bloggeren Lizbethosnes.com er gravid

[Alice123]

Gina

19/01/2013, kl. 15:35 (8 timer siden)

Jeg følger med på diskusjonen om deg på kvinneforumet og jeg kan ikke forstå meg på disse menneskene! De må ha et lite interessant liv når de blander seg så i ditt. Har ikke de noen unger de skal ta seg av, en klessvask, handletur eller noe annet de kan bruke tiden sin på?! De kan ikke ha mye å finne på! Nå lurer de til og med på om du noengang har hatt spiseforstyrrelser. Ikke alle MÅ bli lagt inn på en klinikk eller lignende for å bli frisk. Uff, for noen sladrekjærringer!

Dummeste kommentaren jeg har sett

Anonym poster: a60e5a037ed6f1bd4c86982e6f862ce8

Om du trykker på navnet (Gina) til hun som skrev kommentaren, kommer du til bloggen hennes. Det er noe av det pinligste jeg har sett.

Noen burde blitt beskyttet mot seg selv.

Hun har også "Thinspo"-innlegg med "visdomsord" som

"junk food you've wanted for an hour < The body you've wantet for years" .

Så, vi vet liksom hvor landet ligger.

Edit:

Manglet stor bokstav.

Endret 19. januar 2013 av Alice123

[Gjest Blur]

Om du trykker på navnet (Gina) til hun som skrev kommentaren, kommer du til bloggen hennes. det er noe av det pinligste jeg har sett.

Noen burde blitt beskyttet mot seg selv.

Hun har også "Thinspo"-innlegg med "visdomsord" som

"junk food you've wanted for an hour < The body you've wantet for years" .

Så, vi vet liksom hvor landet ligger.

La merke til det når du skrev. Thinspo... Så forferdelig sjukt.

[Alice123]

La merke til det når du skrev. Thinspo... Så forferdelig sjukt.

Hun har faktisk et innlegg med OVERSKRIFT "Thinspo". For reals.

Hun har også tallet 87 i bloggnavnet. Håper ikke det er fødselsåret hennes.

[Gjest Blur]

Hun har faktisk et innlegg med OVERSKRIFT "Thinspo". For reals.

Hun har også tallet 87 i bloggnavnet. Håper ikke det er fødselsåret hennes.

Er det rart jeg mister alt håp angående mennesker? Huff...

Så innlegget. Et viktig å være tynn og skinny. Og fit.

Nå får vi sikkert høre det fra henne og.

[Alice123]

Er det rart jeg mister alt håp angående mennesker? Huff...

Så innlegget. Et viktig å være tynn og skinny. Og fit.

Nå får vi sikkert høre det fra henne og.

Ser at hun henger ut en kollega og hennes barn, også

Edit:

Og hun har skrevet om oss på KG og denne diskusjonen! Hahaha, tror jeg må hente et glass vin til.

Endret 19. januar 2013 av Alice123

[Gjest Blur]

Ser at hun henger ut en kollega og hennes barn, også

Jeg skal lese bloggen nøye nå. Det et bare frekt. Enkelte mennesker skulle vært vernet mot seg selv...

[Emas]

Ett tips til deg, Lizbeth; tank over konsekvensene av valgene du tar - både når det gjelder å stifte familie, å utlevere deg, "tulle" med diagnoser, og hva annet du måtte finne givende.

Jeg har ikke lest bloggen din veldig ofte, men jeg har sett nettadressen din i kommentarfeltet hos mange, og det første som slo meg allerede da var at du hadde en utrolig lett holdning til det å ha anoreksi. Jeg skal ikke begi meg ut på tolkninger av hva du lider av, for som du selv sier; hvordan vet vi hva som er sant, og ikke sant? Det jeg kan fortelle deg, er at jeg, som tidligere anorektiker, synes det er utrolig trist at mennesker som deg, som spiller på diagnoser, senere velger å si at de ikke har diagnosen. De fleste som har det gram kunnskap om spiseforstyrrelser (ikke tilsiktet ordspill, nei), vet at mange spiseforstyrrede er redde for å bli ansett som en byrde, å ta for stor plass, å sulte seg/overspise for å få oppmerksomhet. Derfor gjør det meg rimelig forbanna når sånne som deg er så åpne om dette - for så å enten gå tilbake på det, eller å ha løyet om det. Det spiller ingen rolle om du har anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse, dersom du var så syk som du tidligere har påstått, må man ikke ha en mastergrad i psykologi for å skjønne at det tar tid å bli frisk. Du har selv skrevet at du var alvorlig syk i november, og nå, to måneder etter, er du symptomfri?

