litt seint å gjøre noe med det nå

Anonym poster: eecd1d374df19e8517664fcd98bec58c

[Gjest Gjest]

Sønnen på litt over et år har hatt feber de to siste dagene. Har blitt mye bedre i dag. Jeg har ikke sovet stort disse nettene og er kjempesliten. I kveld var han veldig vanskelig å legge. Sikkert pga mye soving på dagen.

Når han ikke har sovet på dagen så har han klenget veldig. Noe som er forståelig. Men det er jo litt slitsomt. I dag tok leggingen over en time. Han var trøtt, men ikke sliten noe som resulterte i at han ikke ville sove. Jeg begynte å bli lei på slutten og ble sint. Det resulterte i at jeg snakket hardt til han at nå fikk han jammen meg sove. Jeg gikk ut mens han hylte (av sinne, blir jo litt ekstraservice med opp om kvelden når han er syk) og lot han hyle og skrike et par minutter før han sovnet.

Nå er samvittigheten svart som natta og jeg angrer på det. Litt seint å gjøre noe med det nå

Anonym poster: eecd1d374df19e8517664fcd98bec58c

Få deg litt søvn selv, det trenger du sikkert! rett i senga nå så er du mer uthvilt når han våkner

[Gjest Tuva]

Skjer den beste! Ikke dvel over det, du gjør så godt du kan. Sørg for litt avlastning, hvis du kan... Vet det ikke er så lett, når småttisen kun vil til mamma. Kanskje avlastning med husarbeid er tingen?

[Ciara]

Ikke klandre deg selv for det. Det er sånt som kan skje når man er sliten nok, og sønnen din har garantert ikke tatt noen skade.

[AnonymBruker]

Takk for gode ord

Jeg tenker "hva om noe fælt skulle skje han i natt (gud forby) og det siste han da vil huske er en sint mamma" Veldig lite rasjonell tanke, men sikkert fordi jeg er sliten. Nå får jeg finne senga og ha mer energi til i morgen.

Anonym poster: eecd1d374df19e8517664fcd98bec58c

[Ciara]

Jeg kan også tenke sånn. Men barn har også nytte av å se av at foreldre kan bli slitne og få nok. Så får man heller gjøre sitt beste for å ikke bli så sliten, men det er ikke alltid like enkelt.

Sov godt

[SummerJoy]

Ta det helt med ro. Dette skjer alle foreldre...

Det viktigste er hvordan tonen din er ovenfor barnet i det daglige. Et utbrudd i ny og ne skader ingen,..

[kalinka85]

Du kjeftet på ditt barn på litt over ett år?? Hva får deg til å tro at det lille barnet ditt forstod så mye av at "nå fikk han jammen meg sove!" ?? Man kjefter ikke på barn ved leggetid og lar de gråte seg i søvn! Ei heller kjefter man på så små barn generelt! Er nå min mening. Hvis det er et mønster i dette håper jeg for barnets del at noen kobler inn barnevernet for tiltak i hjemmet, dette er skadelig for små barn.

[Ciara]

Ja, det måtte jo komme...

Jeg tror de aller fleste foreldre, meg selv inkludert, har reagert på måter man ikke er stolt av i ettertid. Da synes jeg det viktige er at man angrer og gjør sitt beste for å unngå lignende situasjoner i framtiden, hvilket er nettopp det TS gjør.

Barn er ikke så skjøre skapninger som mange her ser ut til å mene. Å hyle opp om barnevern er helt unødvendig.

[FangeLiv]

Du kjeftet på ditt barn på litt over ett år?? Hva får deg til å tro at det lille barnet ditt forstod så mye av at "nå fikk han jammen meg sove!" ?? Man kjefter ikke på barn ved leggetid og lar de gråte seg i søvn! Ei heller kjefter man på så små barn generelt! Er nå min mening. Hvis det er et mønster i dette håper jeg for barnets del at noen kobler inn barnevernet for tiltak i hjemmet, dette er skadelig for små barn.

Hæ? Hva legger du i å kjefte egentlig? Når min ettåring kaster seg over søstra si og biter og slår henne, så kjefter jeg. Jeg sier streng at et er IKKE lov å bite og slå, og mamma blir veldig skuffet når du gjør det. Han skjønner helt åpenbart hva jeg sier.

