Tale til brudgom

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å holde tale i bryllupet vårt, men fikk ånden over meg og begynte på en likevel. Den utvikla seg til å bli ganske "hel", og ser ut til å kunne li ok.

Men, når jeg leser gjennom den ser jeg at jeg bare har henvendt meg til mannen i den. Ikke ett ord om min eller hans familie, eller vennene våre.

Blir dette helt feil, eller kan det gå, siden brudens tale sånn sett ikke er underlagt noen "regler"?

Den ble veldig helhetlig nå, og det ene poenget avløser det andre. Derfor vil det å stikke inn noe mer om famile/venner ødelegge flyten i den, noe jeg helst vil unngå. Men dersom det vil oppfattes rart å ikke ha dette med må jeg se på det på nytt.

Noen innspill?

Anonym poster: 41796e05425ba7d848c2871799ce2f31

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ekspert, men jeg mener at dette burde gå greit. Det er tross alt din tale og da burde du kunne få bestemme innholdet selv

Anonym poster: 3aab71fa35da70af2df1d1b83e3415db

[Gjest snoopy_93]

Dette er noe jeg kunne skrevet i en tale om min kjæreste og hans familie..

"Kjære *navn på svgers*, takk for at dere skapte dette herlige mennesket - slik at jeg en dag kunne møte han og bli en del av hans liv" eller noe slikt.

Man må vel ikke ha med foreldrene til kjæresten i en slik tale, men det er vel kanskje mer en "gest" ovenfor svigerforeldrene.

[AnonymBruker]

Det er mye fint jeg kunne skrevet om dem, de er flotte folk og jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned bare til dem. Men denne talen knyttes så fint sammen som den nå er, og forsøk på å stikke inn noe her og der vil ødelegge helheten sånn som den er nå. Jeg kan selvsagt skrive den om, men det vil jeg ærlig talt helst ikke. Men jeg skal se på det dersom flere mener at jeg burde. Takk for svar.

Anonym poster: 41796e05425ba7d848c2871799ce2f31

[Gjest Doh]

Du må jo ikke. Jeg hadde en liten del på begynnelsen der jeg henvente meg til min og hans familie. Etter det startet den egentlig talen, den som var til mannen min. Så hadde ikke noe til de inne i talen

[Petalouda]

sleng på en setning først eller sist, bare sånn at du får litt øyekontakt med de eller noe. jeg ville satt stor pris på det selv som forelder, vet jeg.

[skravlus]

Du må jo ikke. Jeg hadde en liten del på begynnelsen der jeg henvente meg til min og hans familie. Etter det startet den egentlig talen, den som var til mannen min. Så hadde ikke noe til de inne i talen

Sånn skal jeg gjøre det også. Kommer til å markere overgangen (når jeg har sagt det jeg skal si til de øvrige) med å ta en liten kunstpause (og puste godt inn), før jeg sier noe sånt som "Kjære mannen min!....." og så kommer resten, liksom. Og da kommer også tårene, men pytt, pytt.

[Petalouda]

skulle ønske jeg hadde mage til å snakke sånn. jeg kan holde dansekurs for 3000 femmede folk i Oslo Spektrum, men å snakke om følelser til tretti jeg kjenner godt ... glem det. sukk. stemmen bare forsvinner i tårer og hikst før jeg rekker å si kake, forbasket irriterende. finnes ikke flau eller noe som helst, er bare aaaltfor emosjonell.

[Tarzani]

Sånn er jeg også, Petalouda!! Og det er håpløst slitsomt! Får alltid spørsmål om jeg kan si noe i emosjonelle settinger, men jeg er så emosjonell at jeg griner bare jeg tenker en trist/gla tanke for meg selv omtrent! Litt pinlig

[skravlus]

skulle ønske jeg hadde mage til å snakke sånn. jeg kan holde dansekurs for 3000 femmede folk i Oslo Spektrum, men å snakke om følelser til tretti jeg kjenner godt ... glem det. sukk. stemmen bare forsvinner i tårer og hikst før jeg rekker å si kake, forbasket irriterende. finnes ikke flau eller noe som helst, er bare aaaltfor emosjonell.

Men jeg har egentlig ikke mage til det jeg heller! Blir rørt og gråter for det ALLER minste. I konfirmasjonene til barna mine hadde jeg laget sang, for tale var utelukket, og jeg hikstet meg gjennom sangene. Helt sant! Men jeg SKAL holde denne talen for mannen min. Så får det heller bli fryktelig pinlig for de som må se og høre på (jeg føler méd dem!) Alle vet at jeg 'sipper' for alt da, og jeg skal prøve å gjøre et morsomt poeng ut av det ved å sette en stor mengde kleenex foran meg på bordet før jeg begynner på selve talen.