Du skriver på bloggen at dette barnet betyr alt for deg. Nå vet jeg ikke om du går i terapi, men dersom du ikke gjør det, få profesjonell hjelp. Det er vanskelig nok å være gravid, om man ikke har en diagnose i tillegg. Hvis du bryr deg om barnet sin velferd, mener jeg det eneste forsvarlige vil være å få profesjonell hjelp, dersom noe av det du har skrevet det siste året, faktisk er reelt. Bare du vet om det medfører riktighet, selvsagt.

En siste sak; hvis du tror denne nye attituden skal få barnevernet eller andre til å se mer positivt på deg, så vil jeg si at du har feilet ganske dypt. Å være syk er ikke nødvendigvis en svakhet. Mange ressurssterke mennesker blir syke, men det ressurssterke mennesker gjør, er å jobbe med seg selv. De gjemmer seg ikke bak unnskyldninger, og de forandrer ikke forklaringer når sykdommen ikke passer inn i livet deres; de tar ansvar. Jeg har overhodet ingen ekspertise innen barnevern, og skal ikke påberope meg noen kunnskap om hva de vurderer på grunnlag av, men en ting kan jeg si; hvis jeg som legfolk skulle si hvem jeg hadde vært mest bekymret for; en mor som var spiseforstyrret, men som ønsket hjelp under svangerskapet, kontra en mor som skrev om spiseforstyrrelser i lang tid, men så påsto hun var helt frisk, hadde jeg helt klart vært mest skeptisk til sistnevnte. Ikke bare fordi jeg syntes det var usannsynlig, men en del av det å være ressurssterk og å ta konsekvenser for sine egne valg, og sitt eget liv, handler faktisk om å innse sine "svakheter". Først da kan man gjøre dem om til styrker.

Jeg vet ikke hva som driver deg i bloggingen din, Lizbeth - om det er lesertall, oppmerksomhet, eller andre ting, men en ting bør du tenke over; alt du skriver nå vil bli lest i kontekst til hva du har skrevet før. Du har kanskje snudd svart til hvitt, men de fleste lesere er neppe så svart-hvitt i tankegangen. Leserne dine er kanskje unge, men jeg tror svært få av dem er dumme. Når man velger å ha en blogg, og å skrive så åpent om noe så privat som sykdom (som jeg mener man i prinsippet bør være restriktiv med), må man tåle at andre har synspunkter om en. At du nå anser deg selv som frisk, betyr ikke at alle andre gjør det.

Vil også minne om at ingenting forsvinner på internett. Hvis du er redd for å bli dømt nord og ned som mor (som det kan virke som), er det alltids forum med sitater, som her, som dukker opp. Det vil være rekonstruksjoner av bloggen i noen måneder (sidene ligger vel lagret i google), og mye, mye mer. I tillegg har man jo kommentarer du har skrevet til andre.

Det er ditt liv og din blogg, men et godt tips, både som blogger, person og menneske: vær deg selv. Ikke gjem deg bak en diagnose, en tilstand (gradviditet) eller andre ting. Folk er ikke dumme, og folk ser når noe ikke er ekte. Mange av bortforklaringene dine om sykdommen og din angst for oppkast framstår for de fleste som ganske tynne, fordi de fleste av oss vet at det skal mye til for å være ufør i så lang tid som du har vært. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men om du vil bli respektert, respekter deg selv. Vil du dele, så del. Vil du ikke dele, så la være å skrive ting som ikke stemmer. Ingen har sagt at du må skrive b fordi du har skrevet a. Vil du ikke ha fokus på sykdommen din, så ikke skriv at du aldri har vært syk og lignende, skriv om andre ting. Personlig tror jeg at det eneste du oppnår ved å så usikkerhet rundt sykdommen din, er mer fokus på den.

Jeg ønsker deg lykke til.

Uten tvil det beste innlegget eg har lest på kg, nokon sinne! Så enig i alt du skriv her!

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke beskrive hvor utrolig tragisk det er å lyve på seg en diagnose, hvis Lisbeth mener at det er det hun har gjort. For hva? Å få lesertall. I så fall håper jeg alle boikotter denne bloggeren. Ærlig talt, finnes det noe større lavmål? Å lyve om en sykdom for å gjøre seg selv interessant...