Når han bare tuller i senga og er apekatt om kvelden kan vi også kjefte og si NÅ, er det natt, DU legger deg ned på puta. Og da bryter vi apekatt-tendensen og han legger seg på puta.

Når de er syke har man jo selvsagt mye mer tålmodighet, men jeg vet veldig godt hvordan det føles når tålmodigheten er brukt opp, og da kan det komme noen utsagn man angrer litt på etterpå. Min tanke er at de glippene veies opp av de hundre gangene om dagen jeg sier at mamma er stolt av deg, mamma elsker deg, du er godgutten min, beste gutten i verden, jeg er så glad i deg ungen min osv.

Vær så god barnevern, bare ring på døra her.

[AnonymBruker]

Du kjeftet på ditt barn på litt over ett år?? Hva får deg til å tro at det lille barnet ditt forstod så mye av at "nå fikk han jammen meg sove!" ?? Man kjefter ikke på barn ved leggetid og lar de gråte seg i søvn! Ei heller kjefter man på så små barn generelt! Er nå min mening. Hvis det er et mønster i dette håper jeg for barnets del at noen kobler inn barnevernet for tiltak i hjemmet, dette er skadelig for små barn.

Ja, jeg kjeftet på han fordi jeg var så sliten. Han forsto nok ikke hvorfor, men det var nå en gang slik at dette skjedde. Jeg pleier ikke la han gråte seg i seng. Men akkurat da var jeg som sagt sliten, han lå i maks 3 minutter, og da roet han seg selv. Jeg syns det var bedre å gå ut enn å fortsette å være sint på han inne på rommet sitt.

Jeg er ikke stolt av det jeg gjorde, og hadde samvittghet som en svart natt, noe som gjorde at jeg skrev her. Heldigvis leste jeg ikke ditt innlegg før etter jeg hadde fått meg en god natts søvn, og var litt mer meg selv igjen. Hadde jeg lest dette den kvelden hadde jeg hulket med en gang.

Når det gjelder kjeft generellt så er jeg ikke enig. Jeg kjefter ikke i form av skriking, men jeg snakker bestemt og er konsekvent med han. Mulig det ikke regnes som kjeft da. Men grenser skal en ettåring ha.

Jeg håper ingen i nærheten av meg er enig med deg, og kontakter barnevernet. Dette er ikke vanlig prosedyre, og jeg mener jeg er en god mamma for gutten min. Ikke perfekt, men god for han!

Jeg må bare spørre, har du barn?

Og takk til dere som forsvarte meg mot dette innlegget

Anonym poster: eecd1d374df19e8517664fcd98bec58c

[Miss moneypenny]

Godt å høre at du får fått deg en god natts søvn nå vi blir alle slitne iblant, og reaksjonen du hadde er helt menneskelig, de aller fleste har vært der en eller annen gang. ikke noe å tenke noe mere på

[Gjest Pappa]

Ja, det måtte jo komme...

Jeg tror de aller fleste foreldre, meg selv inkludert, har reagert på måter man ikke er stolt av i ettertid. Da synes jeg det viktige er at man angrer og gjør sitt beste for å unngå lignende situasjoner i framtiden, hvilket er nettopp det TS gjør.

Barn er ikke så skjøre skapninger som mange her ser ut til å mene. Å hyle opp om barnevern er helt unødvendig.

Ja, jeg kjeftet på han fordi jeg var så sliten. Han forsto nok ikke hvorfor, men det var nå en gang slik at dette skjedde. Jeg pleier ikke la han gråte seg i seng. Men akkurat da var jeg som sagt sliten, han lå i maks 3 minutter, og da roet han seg selv. Jeg syns det var bedre å gå ut enn å fortsette å være sint på han inne på rommet sitt.

Jeg er ikke stolt av det jeg gjorde, og hadde samvittghet som en svart natt, noe som gjorde at jeg skrev her. Heldigvis leste jeg ikke ditt innlegg før etter jeg hadde fått meg en god natts søvn, og var litt mer meg selv igjen. Hadde jeg lest dette den kvelden hadde jeg hulket med en gang.

Når det gjelder kjeft generellt så er jeg ikke enig. Jeg kjefter ikke i form av skriking, men jeg snakker bestemt og er konsekvent med han. Mulig det ikke regnes som kjeft da. Men grenser skal en ettåring ha.

