Enda en tråd om kjæreste som er usikker (?) på følelsene sine for meg

[Kala]

Jeg setter spm.tegn bak usikker fordi han foretrekker å si at han ikke er helt i kontakt med følelsene sine og er redd for å si noe han ikke kan stå for med tanke på hva han vil. Begge to har hver sine sett med utfordringer i tillegg til at vi bor på hver vår side av landet. Han mistet en av sine foreldre nå i høst. Jeg mistet et søsken til selvmord for litt over ett år siden. I tillegg er det andre utfordringer ifb. med etablering for begge to. Det var litt bakgrunnsinformasjon.

Vi har straks vært i lag i ett år, og sorgen pluss utfordringene har satt sine spor på forholdet vårt nå. Jeg har opplevd han som ekstra tilbaketrukket nå like før jula og under jula. Først bortforklarte jeg det med at han sørger, men distanseringen hans eskalerte mer og mer i romjula/over nyttår, og følelsen min om at noe er galt toppet seg på nyåret. Til slutt så måtte jeg stille han litt til veggs, og godtok ikke rutinesvaret hans om at alt er fint. Og da kom det. Han er usikker. Er ikke i kontakt med noen følelser. Han er ikke usikker på at det er meg han vil ha, det er meg han vil tilbringe fremtida si med, men likevel er han usikker på følelsene sine. Tilbake sitter jeg og er usikker og utrygg på hva som egentlig skjer. Jeg sitter med en nå-er-det-snart-slutt-følelse. Men føler også at han vil komme tilbake. Vi er fortsatt kjærester men han vil ha tid.

I tillegg til dette kom det fram at han synes det er vanskelig når vi ikke er enig. Jeg vil at alle skal ha det bra fikk jeg som svar når jeg forsøkte å få i gang en samtale. jeg opplever det som at han har litt urealistiske forventinger til forelskelsen og oss som par ved at han opplever det å snakke om vanskelig emner som en ulempe og noe negativt, noe som strider imot det å skulle ha det bra. Videre uffer han seg ikke over at han kjenner på den rosenrøde forelskelsen (hans egne ord), jeg stusser over dette med tanke på alt han har vært gjennom den siste tiden.

Jeg ser at det er veldig kaos i det jeg fremstiller her, det er vel for at jeg kjenner meg utrolig forvirret. Jeg har blitt usikker selv på forholdet, er det noe å satse videre på er noe jeg har tenkt de siste dagene. Jeg kom hjem på mandagen, forberedt på å gi han tid og avstand. Men hva skjer? Han sender meg meldinger med hjerter, kaller meg snuppa, og sier han savner meg. Jeg henger meg opp i at han ikke sier snuppa mi, også stusser jeg over at han i det hele tatt gir meg slik oppmerksomhet nå når han ville ha tid til å tenke.

Sånn, jeg håpte på å bli litt klarere med å skrive dette, men ser det bare er forvirringen min som har kommet til uttrykk. Beklager kaoset, men jeg lytter om du fikk noen tanker. Er det noe håp?