Jeg håper du gir en forklaring på dette, Lisbeth, for det eneste du gjør nå er å snakke deg inn i et nett av løgner. Hvis du har vært syk så lenge som du skriver, er det da åpenbart at du har en alvorlig lidelse.

Foreslår at du forteller sannheten hvis du vil sitte igjen med en viss troverdighet, tror det er svært få som kjøper disse såkalte forklaringene dine.

Anonym poster: 9732605f966b5a4d52ed4ae6a9ef7fc7

[miaw]

Jeg syntes mange i denne tråden her går for langt. ikke glem at hovedpersonen selv leser denne tråden,

[AnonymBruker]

Jeg syntes mange i denne tråden her går for langt. ikke glem at hovedpersonen selv leser denne tråden,

Jeg skal være enig i at mange er krasse mot henne, og under normale omstendigheter ville jeg reagert, men i dette tilfellet synes jeg hovedpersonen selv har bygget under, både ved å skrive motstridende innlegg på egen blogg og her inne.

Sannheten er ikke alltid noe man vil høre, men forhåpentligvis får denne tråden Lisbeth til å forstå at å påstå at alle andre misforstår og mistolker henne (selv om det er korrekt gjengivelse av ting hun selv har sagt), ikke er veien å gå hvis en vil sitte igjen med lesere.

Bloggeren er godt voksen, og vet hva hun har begitt seg ut på.

Anonym poster: 9732605f966b5a4d52ed4ae6a9ef7fc7

[miaw]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle vi skal sitte her og irritere oss sammen over denne jenta?Jeg får bare vondt av henne jeg, Jeg har aldri lest bloggen i mitt liv, og det spiller heller ingen rolle egentlig hva hun skriver om, men det er bare når jeg ser alle som skriver om henne, og jeg vet hun leser det, da får jeg vondt inni meg.

Jadajada, vet hun har lagt ut detaljer om livet sitt på bloggen osv. men tenk litt dere om da, før folk blir såret.

Innlegget er ryddet for sitering av slettet innlegg.

Yvonne (mod)

Endret 20. januar 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Får håpe hun ikke blir av de mange som kaster opp under svangerskapet da..

Anonym poster: 13e8fe99f7fb16f00b1cb1b88dcaa102

[Gjest Vampen]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle vi skal sitte her og irritere oss sammen over denne jenta? Jeg får bare vondt av henne jeg, Jeg har aldri lest bloggen i mitt liv, og det spiller heller ingen rolle egentlig hva hun skriver om, men det er bare når jeg ser alle som skriver om henne, og jeg vet hun leser det, da får jeg vondt inni meg.

Jadajada, vet hun har lagt ut detaljer om livet sitt på bloggen osv. men tenk litt dere om da, før folk blir såret.

Jeg er helt enig. Denne, og de andre bloggetrådene, er lavmål. Det er ikke matnyttig kritikk, men skadefro sladring og drittslenging.

[Gjest Izabella]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle vi skal sitte her og irritere oss sammen over denne jenta? Jeg får bare vondt av henne jeg, Jeg har aldri lest bloggen i mitt liv, og det spiller heller ingen rolle egentlig hva hun skriver om, men det er bare når jeg ser alle som skriver om henne, og jeg vet hun leser det, da får jeg vondt inni meg.

Jadajada, vet hun har lagt ut detaljer om livet sitt på bloggen osv. men tenk litt dere om da, før folk blir såret.

Vet du, jeg kunne til en viss grad vært enig i resonnementet ditt hvis vi snakket om en ung blogger, type 14-15 år, som ikke visste bedre. Personlig irriterer jeg meg ikke over dama, som nevnt, kun fulgt bloggen de siste dagene, men å bevisst lyve/manipulere som Lizbeth gjør, og med den hensikt å tjene penger (les: klikk = penger for bloggere), er det mange som reagerer på.

Denne saken gir visse assosiasjoner til hun kreftsyke Marthe. Lisbeth har aldri svindlet noen i form av pengeinnsamling, og hun har nok hatt en sykdom, men hvis det, som Lisbeth sier, stemmer at hun ikke har vært syk, og har overdrevet sykdommen, har hun skapt en blogg på uriktig grunnlag.

Mange som leser slike blogger er psykisk syke, spiseforstyrrede, unge jenter, og jeg tror mange vil bli skuffet når de finner ut at Lisbeth tydeligvis ikke har vært så syk som hun ga inntrykk for.