Vi skal dessuten ha veldig få gjester (max 20), så det er ikke sånn at jeg skal utsette 80-90 stykker for denne seansen

Endret 12. januar 2013 av skravlus

[AnonymBruker]

Takk alle sammen!

Godt tips å henvende seg til svigers og egne foreldre først, det skal jeg prøve å f til!

Men nå fikk jeg nerver for talen, da. Skrev hele i natt, og vet at det bare er et utkast og at jeg har god tid til å endre og fikse på den, men jeg har det med å se meg blind på mine egne tekster og ikke klare å se hva som burde vært annerledes/ikke passer.

Er det noen brutalt ærlige mennesker her inne som kunne tenke seg å være mine kritiske øyne litt, og lese teksten og komme med tilbakemeldinger? Bare så jeg får prøvd den for noen, og får noen reaksjoner. Kanskje er den fullstendig upassende for alt jeg vet, og da er det greit om noen sier det til meg ør bryllupsdagen.

Anonym poster: 41796e05425ba7d848c2871799ce2f31

[Tarzani]

Send den gjerne til meg! Er kjent for å si det som det er

[AnonymBruker]

PM sendt! Dersom noen andre også føler kallet så takker jeg for det på forhånd.

Anonym poster: 41796e05425ba7d848c2871799ce2f31

[Gjest 2013 bryllup]

Jeg kan godt lese den, men jeg har dårlig peiling så jeg sier sikkert at det er fint og flott og bra uansett

[Gjest navnelapp]

Her er min tale som eg holdt til min mann, og når eg les den så ser eg at eg utelukkande snakka direkte til han. Vi ønskte velkommen før vi satte oss til bords, og då takka vi alle som kom, og takka for alle bidrag og for støtte frå familiane våre. Det syns eg var passe "takking", men der er jo folk forskjellige.

[Pingting]

nå kan det jo selvfølgelig bli for mye av det gode, men hallo: som gjest ville jeg mye heller hørt en rørt og sippete brud, enn noen som står og leser tørt opp fra et ark. Det er ikke noe galt i å vise følelser, særlig ikke på en dag som handler om dem

[Filliputt]

Her er min tale som eg holdt til min mann, og når eg les den så ser eg at eg utelukkande snakka direkte til han. Vi ønskte velkommen før vi satte oss til bords, og då takka vi alle som kom, og takka for alle bidrag og for støtte frå familiane våre. Det syns eg var passe "takking", men der er jo folk forskjellige.

Åh! Så fin!!

[Gjest kiara_pusen]

Her er min tale som eg holdt til min mann, og når eg les den så ser eg at eg utelukkande snakka direkte til han. Vi ønskte velkommen før vi satte oss til bords, og då takka vi alle som kom, og takka for alle bidrag og for støtte frå familiane våre. Det syns eg var passe "takking", men der er jo folk forskjellige.

Den synes jeg er så flott og så konsis at jeg kommer til å bruke den som mal. Lest den før, og den er kjempefin! Igjen takk.

Jeg vet at min kommende mann setter mye mer pris på en slik tale enn feks oppramsing av hvorfor jeg er så klissete forelska i ham.

Og for min egen del er det et sjakktrekk å gjøre den kort.

[AnonymBruker]

Alt godt, den var nydelig! Nå ble jeg jammen usikker på min egen tale her. Hehe.

TS

Anonym poster: 41796e05425ba7d848c2871799ce2f31

[skravlus]

nå kan det jo selvfølgelig bli for mye av det gode, men hallo: som gjest ville jeg mye heller hørt en rørt og sippete brud, enn noen som står og leser tørt opp fra et ark. Det er ikke noe galt i å vise følelser, særlig ikke på en dag som handler om dem

Det er godt å høre Håper flere tenker som deg. For min del, vet jeg at det blir 'verst' helt i starten av talen, for da har det bygget seg opp så mye nerver og følelser som endelig skal slippes løs. Så gjelder det bare å puste rolig, og ta en kort pause når man kjenner at klumpen i halsen tar litt for stor plass. Og så er det jo lov å ta en skål midt i talen også, for å få et lite avbrekk

Jeg foretrekker også en rørt brud fremfor en nesten likgyldig brud som ikke viser et snev av følelser (har opplevd det, ja, men det er vel unntaket).