Kjæresten sliter psykisk, jeg blir sliten av det

[Gjest Tomas]

Vi har vært sammen i ett år og åtte måneder og jeg visste hun slet psykisk når jeg gikk inn i forholdet. Hun er til tider deprimert og sliter med selvbilde. Jeg har merket i det siste at dette og spesielt i periodene hvor hun er deprimert blir jeg mer og mer sliten og lettere irritabel. For noen uker siden mens hun var deprimert, var det noe hun spurte meg om, jeg svarte, hun hørte ikke og spurte igjen. Jeg svarte veldig surt tilbake og sa hun måtte lære seg å høre etter. Hun blir veldig emosjonell i disse periodene også, så hun begynte å gråte. Etter noen minutter gikk det opp for meg hva jeg hadde svart og gjort og jeg sa unnskyld og sa jeg hadde hatt en dårlig dag.

Hun har sagt til meg at hun setter stor pris på at jeg stiller opp i disse periodene og at hun skjønner at det kan være vanskelig til tider og at hun kanskje er litt kravstor i disse periodene. Hun sier til og med at hun håpet å kunne bli like sterk som meg en dag (psykisk). Jeg blir utrolig rørt når hun sier dette, men jeg har merket i det siste at jeg som sagt blir veldig sliten og irritabel i disse periodene. Jeg elsker henne og setter pris på henne, men så merker jeg at jeg blir mer og mer sliten og jeg vil på ingen måte svikte henne. Jeg vil fortsatt være kjæresten hennes, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal være det og samtidig ikke sltie ut meg selv.

Hun er forresten 22 år og jeg er 21. Jeg trenger virkelig noen råd.

[Gjest Eeris]

Jeg høres ut som den jenta du beskriver, og jeg har en kjæreste som er akkurat som deg. Han blir fort sliten av meg og blir til tider lettere irritabel. Når jeg merker han blir det, tar jeg litt avstand å gir han litt pusterom. Dere må være flinke til å prate sammen om det, å finne løsninger på ting sammen. Hjelp henne med å komme til feks en psykolog så du ikke blir hennes hobbypsykolog.

[Gjest Darthoven]

Vi har vært sammen i ett år og åtte måneder og jeg visste hun slet psykisk når jeg gikk inn i forholdet. Hun er til tider deprimert og sliter med selvbilde. Jeg har merket i det siste at dette og spesielt i periodene hvor hun er deprimert blir jeg mer og mer sliten og lettere irritabel. For noen uker siden mens hun var deprimert, var det noe hun spurte meg om, jeg svarte, hun hørte ikke og spurte igjen. Jeg svarte veldig surt tilbake og sa hun måtte lære seg å høre etter. Hun blir veldig emosjonell i disse periodene også, så hun begynte å gråte. Etter noen minutter gikk det opp for meg hva jeg hadde svart og gjort og jeg sa unnskyld og sa jeg hadde hatt en dårlig dag.

Hun har sagt til meg at hun setter stor pris på at jeg stiller opp i disse periodene og at hun skjønner at det kan være vanskelig til tider og at hun kanskje er litt kravstor i disse periodene. Hun sier til og med at hun håpet å kunne bli like sterk som meg en dag (psykisk). Jeg blir utrolig rørt når hun sier dette, men jeg har merket i det siste at jeg som sagt blir veldig sliten og irritabel i disse periodene. Jeg elsker henne og setter pris på henne, men så merker jeg at jeg blir mer og mer sliten og jeg vil på ingen måte svikte henne. Jeg vil fortsatt være kjæresten hennes, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal være det og samtidig ikke sltie ut meg selv.

Hun er forresten 22 år og jeg er 21. Jeg trenger virkelig noen råd.

Høres jo ut som om DU er minst like emosjonell?

[Gjest tomas]

Glemte å nevne at hun går til psykolog og jeg er vanligvis ikke sånn. Det var det som var poenget at det var ulikt meg.

- TS

[AnonymBruker]

Det er lett at når 1 av partene i et forhold sliter psykisk, så vil det slite på forholdet som enhet. Det er bra at hun går til psykolog. Det er også viktig at hun skjønner at hun ikke kan involvere deg for mye i hennes problemer, når de er så store som de er nå. Det at hun sier at hun setter pris på at du stiller opp er jo veldig bra! Hvis du virkelig er glad i henne, så må du nok bare lære deg å tåle sånne perioder. Bit i deg irritasjonen, eller forklar henne at du trenger litt space. Understrek at det ikke er pga at du er usikker på forholdet, men at noen ganger så trenger man bare litt tid for seg selv. Det er helt menneskelig. Skjønner at det ikke er så lett når hun er så emosjonell da.. Kanskje du skal be henne snakke med psykologen om hvordan dere kan løse dette med samliv og depresjon?

Anonym poster: 6bb959ef70a3e1794d5eb7394e31063e

[lillevill]

Det er ikke lett å være deprimert, men det er viktig at hun fatter at hun ikke kan legge ansvar over på deg. Med andre ord, det er ikke slik at du skal si det rette. Det er hennes ansvar å tenke det rette, og om hun ikke greier det så må psykologen hjelpe henne med det.

[bebisss]

Om hun har tider der hun er deprimert og emosjonell så er vell de tidene hun trenger deg mest som kjæreste? ikke at du trekker deg unna. Det er slik dere må snakke om. Det er viktig for henne at hun har en kjæreste som er der når hun sliter mest, og ikke bjeffer tilbake på henne.