Selvfølgelig er det trist på Lisbeth, hele denne saken er jo bare tragisk, men hun er over tjue, og ser på seg selv som voksen nok til å få barn, og har valgt å ha en offentlig blogg: da ser jeg ingenting galt i at folk diskuterer henne på en kritisk måte. (Les kritisk, ikke mobbende...) Men de fleste innleggene i denne tråden (som jeg har lest iallfall, mulig den har blitt moderert), har vært kritiske, ikke mytebaserte eller typisk nettmobbing. Dette er en smørje Lisbeth har laget selv, og hun fortsetter å smøre på, dessverre.

Edit: Endret et ord; nyanser til assosiasjoner. Må ha gått raskt da jeg skrev...

Endret 20. januar 2013 av Izabella

[miaw]

Det du sier i ditt siste innlegg Izabella har jo selvsagt kritikkverdig, men det er veldig mye annet som blir skrevet her og.

Det er mange folk idag som går i den fella at man utleverer seg på nettet. Jeg tror bare ikke det kommer noe som helst godt ut av å delta i sånne forum og diskutere personen det gjelder. Grensen mellom "saklig kritikk" og usaklig kritikk" er hårfin og til slutt forsvinner den grensen helt..

[Gjest Izabella]

Det du sier i ditt siste innlegg Izabella har jo selvsagt kritikkverdig, men det er veldig mye annet som blir skrevet her og.

Det er mange folk idag som går i den fella at man utleverer seg på nettet. Jeg tror bare ikke det kommer noe som helst godt ut av å delta i sånne forum og diskutere personen det gjelder. Grensen mellom "saklig kritikk" og usaklig kritikk" er hårfin og til slutt forsvinner den grensen helt..

Da foreslår jeg at du leser de andre innleggene mine, for det er kun dette jeg har kritisert i de innleggene jeg har skrevet.

Hvis man skal bruke argumentet "hva som er godt å engasjere seg i", er det vanskelig å si hva man kan diskutere. Personlig mener jeg ikke at det er riktig å henge ut folk, men når noen, av egen fri vilje utleverer seg selv, og starter en blogg med et budskap de etterpå går tilbake på, synes jeg det burde være rom for å stille kritiske spørsmål, uten at man nødvendigvis ønsker vedkommende alt ondt.

Påstandene om at hun umulig kan være syk fordi hun ikke er tynn nok, at hun neppe blir en god mor etc., mener jeg er latterlige og usaklige, men det har jeg, som nevnt xx antall ganger før, ikke støttet. Jeg støtter saklig kritikk. Hvis vi ikke skal kritisere fordi vi er redde for persondebatt, hadde det blitt en form for sensur; bloggerne sensurerer jo en del kommentarer på bloggen sin - det gjelder også Lisbeth. Og det må være rom for å diskutere negative aspekter ved henne når hun selv har vært så åpen om det.

Selv etter debatten tok av fortsetter hun å skrive lange forsvarsinnlegg og kommentarer her, uten å egentlig tilføre noe, siden det er mange motstridende budskap i det hun sier. Jeg håper at Lisbeth leser innspillene som har kommet, og gir et ordentlig svar på bloggen sin. Det eneste hun oppnår nå, er å miste troverdighet og lesere. Jeg tviler på at det er det hun ønsker.

[Gjest KeiraK]

Jeg tror bare ikke det kommer noe som helst godt ut av å delta i sånne forum og diskutere personen det gjelder. Grensen mellom "saklig kritikk" og usaklig kritikk" er hårfin og til slutt forsvinner den grensen helt..

Hvor mener du at man bør diskutere bloggere, da, hvis man ikke kan diskutere dem på et diskusjonsforum? Mange er restriktive med å godkjenne kommentarer på bloggene sine. Jeg har aldri kommentert denne bloggen, så kan ikke uttale meg om hvorvidt vedkommende blogger er det, eller ikke.

Jeg skrev i utgangspunktet et innlegg i tråden fordi jeg ønsket å komme med konstruktive innspill til Lizbeth. Selvfølgelig er det punkter (som i og for seg selv kan sees på som negative), men jeg tror jeg, og mange med meg, ønsker å gi konstruktive tilbakemeldinger til bloggere som strekker seg utover "håret ditt er så vakkert <3."

