Utenlandsk navn - ingen jobb?

[AnonymBruker]

Flere steder legges arbeidssøkere med navn av utenlandsk opprinnelse neders i bunken. De med norsk navn skal prioriteres. Hvorfor et det egentlig slik? Kjenner jeg blir litt lei meg på min sønns vegne da han har et navn som er av utenlandsk opprinnelse. Jeg er 100% norsk, mens far har foreldre fra Asia. Far har selv kun bodd i Norge og er norsk på den måten at det er her han er født og oppvokst. Kommer vår sønn aldri til å få oss jobb da? Hvorfor skal det være slik? Det er jo sånn at faktisk sånn at mange av de som ikke er etnisk norske er mye flinkere på skole og i arbeidslivet. Skulle jo tro at arbeidsgiver ville ansatt de med best forutsetninger for å utføre arbeidet å best mulig måte.

Anonym poster: 3dfba32cefe645e790df95cf309f7589

Nordiske og europeiske innvandrere tror jeg ikke har det samme problemet, er selv utenlandsk og er aldri blitt møtt med fordømmer pga. navnet mitt. Har stort sett fått de jobbene jeg har ønsket meg.

Men jeg forstår godt norske arbeidsgivere, spesielt i mindre bedrifter - som er skeptiske til utlendinger. Vi ser nå hvordan muslimene herjer i Algerie.....og ellers er alt slik når det gjelder "våre nye landsmenn", unntatt på Migropolis.......der er jo alt bare fryd og gammen, blandet med hvor ekle nordmenn er som "ikke" syr nok tykke puter under ræva på vedkommende.

Det er bare å stå på, jobbe, vise guts og initiativ. De av oss innvandrere som gjør det lykkes i Norge som og andre plasser. Å syte er vi alt for flinke til, og det er ingen som gidder å høre på det mere.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

[Binta Ba]

Nordiske og europeiske innvandrere tror jeg ikke har det samme problemet, er selv utenlandsk og er aldri blitt møtt med fordømmer pga. navnet mitt. Har stort sett fått de jobbene jeg har ønsket meg.

Men jeg forstår godt norske arbeidsgivere, spesielt i mindre bedrifter - som er skeptiske til utlendinger. Vi ser nå hvordan muslimene herjer i Algerie.....og ellers er alt slik når det gjelder "våre nye landsmenn", unntatt på Migropolis.......der er jo alt bare fryd og gammen, blandet med hvor ekle nordmenn er som "ikke" syr nok tykke puter under ræva på vedkommende.

Det er bare å stå på, jobbe, vise guts og initiativ. De av oss innvandrere som gjør det lykkes i Norge som og andre plasser. Å syte er vi alt for flinke til, og det er ingen som gidder å høre på det mere.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

Mener du virkelig at det som skjer i Algerie er noe muslimer verden over skal stå til ansvar for?

Er nettopp sånne holdninger som er problemet.

[Binta Ba]

At ting burde være er ikke det samme som at ting er sånn...

Og ting vil heller ikke endres om man godtar urettferdighet.

[AnonymBruker]

Jeg tror at dersom man skal lykkes i det norske jobbmarkedet må man

- forstå norsk kultur (det hjelper ikke at du er født i Norge og bodd hele livet ditt i Norge, det er regionale forskjeller her). Vit hva du skal snakke om, hvordan du skal te deg og kle deg. Hold religionen din for deg selv (nordmenn flest mener det er en privatsak).

- Sørg for å ha et nettverk bestående av nordmenn. I Norge er det ikke den flinkeste som får stipendiat/jobb, men den som har de rette kontaktene og det rette trynet. Består nettverket ditt av somaliere og pakistanere, taper du.

- Ikke forvent at du skal ha hele karriereforløpet ditt i Oslo, Bergen eller Stavanger. De fleste ferske på jobbmarkedet må reise til utkantene for å få erfaring. Etter noen år kan du konkurrere om jobbene i de større byene.

Så der.

Anonym poster: 2472d87b26c82d263c105d677dbaa05f

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at det som skjer i Algerie er noe muslimer verden over skal stå til ansvar for?

Er nettopp sånne holdninger som er problemet.

Ja jeg mener det og vi skjer ellers hva dette folkeslaget og denne religionen beriker oss med her i Norden. Svært lite positivt, om noe.

Synd det er slik, men noen vet ikke sitt eget beste.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

[Gjest Amber Rose]

Vet ikke om det stemmer, men da jeg og samboeren skulle finne navn til babyen vår valgte vi et veldig norsk navn, nettopp fordi at han ikke skal få noe problemer med å søke jobb pga navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

[AnonymBruker]

Jeg tror at dersom man skal lykkes i det norske jobbmarkedet må man

- forstå norsk kultur (det hjelper ikke at du er født i Norge og bodd hele livet ditt i Norge, det er regionale forskjeller her). Vit hva du skal snakke om, hvordan du skal te deg og kle deg. Hold religionen din for deg selv (nordmenn flest mener det er en privatsak).

- Sørg for å ha et nettverk bestående av nordmenn. I Norge er det ikke den flinkeste som får stipendiat/jobb, men den som har de rette kontaktene og det rette trynet. Består nettverket ditt av somaliere og pakistanere, taper du.

- Ikke forvent at du skal ha hele karriereforløpet ditt i Oslo, Bergen eller Stavanger. De fleste ferske på jobbmarkedet må reise til utkantene for å få erfaring. Etter noen år kan du konkurrere om jobbene i de større byene.

Så der.

