Bestemoren er syk, - på sykehuset

[AnonymBruker]

Bestemoren til min samboer har ligget med lungekreft. Han fikk vite litt etter sommeren at hun hadde kreft, men fikk ikke vite før nå for noen dager siden åssen type kreft det var. Idag kom hans far ned hit en tur for å ta han med ut, mens de satt her inne sier faren at bestemoren hans har havnet på sykehuset. Hun hadde ligget med en forkjølelse lenge, og de var redd hun hadde svineinfluensa. Hun ligger nå på intensiv-avdeling.

Min samboer er ikke svært åpen av seg, og ikke lett å snakke med om slike ting. Har selv en mormor som døde av lungekreft for snart to år siden. Noe som var veldig hardt for meg, og som jeg har fortalt han mye om (han kjente også henne) Så han vet jeg har vært igjennom det samme, men samtidig vet jeg ikke helt hva jeg skal si til han. Har jo sagt jeg er her om han vil snakke, men det virker ikke som om han reagerer så veldig på dette i det hele tatt. Han virker litt ''kald'' mot det hele. Reaksjonen hans når faren sa at hun var på sykehuset var ''å ja, ja det er vel ikke så ille med svineinfluensa vel'' Samtidig som jeg vet at han vet hvor ille det kan gå.

Han har et nært forhold til bestemoren, og jeg forstår godt at han syntes det er vanskelig å snakke om.

Så mine spørsmål utenom dette er:

* Er det verre å ha svineinfluensa når du har lungekreft? Ettersom hun er på intensiv kan det umulig være bra? Eller er det normalt?

*Er det noe jeg kan si/gjøre for at han skal vite at jeg virkelig er her, at han kan snakke med meg?

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

[Gjest Yellow Taxi]

* Er det verre å ha svineinfluensa når du har lungekreft? Ettersom hun er på intensiv kan det umulig være bra? Eller er det normalt?

Selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Kan du utdype det litt mer? Hva som kan skje? Komplikasjonene det kan medføre etc?

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

[Gjest Gjest]

Ja det er farligere. Alle som har nedsatt allmenntilstand som kreftpasienter, aidsyke ol tåler sykdommer som lungebetennelse, influensa etc mye dårligere siden immunforsvaretcderes er på bånn. Min far har kreft og enclingebetennelse kan få fatale følger for han

[Gjest Gjest]

Ts: ho kan dø rett og slett om immunforsvaret er dårlig. Går ho på cellegift eller stråling har ho mest sannsynøig svært dårlig immunforsvar

[Gjest Mrs. Random Nick]

Eldre mennesker er vel også mer i faresonen i forhold til svineinfluensa?

[AnonymBruker]

Takker for en masse fine svar, selv om de ikke var det jeg hadde håpet på. Skulle vel ønske det var mildere ''dom'' over dette...

Jeg prøvde å snakke med han nå, forklarte at det var farlig. Han bare tøyser det bort, smiler litt, ler, snakker om noe annet med en gang. Sier at jeg ikke skal si sånt, at han ikke vil vite.

Har prøvd å forklare at han kan snakke med meg, at jeg er her. Og at han faktisk må forstå at det kan gi et veldig dårlig utfall, men han vil ikke vite da. Kan si jeg forstår han, for den situasjonen han er i er langt ifra enkel. Men da vet han ihvertfall at jeg er her..

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

[Havbris]

Dette må han takle på sin måte. Han er sikkert redd, og redsel kan komme til uttrykk på mange måter. Ikke mas med å fortelle at du er tilstede etc. Det vet han nok.

[Gjest Gjest]

*Er det noe jeg kan si/gjøre for at han skal vite at jeg virkelig er her, at han kan snakke med meg?

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

Det har du jo sagt :-) Og han vet det nok. Nå må du bare gi ham frihet og rom til å velge om han vil benytte seg av tilbudet ditt eller ikke. Det er mange som ikke vil prate når det skjer noe vanskelig, folk er forskjellige :-) At han ikke prater om det, betyr ikke at han ikke takler sykdommen på en dårlig måte, eller at dere ikke har et bra forhold fordi han ikke åpner seg. Bare vær snill med ham i hverdagen og la ham få takle det på sin måte.

[Cata]

Han bare tøyser det bort, smiler litt, ler, snakker om noe annet med en gang. Sier at jeg ikke skal si sånt, at han ikke vil vite.

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

La ham få lov å ti stille. Han er lei seg og vil ikke snakke for mye om det.

[AnonymBruker]

Takker for en masse fine svar, selv om de ikke var det jeg hadde håpet på. Skulle vel ønske det var mildere ''dom'' over dette...

Jeg prøvde å snakke med han nå, forklarte at det var farlig. Han bare tøyser det bort, smiler litt, ler, snakker om noe annet med en gang. Sier at jeg ikke skal si sånt, at han ikke vil vite.

Har prøvd å forklare at han kan snakke med meg, at jeg er her. Og at han faktisk må forstå at det kan gi et veldig dårlig utfall, men han vil ikke vite da. Kan si jeg forstår han, for den situasjonen han er i er langt ifra enkel. Men da vet han ihvertfall at jeg er her..

Anonym poster: d2a9a0dfcf74aff948d20a69cb6346bb

Ikke mas så jævlig på han, han må få håndtere dette på sin måte. Dette er ikke nødvendigvis så mye å snakke om for han. Jeg har en kreftsyk bestefar, og jeg vet jo at han kommer til å dø i løpet av noen år, men han er en gammel mann, og det er sånn livet er. De siste årene har det vært så mye operasjoner og sykehusopphold at jeg kan ikke begynne å tenke krise hver eneste gang. Så får jeg heller bli lei meg den dagen han dør, og inntil videre er jeg bare glad for hver gang jeg får sett han i live.

Anonym poster: a5ba31c858ace57d2e5f4f15cf259b79

[Krysanti]

Ingen kan sette en standard for hva andre mennesker skal føle i slike situasjoner. Det er lov til å bli veldig lei seg og redd, lov til å bli litt lei seg og det er lov til å ikke føle så veldig mye rundt det også. At du hadde det på en måte da du var i en lignende situasjon betyr ikke at han føler det samme, eller har behov for det samme. La han være i fred nå, han vet du er der for han, og la han håndtere og forholde seg til situasjonen på sin måte.