Min veninne slet psykisk da hun traff typen sin, hun fortalte om problemet da de først ble sammen, og han har stilt opp og vært hennes støttespiller gjennom alle problemene hennes, de har snakket mye sammen og han har hjelpet henne gjennom det, hun sliter ikke den dag idag han fikk henne over det.

Det er så viktig å komunisere å være kjærlige, det er ingen poeng i å irritere seg eller glefse, du ble ganske fort irritert over at hun ba deg gjenta svaret en gang, du virker veldig sensitiv og irritabel du også..

[sol87]

Jeg tror dere kommer veldig langt med god kommunikasjon. Det er viktig at hun har andre støttespillere enn deg også, når det blir ille for henne. Har hun en mor, far, besteforeldre, søsken eller noen venninner hun kan dele "sorgene" sine med? Når jeg får angst eller depresjoner prøver jeg å "fordele" byrden på flere personer, da det er for tungt for en person å bære.

[Gjest Lille-pus]

Kan det være at du gradvis har glidd over til å ikke bare være kjæreste. men nå også fungere som psykolog ?

Det er uhyggelig slitsomt når man er så nær og ikke har den faglige kompetansen.

Jeg vet ikke om det er mulig, men kunne psykologen hennes tatt en time med dere begge og hjulpet dere å sortere ut hva som er pyskologens bord og hva du som kjæreste kan og bør gjøre ?

Slik at du ikke går helt til grunne her.

Endret 11. januar 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Kanskje du kan spørre henne om du kan få bli med til psykologen en gang, og at dere kan snakke litt om hvordan du bør forholde deg til dette? Både hva du selv ønsker, og hva som kan gjøre ting bedre og verre for henne. Psykologen kan sikkert også informere litt om sykdommen hennes, slik at du skjønner litt mer. Det er mye innen psykisk sykdom som kan være vanskelig å forstå når man ikke har opplevd det selv, og psykologen kan kanskje forklare ting på enn bedre måte enn det hun klarer selv.

Anonym poster: 75692af20e65310bf5108f3b1952b1d4

[Gjest Gjest]

Støtter forslaget om at dere går sammen. Det finnes vel en egen variant av familieterapi/parterapi som er beregnet på dette.

[fitness_]

Send henne til legen slik at han/hun kan finne en psykiater til henne. Medisiner kan hjelpe mye, snakker av egen erfaring. Kan være fint å få en diagnose, om det er noe mer enn bare depresjoner.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i ett år og åtte måneder og jeg visste hun slet psykisk når jeg gikk inn i forholdet. Hun er til tider deprimert og sliter med selvbilde. Jeg har merket i det siste at dette og spesielt i periodene hvor hun er deprimert blir jeg mer og mer sliten og lettere irritabel. For noen uker siden mens hun var deprimert, var det noe hun spurte meg om, jeg svarte, hun hørte ikke og spurte igjen. Jeg svarte veldig surt tilbake og sa hun måtte lære seg å høre etter. Hun blir veldig emosjonell i disse periodene også, så hun begynte å gråte. Etter noen minutter gikk det opp for meg hva jeg hadde svart og gjort og jeg sa unnskyld og sa jeg hadde hatt en dårlig dag.

Hun har sagt til meg at hun setter stor pris på at jeg stiller opp i disse periodene og at hun skjønner at det kan være vanskelig til tider og at hun kanskje er litt kravstor i disse periodene. Hun sier til og med at hun håpet å kunne bli like sterk som meg en dag (psykisk). Jeg blir utrolig rørt når hun sier dette, men jeg har merket i det siste at jeg som sagt blir veldig sliten og irritabel i disse periodene. Jeg elsker henne og setter pris på henne, men så merker jeg at jeg blir mer og mer sliten og jeg vil på ingen måte svikte henne. Jeg vil fortsatt være kjæresten hennes, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal være det og samtidig ikke sltie ut meg selv.

Hun er forresten 22 år og jeg er 21. Jeg trenger virkelig noen råd.

Ser du for deg en lang framtid med denne jenta? Regn med at hun kommer til å svinge i oppturer og nedturer psykisk, og at dette ikke er siste gangen du må forholde deg til det.

Så om du ser for deg et varig forhold med henne, lær mest mulig om hva som feiler henne, og hvordan du kan støtte best mulig uten at du sliter deg helt ut.

Ser du at dette er et forhold med kort varighet, så gjør det heller slutt. Det vil slite for mye på deg selv til at det er verdt det om du ikke vil satse langvarig. Med kort varighet tenker jeg 2-4 år, f.eks-

Anonym poster: 71c5c5abeca7f4a0acccb7f789b4be79

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min hadde det slikt en periode. Da skrev jeg i ei dagbok også kunne han lese den senere. Se hvordan jeg hadde det.. Ting jeg ikke klarte å fortelle ellers. Det hjalp oss veldig!

Anonym poster: 6863d44e8c5a577e53c1b98781830008

[Clevion]

Eksen min sleit også psykisk, og det ente med tvangstanker og da gikk forholdet rett vest. Har i ettertid tenkt over at det kanskje var like greit.

[AnonymBruker]

Skulle trodd det var kjæresten min som skrev dette innlegget.

Anonym poster: def3f214acd3075d5c604234e7dda475