Anonym poster: 2472d87b26c82d263c105d677dbaa05f

For noe tull.

Jeg passerer alle dine kriterier, men så lenge jeg har et utenlandsk navn,kommer jeg ikke til å få sjansen til å vise at jeg forstår den norske kulturen, snakker flytende, kler meg ordentlig, er ateist, osv. Hva hjelper det når navnet er det eneste de ser på?

Hvorfor gir man da, som foreldre, barnet sitt et utenlandsk navn når man VET at dette kan bli et problem?

Han får ta seg et nytt mellomnavn når han blir eldre, og bruke det i søknadene istedenfor sitt opprinnelige. Verre er det ikke

Dette minner meg om læreren som ba studenter som ble mobbet om å slutte å oppføre seg "homo". Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt min unge utenlandsk navn,men det fjerner nok ikke problemet.

Det må være en utrolig trist følelse. Alle vil føle seg velkomne og at de passer inn, og når de prøver så hardt i det eneste landet de kjenner til, er de i tillegg nødt til å fjerne navnet sitt, og bevist gi et annet navnet til barnet. Jeg hadde blitt deprimert.

Anonym poster: 07f39f6e5c99200cebb59e7a5335a815

[AnonymBruker]

Vet ikke om det stemmer, men da jeg og samboeren skulle finne navn til babyen vår valgte vi et veldig norsk navn, nettopp fordi at han ikke skal få noe problemer med å søke jobb pga navnet kanskje ikke høres så norsk ut.

Det var et lurt valg av Dere, men husker en gang jeg kalte inn person til intervju om en stilling i et regnskapsbyrå. Vedkommende hadde et meget solid norsk for- og etternavn. Så dukket det opp en blåsvart mann fra "svarteste" Afrika, som snakket meget gebrokkent, hadde heller ikke kvalifikasjonene.

Viste seg etter hvert at attester og vitnemål var forfalsket, det fant jeg ut etter å ha sjekket "referansene", som riktig nok var noen kompiser til vedkommende.

Vi valgte å politianmelde vedkommende og han fikk 6 mnd. betinget fengsel, med 2 års prøvetid og 6000 kr. i bot.

Vi syntes han brukte mye av vår tid, og tenkte det var rett og rimelig å sette en liten støkk i vedkommende, slik at andre arbeidsgivere slipper lignende episoder.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

[Gjest meh]

Arbeidsgiver vil ikke risikere å ende opp med å ansette en som ikke er tilstrekkelig integrert eller snakker god nok norsk, i det en er ansatt så er det ofte ingen vei tilbake grunnet oppsigelsesvernet.

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver vil ikke risikere å ende opp med å ansette en som ikke er tilstrekkelig integrert eller snakker god nok norsk, i det en er ansatt så er det ofte ingen vei tilbake grunnet oppsigelsesvernet.

Du har så rett, og det er avsporing å kalle arbeidsgivere for rasister fordi de har rammevilkår de må forholde seg til.

Selvfølgelig alltid mulig å kvitte seg med en arbeidstaker, som ikke gjør jobben sin, er vanskelig å ha med å gjøre. Men det er en tidskrevende og kjedelig prosess.

Best er å finne den riktige personen med en gang, kan jo være en utlending for den saks skyld.

Det er kostbart å feile i en ansettelsesprosess. Det er en dårlig situasjon for den som blir ansatt og bedriften.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

[AnonymBruker]

Jeg tror at dersom man skal lykkes i det norske jobbmarkedet må man

- forstå norsk kultur (det hjelper ikke at du er født i Norge og bodd hele livet ditt i Norge, det er regionale forskjeller her). Vit hva du skal snakke om, hvordan du skal te deg og kle deg. Hold religionen din for deg selv (nordmenn flest mener det er en privatsak).

- Sørg for å ha et nettverk bestående av nordmenn. I Norge er det ikke den flinkeste som får stipendiat/jobb, men den som har de rette kontaktene og det rette trynet. Består nettverket ditt av somaliere og pakistanere, taper du.

- Ikke forvent at du skal ha hele karriereforløpet ditt i Oslo, Bergen eller Stavanger. De fleste ferske på jobbmarkedet må reise til utkantene for å få erfaring. Etter noen år kan du konkurrere om jobbene i de større byene.

Så der.

Anonym poster: 2472d87b26c82d263c105d677dbaa05f

Du har mange gode poeng her.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

[AnonymBruker]

Mener du virkelig at det som skjer i Algerie er noe muslimer verden over skal stå til ansvar for?

Er nettopp sånne holdninger som er problemet.

Problemet er de som mener islams inntreden i Norge og eller i Vest-Europa ikke er et problem.

Anonym poster: eff859d7df284b38a139ee245dbdd796

[Binta Ba]

Ja jeg mener det og vi skjer ellers hva dette folkeslaget og denne religionen beriker oss med her i Norden. Svært lite positivt, om noe.

Synd det er slik, men noen vet ikke sitt eget beste.

Anonym poster: 86e5ee7789696fbd43360e6301436ed6

Hjelpes..en muslim er ikke ansvarlig for en annen muslims handlinger. Jeg er ikke ansvarlig for hva andre agnostikere gjør, og presten i Vålerenga kirke er ikke ansvarlig for de som er kristne, og det de eventuelt gjør galt.

Det blir for dumt.

Problemet er de som mener islams inntreden i Norge og eller i Vest-Europa ikke er et problem.

Anonym poster: eff859d7df284b38a139ee245dbdd796

Det var ikke et svar.