Verste kjeften du har fått

[AnonymBruker]

Hva er den verste kjeften du har fått som barn eller gitt dine barn? Og hva hadde du gjordt?

Anonym poster: 9fd9fa8b2f9827b930b9fe5e6c25eb93

[skruf]

Tror en av de verste rundene med kjeft jeg fikk var engang lillebroren min og meg kranglet og sloss (tror vi var 10 og 7 år), vi løp rundt i huset, og jeg var først med han rett bak (han begynte å ta meg igjen på vekst på denne tiden, og slossinga begynte å gjøre vondt. Uansett; vi hadde ei sånn innerdør med stor glassrute i, jeg smelte igjen døra etter meg, og lillebror klarte ikke å stoppe, så han gikk rett igjennom døra! Heldigvis gikk det bra med han, da han hadde sko på og gikk igjennom med beina først, så han hadde ikke et eneste kutt. Glasset derimot var nesten pulverisert. Fikk durabelig kjeft, husarrest, og måtte bruke av sparepenger for å erstatte glasset...

Ang egne barn så kan jeg ikke huske at det har vært episoder med skikkelig kjefting. Har såklart snakket etter de, f.eks hadde ene jenta en lei tendens til å stikke av hvis jeg var på do, i dusjen o.l. Eller; minstejenta fikk høre det da hun var med på å utestenge ei annen jente i klassen for noen år siden. Men jeg har seriøst ikke kjeftet på det nivået broren min og meg fikk da vi var små.

[makkapakka]

Det var vel at jeg ikke ville legge meg og sove og eglet på mine småsøsken og holdt de våkne. Da fikk jeg så øra flagret.

Eller når jeg reiste på overnatting hos en venninne og vi reiste på hyttetur med to gutter istedenfor. Min bror sladret siden han hadde fått nyss i det og gjett om jeg fikk gjennomgå da jeg kom hjem.

[Anciol]

MÅ ha vært da jeg rapte alfabetet ved spisebordet og satte en edderkopp på tantes bursdagskake og ristet brusen sånn at det ble fontene Så ja fikk en preken av onkler ,pappa og tante og ble satt i rom-arrest resten av dagen! fordi tante svimte av og brusen griste til sofaen!

[AnonymBruker]

Da jeg var 8 år overtalte noen gutter i klassen min læreren til å spille slåball i gymtimen. Hun ville ikke at vi skulle spille det for hun mente vi var for små, men disse guttene klarte altså å overtale henne.

Jeg og to venninner ville ikke bli med å spille -vi sa bare at vi ikke ville. ikke noe sutring eller kjefting.

Det endte med at læreren skjelte oss ut, tok tak i oss og dro oss etter jakkene inn til rektor. Trur aldri jeg har sett et menneske så forbanna... Vi satt å gråt i gangen utenfor rektors kontor. Han var heldigvis av et litt annet materiale, så han hadde bare en alvorsprat med læreren og lot oss være i fred.

Anonym poster: 6dc8681d1da98acbd8bf0dace58b3e91

[Gjest heklepleddet]

Det må ha vært da jeg og ei venninne hadde forsøkt å sykle fra Oslo til Grua. Jeg var 8 og hun var 11. Skjønner jo godt i ettertid hvor skremt foreldrene våre var, vi var jo borte hele dagen til de fant oss. Vi kom til rette uskadde men veldig slitne.