En ting er vi enige om miaw, og det er at ingen av oss liker den baksnakkekulturen som har oppstått i kjølvann av blogg-boblen. Stadig flere bloggere blir trakassert og mobbet, det er selvfølgelig ikke greit. Fotballfruetråden som var her inne en periode er et godt eksempel på det. Samtidig mener jeg at de spørsmålene og problemstillingene som reises i denne debatten er av en annen, og mer grunnleggende viktig karakter. Jeg ser ikke helt den samfunnsnyttige verdien i å diskutere FFs interiørstil, men jeg ser verdien i å sette spørsmålstegn ved bloggere som påstår at de fronter visse verdier og erfaringer, for så å mene noe annet, med en gang livet tar en vending som ikke passer inn i bildet de har skapt.

Du spør "hva godt kommer det ut av det?" Mitt svar på det er at bloggere, som alle andre, har ansvar for det de skriver. Hvis de kommer med uriktige opplysninger, bør de kunne konfronteres. Forhåpentligvis forstår de at folk tar til seg det de leser, og at selv om det for dem er glemt fem uker frem i tid, tenker ikke leserne på samme måte. Flere debattanter nevner også elementer som i mine øyne er relevante. Lizbethosnes.com har sponserer, og hun har en egen side der hun henvender seg til sponsorerer - det vil si at Lizbeth får betalt for bloggingen sin. Altså, hun har en -kommersiell- interesse, og bloggen er for henne business. Hun har blant annet laget grupper på ulike fora for å skaffe seg og andre blogger som blir medlem flere lesere, så det er tydelig at bloggingen er business for henne. Ingenting galt i det, men hvis du gjør noe profesjonelt, og gjør det på en dårlig/feil måte, må du tåle å høre det.

Jeg mener altså at bloggere som velger å drive kommersielt velger å stille seg enda mer åpen for kritikk, for da handler det ikke bare om dem som privatperson lenger. Da er de også profesjonelle (så kan man selvfølgelig diskutere hvor profesjonelle de er, men det synes jeg er mindre relevant.) En siste sak som jeg synes er greit å ha i bakhodet er at bloggen er bloggerenes eget "nettmagasin." Her skriver de om hva de måtte ønske. Lizbethosnes har fra første dagen av frontet seg med en linje som går på at bloggen handler om livet med anoreksi. Bloggen har blitt frontet åpent og mye.

Når det nå påstås, fra Lizbeth selv, at dette var PR-stunt, at hun egentlig ikke var så syk, synes jeg det er naturlig at det oppstår diskusjoner og at enkelte blir kritiske. I mine øyne er det ikke bare naturlig, det er også nødvendig. Husk at bloggere har stor påvirkningskraft, derfor bør de også vite at løgner, skjult sponsing etc. følges med på.

[Lizbeth]

Jeg håper dere tar dere tid til å lese innlegget jeg la ut tidligere: http://lizbethosnes.com/svosj-frisk-eller-var-det-egentlig-sa-enkelt/

Dersom dere ikke ønsker å lese hele innlegget, kan jeg skrive noen sitater fra det her:

"Ribbeina som stakk så godt ut av kroppen min at det gjorde vondt å ligge på madrassen uten å ha en og en halv dyne under kroppen – og en halv til å dekke kroppens overside, var en drøm for meg å se på. Jeg kunne ta rundt beina, holde på de og måle om de var blitt mer eller mindre synlige. Nå vel, det sier seg selv at mitt syn på alt som har med kropp å gjøre var blitt ødelagt." Her skriver jeg at jeg har hatt det vanskelig med mat og kropp, er dette noe som tyder på at jeg nå liksom har sagt at jeg aldri har vært syk? Nei, jeg skriver her at jeg var svært syk tidligere.

"Hvordan kunne jeg plutselig, helt ut av det blå, hoppe opp en morgen og tenke at jeg er frisk? Jeg kunne selvfølgelig ønske at det var sannheten – men det var det dessverre ikke. Jeg har kjempet jeg, og det utrolig lenge også." Her skriver jeg at jeg ikke plutselig ble frisk, men at jeg har kjempet i svært lang tid for å bli frisk.