Jeg håper ingen i nærheten av meg er enig med deg, og kontakter barnevernet. Dette er ikke vanlig prosedyre, og jeg mener jeg er en god mamma for gutten min. Ikke perfekt, men god for han!

Jeg må bare spørre, har du barn?

Og takk til dere som forsvarte meg mot dette innlegget

Anonym poster: eecd1d374df19e8517664fcd98bec58c

Hei. Jeg er en mann på nærmere femti år og pappa til to barn på snart 7 og snart 5. Kona er både student og fulltidsarbeidende (på tredje året), og selv er jeg i full jobb jeg også. Jeg elsker min famile høyt. I perioder er det likevel slitsomt både på jobben og hjemme, synes jeg. Prøver å gjøre ting sammen med barna i helga, men har av og til dårlig samvittighet for at det budre vært mer av dette. Ofte har vi ikke tid og energi til å rydde skikkelig hjemme, med dertil dårlig samvittighet for det også, og irritasjon og kanskje sinne også. Føler ofte at hverdagen er veldig hektisk, og av og til (ikke ofte) blir jeg sint på barna for småting. Dette er garantert fordi jeg er sliten, men det er jo ikke barnas skyld. Er også litt lei meg for at et godt vennepar nå ser ut til å skille lag. Vanskelig å komme ut av det hektiske hverdagsmønsteret også. Burde jeg be legen om sykemelding en periode? Er ikke syk egentlig heller da... Er ikke den som sykemelder meg i utide. Sist var for ti år siden, da jeg mistet min mor. Etter det har vi mistet både faren og svigerfaren min, så det blir lite avlasting for oss i hverdagen. Jobber som lærer, og har til dels elever med store utfordringer på ulike måter. Her legger jeg ned mye arbeid og følelser, og prøver å utføre mine plikter svært samvittighetsfullt. Kjenner at jobben krever mye krefter. I perioder sover jeg også dårlig om natta. Nei, dette ble mye sutring, men det er godt å skrive.... Nå ligger begge mine små nydelige og sover, mens jeg sitter her med dårlig samvittighet. Jeg har vært kjempesliten i dag, med vond rygg og oppblåst og vond mage. Prøver å trimme litt ved å gå turer, men føler at det snarere koster krefter heller enn å gi overskudd. Ved kveldsmat og på badet i kveld slo det ut i kjefting og smelling igjen.Det er vel slik at jeg blir utålmodig av masing og at de ikke gjør som jeg sier med en gang. Jeg så at barna ble lei seg, og jeg fikk heldigvis skjerpet meg så det ble en ok lesestund på slutten av dagen deres. Det er likevel vondt når jeg føler at jeg har overreagert. De er jo så flinke og snille, og så blir jeg sånn for småting. Dette skjervel ikke så ofte, men når det skjer, er det så vondt etterpå. Blir fortvilet og lei meg. Må nok jobbe med meg selv for å unngå dette i fremtiden. Jeg vil være tålmodig, snill og hyggelig mot alle hele tiden, men går av og til på slike smeller når jeg blir sliten og frustrert som sagt. Håper dette ikke skader mine høyt elskede barn. Godt å se at det er flere foreldre som også har det slik av og til i alle fall. At det ikke bare er noe galt med meg, liksom

[Gjest RockOn]

Du kjeftet på ditt barn på litt over ett år?? Hva får deg til å tro at det lille barnet ditt forstod så mye av at "nå fikk han jammen meg sove!" ?? Man kjefter ikke på barn ved leggetid og lar de gråte seg i søvn! Ei heller kjefter man på så små barn generelt! Er nå min mening. Hvis det er et mønster i dette håper jeg for barnets del at noen kobler inn barnevernet for tiltak i hjemmet, dette er skadelig for små barn.

Huff...

Heldigvis er det mennesker som jobber i barnevernet også. Mennesker som også kan bli slitne og miste tålmodigheten de også.

Endret 30. april 2013 av RockOn

[Harlekin]

Til gjest_pappa: Jeg tror ikke det hjelper med sykemelding sålenge dere ikke forandrer måten dere lever på. Da er det jo rett tilbake til det vante strevet etter endt sykemelding. Har dere ikke muligheten til å jobbe noe redusert, enten begge to eller en av dere? Må konen din jobbe fullt og studere samtidig?