"For hver eneste bit jeg tok, for hvert eneste strøk med smør på skiva og for hvert eneste gram vekten avslørte at jeg hadde gått opp, tenkte jeg på babyen vår. Babyen som en eller annen gang i fremtiden skulle plasseres i magen min og bli vår største kjærlighet i verden. Det var vanskelig, det var det. Jeg var jo ikke en gang gravid, så hvorfor skulle jeg orke å stresse med «alt dette med mat og annet dritt» før jeg i det hele tatt ble gravid?!" Her forklarer jeg hvor vanskelig det var for meg å skulle kjempe med nebb og klør mot denne sykdommen - som jeg for så vidt ikke har sagt at jeg IKKE har - allerede før jeg ble gravid. Det jeg mener her at jeg og min samboer hadde et stort ønske om å få barn en gang, men for å i det hele tatt få et barn til verden måtte jeg bevise at jeg var en god mor allerede da - om det å være tynn og ikke spise betydde mer for meg enn tanken på et barn, var jeg ikke egnet som mor i mitt hode.

"Selv om jeg ikke var gravid nå, var vi begge enige om at jeg skulle bli det en dag. Derfor måtte jeg bevise for meg selv, og for vår lille skatt som en dag skulle finnes, at det var verdt det. Om jeg ikke ønsket et barn så sterkt at det var verdt å trosse spiseforstyrrelsene, var jeg ikke egnet som mor i det hele tatt – slik var min tankegang. Kunne jeg ikke ofre denne delen av livet mitt for et barn, viste jeg ikke annet enn at jeg var for umoden og for lite voksen til å i det hele tatt tenke tanken på å bli gravid i løpet av de første ti årene. Slik var min tankegang, og det var det som holdt meg gående." Her poengterer jeg det jeg skrev i innlegget over - nok en gang for at mine lesere skal kunne se med egne øyne hvor mye dette barnet betyr for meg, og for oss, selv før det ble unnfanget.

[Lizbeth]

Jeg vil også si at jeg har hatt spiseforstyrrelser i svært mange år, og i de første årene var jeg som de fleste av dere tenker når man hører ordet anorektiker; gjemte meg i store klær, skjulte sannheten, skjøv mat under bordet til hundene når ingen så på for å slippe å spise, løy og sa at jeg allerede hadde spist og i det hele tatt skjulte sannheten så godt jeg kunne. Når det først ble oppdaget (av min daværende kjæreste, som jeg logisk nok tilbragte en hel del tid med) forsøkte jeg å lure meg unna da også. Han snakket med foreldrene mine, la frem om sine bekymringer, og det ble et eneste stort spetakkel med legebesøk, psykologer, medisiner og kostholdsplan. Det var på randen til innleggelse, men foreldrene mine var bestemte på at de skulle gjøre alt de kunne for å hjelpe meg selv - så jeg "slapp unna" (per i dag kan man jo lure på om det var riktig avgjørelse av foreldrene mine, men det er jo en annen diskusjon).

Jeg vil virkelig ikke fremstå som verken oppmerksomhetssyk eller noe av det andre dere presterer å kalle meg. For meg er ærlighet og åpenhet fryktelig viktig, det har jeg lagt stor vekt på i de siste årene. Jeg har selv vært den som skulle skjule alt, ikke snakke med noen og aldri åpne meg for noen. Med bloggen min har målet vært å vise at det er greit å ha det vanskelig, og at det er greit å være åpen om det - selv om det tok meg svært mange år å bli det. "Alle" i nærområdet mitt fant ut av at jeg var syk, og de fleste diktet opp historier og annet som gjorde at jeg virkelig ønsket å vise de alle hvordan det EGENTLIG var. "Sannheten" de hadde diktet opp var så utrolig mye verre enn det som egentlig var tilfelle; dermed kom bloggen inn i bildet.

Jeg syns det blir for dumt at jeg må forsvare meg selv her, men jeg føler helt ærlig ikke at jeg har noe valg nå. Å lese hva dere skriver om meg, er som å lese om en helt annen person enn nettopp MEG.

Om dere har spørsmål vil jeg mer enn gjerne svare på de, og jeg er sikker på at dere får mye mer ut av det enn å skulle blande dere inn i mitt liv så voldsomt som dere gjør uten å ha noe som helst saklig å komme med. Takk!

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om å rakke ned på noen som ikke er perfekte, men som lyver til leserne sine, enten om at hun er syk, eller om at hun ikke er det.

Hvis en ikke vil fortelle alt vil de fleste forstå det, men det kan gjøres på så mange bedre måter enn å lyve.

NETTOPP!

Anonym poster: 80ec2022e864864da7f1e35110a11009